Jeg har så smått kommet i gang med å strikke lapper til Ull & omtanke-prosjektet. Dette går kort og godt ut på å bidra med små strikkelapper som sys sammen til vakre pledd. Pleddene sendes til noen som trenger ekstra omtanke i en vanskelig tid når de gjennomgår tøff behandling mot kreft. Bildene under er lånt fra Oslo-gruppa
Prosjektet startet i Fredrikstad i 2012. Etter den tid har det kommet til lokale prosjekter i omtrent hele landet, organisert som grupper på Facebook. Søk etter ull & omtanke og hiv deg med på en lokal gruppe!
Selv har jeg forsøkt å engasjere mine strikkende kollegaer og har en boks stående på jobb der man kan legge lapper som er ferdige. I mars skal jeg være med på strikketreff, der en del av overskuddet går nettopp til dette prosjektet, i tillegg til Kreftforeningen. Dit blir alle lappene fra jobb-boksen med, og jeg tenker også det blir strikket mange nye lapper den helgen.
Tag: strikking
Vi venter på prins(ess)en!
Tenk, en ny liten verdensborger er på vei inn i familien. Fredrik og Ingrid venter barn i juni, Ida Sofie blir storesøster og jeg blir bestemor en gang til. ♥
Det hvite teppet jeg strikket skal babyen få – kanskje blir det flere små strikkeprosjekter fremover også.
Garn fra Amerika
Når jeg faller for noe så er det ikke håp for meg. Sånn er det bare. Og jeg falt for garnet som heter All American Sport Weight Rambouillet, 100% ren ull, spunnet og håndfarget i Maine, USA. Dette måtte jeg bare ha!
Håndfargingen gjør hvert enkelt parti helt unikt, se bare på den herlige orange Poppy her! Fargespillet i garnet fant jeg ikke maken til hos noen andre i nære nettbutikker, så jeg endte med å bestille garnet fra Swans Island Company – et lite foretak som setter kvaliteten i høysetet for sine organiske produkter. Med personlig og rask service fra andre siden av dammen er jeg lett å få som lojal kunde! Nå skal jeg strikke en ny genser med dette garnet, en genser jeg håper skal bli en fin vår-favoritt. Venter veldig på pakke, kjenner jeg!
Et lite prinse(sse)teppe
Jeg har strikket et babyteppe, faktisk det første jeg noen gang har laget.
Inspirasjonen kom fra det danske kronprinsparets svøp rundt tvillingene:
Surpompen
Kritiker i Morgenbladet Espen Søbye publiserte for en tid siden sin kritikk av strikkefenomenet som vi er så heldige å være en del av, i form av anmeldelse av et utvalg strikkebøker som er i handelen. Han mener at bøkene bidrar til å undertrykke kvinner, opprettholde et gammeldags kvinnesyn og at bøkene som hevder å gjøre kvinnene kreative, tvert imot gjør det stikk motsatte:
“Det er pussig – for hvor kreativt er det å følge en detaljert oppskrift? Det krever utvilsomt nøyaktighet og tålmodighet, men ligner det ikke mer på underkastelse og lydighet enn selvstendighet?”
TV2 skriver: Han mener at bøkene fremstiller kvinner som individer som «…liker å pynte seg og kle ut ungene».
“Barna blir nesten betraktet som dukker i disse bøkene. De fremstiller også strikkingen som noe naturlig og som kvinner har lært av sine mødre og bestemødre. De skaper et romantisk kvinnefellesskap som ikke finnes og som er undertrykkende”
Mange av mine med-bloggere og med-strikkere har tatt opp tråden (haha!) og kommentert utspillene hans, for eksempel amylin og hobbyugla. Og både VG (Strikking og dumskap) og Dagbladet (Tourettes og en vrang) har sine gode kronikker om temaet.
Hva skal man si …? Jeg klarer ikke å reagere på annen måte enn med et helhjertet sukk og med å tenke stakkars fyr, så lite du forstår av den kreativiteten, delingskulturen og skapergleden vi strikkere gleder oss over hver eneste dag. Stakkars surpompen!
Islandsk fargefest
Jeg strikket ferdig en islandsgenser i romjula, og den forsvant ut døra så snart Margrete fikk prøve den på seg. Dermed måtte jeg jo bare lage meg en ny.
Denne gangen strikker jeg den samme originale som for noen år siden, men med litt utradisjonell fargebruk. Jeg har også snudd oppskrifta på hodet og strikker ovenfra og ned – fordi det er mye lettere å tilpasse størrelse på den måten, og fordi det blir så uendelig mye mindre montering. Og så får jeg strikke mønsteret først og det mer kjedelige ensfargede til slutt …
Det hjalp selvsagt litt at det var salg på garn også denne uka da 😀
Margrete sin skjærgårdsgenser
Jeg syns pia mi kledde fargene så godt at jeg må vise frem skjærgårdshøstgenseren en gang til. Den knæsje anorakken hennes passet også glimrende attåt, kjenner jeg er litt misunnelig faktisk … 😉
Treets År – sist i strikkingens år
Treets år – fra boken Islandsk Strikk – ble den aller siste genseren jeg laget i fjor (med siste finish i dag). Garnet er kjempetjukt og jeg måtte helt opp i pinne 8 for å få riktig strikkefasthet. Dermed gikk det ganske raskt unna og jeg kan ta genseren i bruk. I alle fall er planen å bruke den når jeg skal besøke Svalbard igjen!
Jeg har aldri produsert mer strikketøy enn i 2015, så jeg tror jeg like godt kan kalle det strikkingens år. Jeg startet med den første skjærgårdsgenseren i januar og har nå strikket ti stykker av den. Foruten modellstrikking har jeg blant annet strikket:
- Loppa (til Janicke)
- Molly (til meg selv)
- Fana (til søster)
- Vikingjakke (til Olav)
- Marygenser (til meg selv)
- Vikingjakke (til Torbjørn)
- Ungdomsgenser (til Mari)
- Retrogenser (til pappa)
- Retrogenser (til Fredrik)
- Islender (til Mathias)
- Fanajakke (til Margrete)
- Bøvertun (til meg selv)
I tillegg har det blitt ganske mange luer, sjal, votter, kluter, dokkeklær og sokker. Det meste er å finne på Ravelry. Alt i alt må jeg vel si at det har vært ganske grei bruk av fritid og en brukbar fordeling til venner og familie – selv om noen gjenstår og ikke har fått noe særlig ennå. Nytt år – nye sjanser! Godt nyttår til alle mine kjente og kjære ♥
En slags Bøvertun
Jeg hadde så mye naturhvit Ask liggende, og noen nøster rød merinoull. Dermed tenkte jeg at det var på tide å få en Bøvertun på pinnene. Som tenkt, så gjort. Men det ble selvsagt for lite hvitt garn, og jeg måtte vente en lang og smertefull uke før nytt garn var i hus (hvordan var det nå med dette å bruke opp restegarn …?) For å bruke litt ekstra av det røde laget jeg en tilleggsbord nederst på bol og ermer, det ble ikke så verst det?
Jeg synes knappene er SÅÅÅ fine, og ble jammen ganske fornøyd med jakka også! Og det ble faktisk ikke så mye restegarn – bare litt til nye dokkeklær til Tjorven 😉
Skjærgårdshøst
Min tiende skjærgårdsgenser er til Margrete, hun valgte fargene messinggul, cognac og mosegrønn og dermed litt høstlig tema. Fargene er kjempegode, gleder meg til å overrekke denne også 🙂
