… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Lukas har fått sansen for alle godsakene som følger med julen. Han er helt tussete etter pepperkake. Og krumkake. Det er faktisk ikke så ofte han tigger, men når en skål med pepperkaker er innen lukteavstand er han aldeles sprø – klatrer og roper for å få en smak. Jeg må skynde meg å si at han ikke får særlig mye, men du og du så godt er er med noen smuler…
Vi har en slags ikke julegave-pakt mellom oss voksne. Derfor var det litt ekstra overraskelse når pappa dukket opp med en reisegrammofon som gave nå rett før jul. En riktig staselig sveivegrammofon i koffert, av merke Columbia (trolig fra ca. 1930). Her snakker vi avansert walkman, altså! Det er ekstra stifter med, og det er plass til å legge et utvalg plater inni lokket på kofferten. Dermed kan vi lett ta med favorittmusikken på tur, tenk det 🙂
For en stund siden fikk vi også en koffert med plater, sånn at vi nå kan spille både Evert Taube, Louis Armstrong og Margareta Kjellberg (Turalleri, du vet…) både hjemme og på utflukt. Supermorsomt. Hva skal man med iPod og mp3-spillere, sier nå jeg.
Pappa har en anselig mengde musikkmaskiner, nå er han i ferd med å redusere mengden ved salg – og altså gaver til oss heldige. Det er stas når alt er så godt restaurert og vedlikeholdt at det kan brukes, ikke bare være til pynt (eller samle støv). Jeg håper det som selges blir skikkelig verdsatt der det kommer! Forresten, når det gjelder bærbar musikk så er den lille Colibri kanskje enda mer walkman enn denne reisegrammofonen. Ta en titt på bildene, det er mange godbiter der.
Vi stappet unger, besteforeldre, bikkje og kjølebag i bilen, og satte snuten mot Söta Brors rike. Denne helgen har vi besøkt Uninetthytta i Åre og kombinert med shopping av fläsk, knask og läsk. Masse snavvel og mat, godt fra Systemet og mye sjokolade, for å være litt mer spesifikk. Og så enda litt til.
Det var helt greit å besøke hytta selv utenfor skisesongen. Vi tok en tur til svømmeanlegget på Holiday Club, ganske okei å få bade men ingen ble spesielt imponert av fasilitetene der. Dyrt var det også – vi satser på Pirbadet her hjemme for fremtiden tenker jeg. Men å slappe av sammen på et helt annet sted enn hjemme har vært deilig terapi.
Mamma og pappa dro hjem på lørdag formiddag, mens vi inntok bassenget. Lukas har fått løpe masse, men hadde litt trøbbel med å finne seg til rette. Guttene har fått velfortjente belønninger i form av mer ja enn nei, for godt jobba på skolen og hjemme. Det mangler vanligvis ikke ønsker, og her i Utlandet fant de ett og annet det var verdt å ha med hjem, syntes de.
Tre netter borte var minst én for mye for min del, hjemlengselen meldte seg kjappere enn jeg trodde. Ikke minst savnet jeg senga mi. Men vi er likevel enige om at det var en fin tur, og Åre skal ikke se helt bort fra nye besøk!
Været var fabelaktig, spesielt på lørdag. Vi spaserte en tur på stranden (Lukas og jeg) mens gutta var på polkagris- og energidrikkshopping. Fire-fem plussgrader og regn var ypperlig til hjemturen på søndag, da slapp vi i alle fall glatte veier.
Lille prinsesse Ida Sofie fikk tilbringe en hel søndag sammen med oss i nydelig vær. Mens vi ventet på at hun skulle bli hentet av mamman sin fant vi masse moro på lekeplassen og i hagen. En skikkelig solstråle i skikkelig solskinn 🙂
Besøket i helga ble avsluttet litt annerledes enn planlagt. Fredrik har vært syk noen dager, og i løpet av lørdagen ble han stadig dårligere. Vi kjørte derfor en tur på legevakten på søndag, med innleggelse på sykehuset som resultat. Fredrik har lungebetennelse, og er i såpass dårlig form at det var best å få ham inn for både medisinering og observasjon. Når mammaomsorgen ikke strekker til, så er St. Olavs antagelig det beste stedet å være. Nå får vi bare vente på at han blir bra! Det får ikke hjelpe at Fredrik er en voksen mann, han er gutten til mamman sin likevel!
Det ble litt tomt og stille da Ida dro denne gangen også, for jammen har vi kosa oss masse. Både onkler og tante, oa og offa, bestefar og bestemor gleder seg til mere besøk.
Husker du knipsekassene? Nå kan du spille på nett og oppleve gleden igjen! (Det er ganske lett å bli småhekta her, gitt!)
I kjelleren på Utsikten er det en sånn knipsekasse, som i gamle dager fantes over alt – på butikker, kafeer og ikke minst på ferger. Jeg husker godt lykkefølelsen da jeg fikk noen kroner å spille for. Jeg husker hvor sikker jeg var på å treffe sjutallet (eller titallet) hver gang. Og jeg husker skuffelsen da jeg som regel tapte alt. Men nå kan vi spille og spille og spille, vi kan til og med justere hvor lett eller vanskelig det skal være å vinne! (Det visste vi ikke noe om den gangen…)
Vi blir nok ikke verken rikere eller fattigere av akkurat denne spillingen. En bolle fylt med kronestykker av eldre årgang er alt som omsettes. Men moro er det! Og det er selvsagt pappa som har stått for denne ervervelsen også 🙂
Noen ting er med på å skape minner, de lager en fornemmelse av hva et sted er, bilder eller rammer som bidrar til selve opplevelsen av denne plassen. Pappa er en skikkelig Askeladd når det gjelder å plukke opp og bruke saker han finner – særlig i sjøen eller i fjæra. På havna henger mye av dette ute året rundt. Her er et lite knippe bilder som til sammen er en smak av Vikan for meg – siden det ikke ble noen hyttetur denne helgen:
Det var mye aktivitet på Vikan i helga. Pappa og Olav fikk ommøblert de gamle utriggerne og satt på plass den siste, nyinnkjøpte. Selv den korte slepeturen fra kaia til flytebrygga var litt av et skue, vi kan bare forestille oss turen fra Namsos til Vikan som gikk i omtrent 3 knops fart. Men nå er alt på plass!
I helga har det vært et fantastisk vær på hytta. Vi har gjort så masse, jeg må nesten bare porsjonere og fordele inntrykkene i dagene som kommer. Lørdagskvelden inviterte pappa på båttur og sildefiske. Og siden vi ønsker oss sild til jul, så var vi gjerne med på det. Turen ble kjempefin den, men sildefangsten var dårlig – to små sild ble med hjem. Havets sølv ville rett og slett ikke dukke opp. Vi gir oss ikke så lett, en runde hekling blir det sikkert senere i høst. Sånn at det blir orntli’ jul, liksom.
Hvis noe kan fjernstyres, så er det som magneter på gutter. Det er i alle fall min erfaring. For mange, mange år siden bygde pappa en båt, og her om dagen var det finfine forhold for å kjøre den på sjøen – blikkstille som det var i lang tid. De yngste guttene var ikke sene om å komme seg ned på brygga for å se på. En stilig liten yacht, ute på den store sjøen. Spennende.
… for en fin dag dette har vært! Akkurat passe varmt og solfylt, og en hel masse aktivitet både ute og inne.
Margrete kom på tidenes korteste hyttetur, men i løpet av den timen hun var her rakk hun både å være med på et fartsfylt bad fra kaia, og en velsmakende uermiddag. Bestefar stilte med nyfisket, bein- og skinnfri filet, håndbåren fra båten til steikepanna. Namnam – og tusen takk for mat!
Olav og gutta har vært mye på sjøen i dag, både Rappen, River’n og Lille Grå har fått kjørt seg opptil flere turer. Det har blitt tid til litt maling og litt planting, og veldig mye tid til en hund som er tilbake i superform! Jeg har supplert bokbeholdningen etter en bytur, og koser meg i roligheten med godt lesestoff. Jeg ønsker alle en fin sommerhelg – ta vare på tiden!