… om familie, jobb, fritid og livet generelt
… i livet sitt. Og heldige meg – jeg har TO! Denne helgen møttes de for første gang, vi hadde nemlig Vikanfestival på lørdag og hytta full av glade, gode venner. Det var særdeles fullklaff med været. Vi satt ute til sensommernatta ble svart under fullmånen. Nye hunder møtte gamle, nygamle og gammelnye venner og familie hadde en super kveld, natt og dagen derpå. Det er jammen en rikdom å ha venner som dere!
Sånn egentlig? Når vi spør noen om dette – vil vi egentlig vite svaret? Svarer vi ikke som regel “bra” og går videre? Eller forventer dette svaret fra andre?
Jeg tror de fleste har en medaljebakside, ett og annet som ikke er så bra som en skinnende fasade eller et glitrende ytre viser. Kanskje det er disse egentlighetene som gjør at vi trenger venner. Og en fantastisk familie. Venner og familie gir mening og støtte gjennom alle store og små slag. Det er et kjempeprivilegium å få støtte når det butter i mot. Jeg er kjempeheldig som har denne tryggheten. Jeg opplever både riper i lakken, skjeletter i skap og skjær i sjøen. Men jeg er ikke flink til å ta frem disse tingene når noen spør hvordan jeg har det. Så er det kanskje heller ikke så mange som spør hvordan jeg har det sånn egentlig. Da er det jammen godt å vite at de som betyr noe både vet, forstår og er der. Dette er årets takk til dere som betyr mest.
Vennskap er som en kopp sjokolade, den gjør deg varm tvers igjennom.Ukjent
En familie som holder sammen, er uovervinnelig.Bjørnstjerne Bjørnson
Jeg hadde en lærerinne på skolen en gang som jeg ikke skal si noe særlig om, fordi jeg ikke har mye positivt å si om henne. Men hun lærte meg Arnulf Øverlands En Hustavle, og den har sittet spikret i alle år etterpå. Og det er jo ingen dum lærdom å ha med seg, sånn generelt.
I dag har Trine bursdag, gratulerer så masse med dagen! I helga ble jeg ferdig med anorakken jeg har sydd til henne, og det var kjempemorsomt at hun ble så glad for den. Den har sine skavanker med feil, skjevheter og mangler. Men den er i alle fall sydd med omtanke og gitt bort med glede, og jeg gjentar gjerne bedriften når den (forhåpentligvis) blir utslitt.
Det er sant at det er en sann glede å gjøre andre glade. Det er bare blitt så forferdelig vanskelig. Alle har alt. Eller de har ønsker som min økonomi eller tid ikke kan etterkomme. Så når jeg hører “sånn ønsker jeg meg” og vet at jeg kan gjøre noe med det, da er det godt å kunne slå til. Det var nemlig det Trine og søster sa en gang sist vinter, og nå har begge fått anorakker av meg. Artig, synes jeg.
En Hustavle
Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Den at det var forsent
da du skjønte dette.Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav å klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage.Arnulf Øverland, 1929
Neste år skal jeg sy mer. For eksempel en ny anorakk til meg selv. Den jeg har nå er nesten ikke lenger brukbar, men jeg har sydd på nye mansjetter på ermene, det hjelper nok en stund.
Det er sannelig mye som er fint om høsten også. Ikke minst når været er greit og man kan være der man helst vil være. Her er et knippe gleder fra denne høstdagen på hytta:
Selv om det er fryktelig dårlig soppår i år, så finnes det kantareller. Vi plukket en liten kurvfull som er renset, forvellet og puttet i fryseren til litt snaskens en gang utpå vinteren.
Bedre sent enn aldri; ringblomstene kommer nå for fullt – de stammer fra frøene jeg sådde tidlig i sommer, de som var gått ut på dato. Det blir i alle fall fargerik avslutning på sommeren her.
Vi har hele fire epler på treet vårt. Vi vurderte å bake eplekake i dag og bruke dem på den. Men etter litt vurdering har vi bestemt at de får henge en uke til. Kanskje de blir litt større, og så kan vi huske på krem(fløte) til neste hyttetur. Eplekake med krem er nammis! Vi hadde heldigvis en prinsessekake i fryseren (takk svigermor!) som ble kaffekos da vi fikk besøk av Trine – veldig trivelig.
Nå blir det snart hjemmelaget (hyttelaget, kanskje?) pizza i all enkelhet. Jeg ønsker alle en finfin lørdagskveld.
Jeg synes den ble ganske snasen i bokhylla. Men oppdaget etter hjemkomst at vi ikke har fått med støttenner! Nå er martnan slutt, og selgerne har reist videre… Jeg jobber med saken, for støttenner skal jo en stolt afrikansk elefant ha – selv om han står i bokhylla mi.
Jeg synes det er litt trivelig å tenke på at tvillingelefanten befinner seg i Trines bokhylle. Vi er litt tvillinger vi også 🙂
Solskinnet og varmen har sluppet taket i trønderfylkene. Men det skulle bare en martna til for å få glade farger i regn her i Namsos. Jeg har aldri vært på Namsosmartna’n før. Nå er jeg ingen ivrig martnagjenger sånn ellers heller. Men fordi jeg har forelsket meg i Arnold, og fordi det passet sånn, så tok vi turen denne gangen.
Jeg kjøpte selvfølgelig Arnoldpølse, og i tillegg delte Trine og jeg et bokstøtte-par (håndlaget utskårne elefanter), jeg kjøpte lakris og en albuestøtte som jeg tror passer meg litt bedre enn den jeg har fra før.
Ungene kjørte karuseller på tivoli, så vi ruslet en tur bort på Lysstøperiet for å komme unna lyder og folk, og for å ta en kopp kaffe. Der var det utrolig mye fint, jeg kjøpte et kjempelys – jeg kunne nok kjøpt mye, mye mer. Har du mulighet, så stikk innom der!
Ta me’ bøtt, sa Trine. Kor stor? spurte jeg. Den størsta du har, var svaret. Hun annonserte mye bringebær i hagen. Og det var ingen overdrivelse. Jeg hadde med store bøtter, og de ble nesten fylt opp – uten å komprimere. Vi endte opp med ca ti liter bær til slutt. Nå er det blitt til nesten sju liter ferdig syltetøy, og både fryseren her på hytta og hjemme skal få sin andel. Nam-nam, gleder meg til smaken av sensommer i lang tid fremover! Og tusen takk, Trine.
En effektiv helg på hytta, må jeg si. Olav monterte skap på soverommet vårt og hyller på rommene til tvillingene. Endelig kan vi legge på plass ting som hittil har ligget i kriker og kroker på soveromsgulvene. Det ble også snekret litt utendørs, nå er panelet oppunder rafta ferdig på verandasiden, venter bare på maling.
Jeg fikk sydd ferdig den første anorakken i dag. Jeg måtte gi opp å finne de knappene jeg ønsket, så det ble jeansknapper i stedet. Da trengte jeg knappehull, og det oppdraget fikk mamma – maskinen min syr ikke pent nok. Nå håper jeg bare anorakken faller i smak, og så skal jeg hive meg over #2.
Helgen ble ellers preget av besøk hit og dit; mamma og pappa hadde besøk av Guri (mammas barndomsvenninne) og Bjørn, alltid trivelig å se dem igjen. Vi fikk besøk av lille Ida Sofie både fredag og lørdag, så koselig atte. Søndagen stakk vi innom Trine & Tor med sei og vi fikk et par kilo jordbær i bytte. Det må kalles gullkantet avtale; ikke har jeg fisket fisken, og ikke måtte jeg plukke bær! Men jeg har laget syltetøy av dem, og det ble snadderkveldsmat med nystekte rundstykker attåt.
Nå har vi vært på hytta i én uke, og det har vært full fart og vel så det hele tiden. Masse besøk, masse gjøremål og ikke minst gjennomføring av årets Vikanfestival. I ettermiddag reiste Johnny, Katrine, Margrete, Sivert, Trine, Tor og Peder etter å ha vært her i helga sammen med oss. Vi har ryddet bort langbord og tomgods, matrester og sengetøy. Og så ble det så utrolig stille. Tvillingene er ute og kjører båt, Lukas puster ut etter å ha hengt etter elskerinna si kontinuerlig et helt døgn. Jeg har bladd gjennom bilder og koser meg med å kjenne at det er godt med ferie!
Vikanfestivalen var særdeles vellykket og trivelig, 28 gjester og to hunder strikoste seg i det nydelige været, med god mat og en drøss med mimring.
Været skiftet en gang i natt, nå er det bare 15 grader og litt regn innimellom. Da er det faktisk ikke så verst å sige ned i sofaen og bare gjøre ingenting. Det skal jeg fortsette med omtrent resten av dagen.
Tenk at det endelig ble både oppholdvær og sol! St. Hansaften (eller Jonsok) ble behørig feiret med bål i fjæra og trivelig selskap av Trine, Tor og Peder, mamma og pappa. Soffi og Lukas hadde en herlig stund i sjøkanten. Det vanket sotpølser og noe godt i glasset for de som ikke skulle kjøre bil. Men ikke alle har ferie, så det ble en rimelig tidlig avslutning på kvelden. Tør vi håpe at sommeren er i anmarsj likevel, selv om vi har passert solsnu?
