Katastrofen har rammet

Et fryktelig jordskjelv har rammet Nepal, med flere store etterskjelv. Tusenvis har mistet livet, titusener er skadet og store områder er fullstendig ødelagt. Det er klart vi mobiliserer og forsøker å gi en håndsrekning!
jordskjelv-nepalDenne mannen fikk hjelp og overlevde. Bildet er lånt fra NRK.

Send en SMS og gi noen kroner via en av disse eller let opp informasjon om andre måter å bidra på:

  • NØD til 2160 (SOS Barnebyer) 200 kroner
  • BARN til 2434 (Plan) 200 kroner
  • NEPAL 2272 (Røde Kors) 250 kroner

Alle monner drar!

Dør biene, dør vi

Dør biene, dør menneskene fire år senere

Albert Einstein

Bier og humler dør over hele verden. Det er stor bekymring blant birøktere og bønder om kjempereduksjoner i bibestandene. Det er ikke bare mangel på honning som blir konsekvensen om biene dør ut.

En mengde helt vanlige matvarer er avhengige av bier; epler, appelsiner, jordbær, løk, gulrøtter, nøtter, kaffebønner og solsikker, for å nevne noen. En tredel av alt vi spiser ville ikke blitt til om ikke biene spredte plantenes pollen. Bomull til garn, stoff og klær ville vært historie, det samme ville blomsterengene og orkideene og en rekke fugler og dyr.

humle
Min vakre humle som henger på badet på hytta

Hvorfor skjer det en sånn massedød? Mange teorier er fremmet – noen litt mer absurde enn andre, som at mobilstråling forstyrrer bienes velutviklede retningssans eller at det handler om et al-Qaida-angrep på amerikansk landbruk.  Kanskje er det mangel på biemat fordi stadig flere naturlige blomsterenger forsvinner, eller midd og infeksjoner som gjør biene syke. De siste årene har særlig sprøytemidler i landbruket fått skylda. Sprøytemiddelprodusentene avviser at det er en beviselig sammenheng. Men økologisk landbruk, der alle former for kjemiske sprøytemidler er forbudt, er bevis på at det går an å lage mat uten å bruke gift.

Hittil er Europa det eneste kontinentet som har forbudt giftstoffene i sprøytemidlene som antas å bidra til at millioner av bier dør.

I USA fraktes bier i store trailere over hele kontinentet i takt med de ulike vekstsesongene. På tre uker har biene gjort unna pollineringen av mandeltreblomstene i California, så pakkes de sammen i milliontall i kubene og er på veien flere dager i strekk for å rekke blomstringen av de neste frukttrærne, og slik fortsetter det over hele USA. I løpet av ett år kan biene reise 1.700 mil. Underveis dør millioner og nye dronningbier kjøpes på postordre fra Europa. I Kina er biene allerede forsvunnet flere steder og menneskene har tatt over pollineringsjobben. Utstyrt med små børster og pollen kjøpt på butikken befrukter de frukttrærne.

Trolig er det en cocktail av forklaringer som til sammen forstyrrer økosystemet og ødelegger for biene. Verdenssamfunnets håndtering av bieproblemet ligner reaksjonene på klimaendringene. Vi vet hvor det bærer og at det haster å gjøre noe med det, men de største og katastrofale konsekvensene ligger fram i tid og vi står tafatte uten å handle. I tillegg er årsakene sammensatte og komplekse. Det er jo alltids enklere å fortsette som før.

Kan vi gjøre noe selv? På samme måte som vi i det små bryr oss om klimaet, kan vi også bry oss om humler og bier. Jeg har tenkt å bidra med å plante så mange nyttige blomster som mulig rundt hytta og hjemme. Noen setter opp bikuber for å få bestander til å etablere seg – dette kan jeg ingenting om så det blir nok ikke et snarlig tiltak. Men jeg synes i grunnen vi skal ta dette på alvor. La humla – og biene – suse, liksom.

Lang vei til hytta

I natt gikk det ras på fylkesveien mellom Steinkjer og Namsos. Det blir dermed en heftig omvei hvis vi skal komme oss til hytta – vi må kjøre helt til Grong for å snu sør/vestover igjen. Raset har gått på FV 17 i Bangsundsvingene. Helt fra jeg var bittelita har jeg hatt den nesa som stikker ut i sjøen som landemerke – derfra er det ikke så langt igjen! Det bygges for tiden ny vei utenfor nesa, så landemerket mitt blir vel ikke synlig i fremtiden. Jeg håper likevel de fikser kjørevei snart. Én ting er oss hyttefolk, men det er mye pendling på dette strekket. Flaks at ingen er skadet, i alle fall.

ras-ved-nesa
Veien forsvinner

På tide å gi litt igjen

Det er ganske grusomt hvor ettertrykkelig tyfonen Haiyan har utradert og herjet enorme områder på Filippinene. Mer enn 10.000 mennesker er meldt omkommet, millioner er på flukt for å finne livsgrunnlag etter at hjemmene deres er borte og det ikke finnes verken mat, vann eller husly. Det er på tide å aktivere givergleden hos oss som har det trygt og mer enn godt. Jeg oppfordrer alle til å gi noen kroner til de mange som forsøker å hjelpe – det er ikke så mye annet vi kan gjøre.

Heldigvis dukker det også denne gangen opp små lysglimt i det aller mørkeste, solskinnshistorier som vi trenger så sårt når alt ser som verst ut. Den vesle babyjenta som ble født har blitt et symbol på nytt liv. Måtte moren klare å finne igjen familien sin …

mirakeljente
Vakker og frisk nyfødt baby midt i katastrofen (Bilde fra NRK)

Slik kan du hjelpe til:

Røde Kors

Har opprettet givertelefon 820 44 000, du kan gi via SMS ved å sende «HJELP» til 2272 eller gi direkte til kontonummer 82000610190.

Redd Barna

Har en generell giverkonto til sitt katastrofefond: Kontonummer: 8200 01 03000. De har også en gavetelefon: 820 44 144 (200 kr).

UNICEF

Kan støttes via SMS: Send «UNICEF» til 2160 (200 kr.). Givertelefonen har nummer 820 44 705 og kontonummer er 16440409400.

Prosjekt Filippinene

Har kontonummer: 39102261759

Streetlight

Har kontonummer 42023156606.

CARE

Støtte kan gis til kontonummer: 16441050082

Caritas Norge

Støtte kan gis til kontonummer: 82000193433.

Uvær og katastrofer

I Oklahoma har det vært tornadoherjing igjen. Ingen andre byer i USA har hatt flere tornadoer på visitt enn Oklahoma City. Denne gangen ble småbyen Moore, en av Oklahomas forsteder,  lagt i ruiner i løpet av bare 40 minutter av en dødelig tornado med nest høyeste styrkekategori. Store ødeleggelser, erklærte katastrofeområder og mange menneskeliv tapt. Det er ganske nifst å se hvordan vinden herjer så nådeløst. Vi kan vel saktens ha vind her hjemme også, men slike skypumper har vi dog ikke. Disse to hundene har tydeligvis klart seg. Vi får håpe eierne finner dem igjen raskt.

Hvor er eierne våre ...?
Hvor er eierne våre …?

Her hjemme kom vårflommen for fullt etter pinse, med kraftig nedbør over store deler av sørnorge. Landet er praktisk talt delt i to, med både stengte veier og jernbane.

Riksvei 3 gjennom Østerdalen er ikke veldig kjørbar
Riksvei 3 gjennom Østerdalen er ikke veldig kjørbar

Kvam i Gudbrandsdalen (800 innbyggere) har blitt ekstremt hardt rammet, som de også var for to år siden. Man skulle tro det gikk an å forberede seg bedre på flom og store vannmengder enn vind. Men det viser seg vel at naturens krefter overgår vår evne og fantasi for å hanskes med sånt.

En fattig trøst må være at det ikke har gått liv i årets flom, men skader og ødeleggelser på eiendommer, veier, hus og gods antas å komme opp i flere hundre millioner. Sånt tar det tid å rydde opp i.

Gratis samvittighet?

Hos antikvariatet Wangsmo i Trondheim kan man i disse dager fylle en bærepose med bøker helt gratis. De oppfordrer imidlertid de som benytter seg av tilbudet om å gi noen kroner til Unicef sitt arbeid med sultkatastroferammede på Afrikas horn. Jeg har ofte vært forundret over hvor billig det er å skaffe seg brukte bøker i antikvariater. Jeg burde stikke innom oftere. Ved å fylle posen med noen bøker som jeg har lyst å lese – og som jeg ellers måtte betalt for – følte jeg at jeg smekket flere fluer i samme smekken.

Gratis bøker – bedre samvittighet?

Jeg kan ikke noe for det – jeg lurer alltid på om mitt bidrag gjør noen nytte. Jeg overbeviser alltid meg selv om at det funker, at alle monner drar, alle bekker små… og så videre. For jeg har ikke samvittighet til å ikke gi noen kroner til katastrofer og formål som er livsviktige for de som er rammet, eller som kanskje kan bidra til en bedre fordeling av ressurser og goder i denne vår lille verden. Når blir samvittigheten god nok? Er det noen som merker forskjell hvis jeg slutter å bidra? Hvis du er glad i bøker, så kan jo dette være en måte også for deg til å gi litt samtidig som du får litt igjen.

Til ungdommen

Aldri har denne teksten gjort sterkere inntrykk på meg;

Kringsatt av Fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

Nordahl Grieg

Disorient express

En dag man ikke skjønner noe av. Lille Norge ble plutselig arena for sånt man bare leser om i krimbøker, eller sånt som skjer i store land og byer. Det er bare helt absurd, ufattelig, uvirkelig. Så utrolig mange liv tok brått slutt og så mange er skadet og sitter igjen med ubegripelig smerte. Jeg sitter langt unna, og kan ikke en gang begynne å fatte hvordan det oppleves for de som er nært. Her i lille Norge.

En tanke og noen kroner til Japan

Jeg visste ikke at det skulle være bloggestille (Bloggers Day Of Silence) i går, men jeg vil uansett gi min lille støtteerklæring til de trippelkatastroferammede i Japan. Jeg oppfordrer også alle til å ringe 820 44 000 som er Røde Kors sin givertelefon. Da gir du 200 kroner, og det kan vel du også unnvære?

En ubegripelig krise har rammet Japan – vi kan vel hjelpe litt?

Skyer til besvær

Olav er ikke så ofte på reisefot, men i dag skulle han fly til Oslo. Det ble det jammen ikke noe av, etter at all flytrafikk i hele landet ble stanset på grunn av askeskyen etter vulkanutbrudd på Island. Det er ikke småtteri, egentlig. Moder Jord viser tenner, liksom. Tro om det store utbruddet kommer?

Kart som viser spredning av aske fra vulkanen det kommende døgnet

Som om ikke denne skyen var nok – i ettermiddag begynte det å snø. Nå tror jeg ikke på at det blir særlig mye av dette snøfallet, men det hadde vært triveligere med sol og varme når vi har passert første sommerdag. Men i morgen starter helgen, og det blir hyttetur. Og siden jeg er så heldig å ha Olav hjemme i stedet for borte, så kan jeg jo sveve på rosa skyer 🙂