… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Grundig inspirert av strikkevenner kastet jeg meg ut i sommerstrikk av lapper. Fint med smått strikketøy i sommervarmen, og en super måte å få brukt små garnrester, tenkte jeg. Og ikke ante jeg at det skulle bli så artig å strikke samme mønster omatt og omattatt, men det var det! Nå er (et lite) teppe ferdig, og jeg tror sannelig det blir ett til etter hvert.
Per Spook-genseren hadde jo alle – også jeg. Jeg strikket den i bondeblått og hvitt det året oppskriften ble utgitt (1981), og brukte den masse! Hva som egentlig ble skjebnen til den genseren husker jeg faktisk ikke. Men jeg har en liten mistanke om at den kan ha blitt offer for ungdommelig vaskemaskin-overmot og krympet til gryteklutstørrelse …
I år fyller Per Spook 80 år – gratulerer med jubileum! – og i viraken med feiring blir naturlig nok også denne svært populære genseren trukket frem igjen. Jeg synes dette er superkoselig strikking, og er igrunnen spent på om jeg vil synes det er like stas å bruke denne, trettiåtte kilo år etter den forrige.
Jeg har strikket i finull (overrasket?) og årets utgave er litt mindre kompakt enn den fra åttitallet. For å få fornuftig strikkefasthet har jeg også gått opp i pinnestørrelse, i tillegg til at jeg har justert masketallet litt likevel. Livmålet er heller ikke hva det en gang var … *sukk*!
Mansjettvotter uten mansjett (jeg synes igrunnen den mansjetten er litt i veien) etter Solveig Marstad, fra Selbuvotter-boka. Enkle votter der framsida har to sjennros med gren og tell, kanskje det mest typiske (kjente) selburosemønsteret av alle. Jeg tilpasset tommelen litt for å unngå at den ble for trang.
Disse vottene er også vasket og blokket, og får ligge litt på lur til noen trenger en gave eller jeg blir kald på fingrene.
Jeg har fått skikkelig vottedilla, nå er det bare å innse det. Selbuvotter av Anne Bårdsgård er en skikkelig skatt for inspirasjon og muligheter til å koble sammen gamle og nye mønstre. Siste par ut er Hilmar Kulsets votter, der jeg beholdt både rosa og grepet, men bytta mønster på tommel og strikket en enkel ribbemansjett.
Jeg ble faktisk ganske fornøyd, vottene har fin passform og jeg har fått brukt enda en dose restegarn. De flotte votteblokkerne gjorde også nytte for seg – syns liksom de måtte frem til så staselige tynnvotta.
Her er link til Ravelry 
Jeg sa jeg skulle slutte å strikke votter, men det viste seg å være løgn. Jeg har igrunnen fortsatt vottedilla, samtidig med et forsett om å bruke opp smårester av lagergarn.
Så dermed ble det enda et par. Disse er en negativ variant av vottene som forsvant, som jeg liker veldig godt passformen på. Og tro det eller ei; de er allerede tatt i bruk, for nå er det kaldt!
Før påske ble jeg fristet av Hanne til å være med på samstrikk/påskemysterium av et par votter. Fordi jeg fortsatt har nokså mye lagergarn og fordi votter er fin mellomstrikk, så heiv jeg meg på.
Jeg må innrømme at jeg ble litt lang i maska da jeg oppdaget at vottene hadde religiøse symboler i oppskriften, jeg valgte å strikke alternativet uten disse. Det er også et slags kors i selve rosa og oppskriftsmakeren har kalt dem “Korsrose” etter publisering. Jaja, jeg har hvertfall fullført et par brukbare votter, for oppskrifta var okei selv om jeg ikke ble veldig begeistret for mønsteret.
Neste votteprosjekt får bli fra Selbuvotteboka til Anne Bårdsgård, der er jeg mer hjemme.
Dette var en jakke jeg falt for med det samme jeg så den. Og da vet vi jo hvordan det går – den bare må på pinnene …
Jeg har holdt på med den en stund, den var blant annet med både til Ljubljana og til Solfang på påskeferie. Første versjon ble (som sedvanlig) rekt opp fordi jeg ikke fant riktig strikkefasthet og pinnestørrelse. Men take #2 ble veldig bra. Jeg tror ikke jeg har helt kontroll på masketall og sånt, men jeg fikk det til å gå ihop med mønsterrapporten, og da var jeg fornøyd.
For å gjøre denne litt mer til min, så strikket jeg mønsteret også på det ene ermet, syns igrunnen det ble litt artig.
Nå skal det sannelig bli fart og moro på den gamle rokken som jeg har arvet – den har stått på Utsikten siden forrige eier, og er både velbrukt og noe sliten. Men fin, det er den. Og etter litt småreparasjoner skal den komme i gang etter omtrent 40 års stillstand.
Jeg har en veldig søt nabo med en nydelig samojed, og de forsyner meg med den deiligste ull. Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å spinne.
Kardene skal få kjørt seg de også; disse har Bestemor rosemalt. Ny rapport kommer når jeg har testa teknikken.
Det er alltid inspirerende å bla i bøker med Selbuvotter. Som vårens siste vottepar valgte jeg disse:
Denne gangen kom inspirasjonen fra boka Selbuvotten av Terri Shea. Den er ikke på langt nær like innholdsrik som Anne Bårdsgård sin bok Selbuvotter, men artig med noen annerledes idéer.
Også denne gangen opplever jeg at vottene blir ganske svære, både i lengde og bredde. Jeg kan sikkert fikse på det til neste gang med å gå ned en pinnestørrelse eller to. Og forsøke lett toving. Syns vottene ble fine da. Ligger i gavekassen de også.
En uke ferie med skitvær ga mye strikketid. I tillegg til en Oslolue fikk jeg ferdig hele fire par votter i Grove-mønsteret (med litt modifikasjon i mansjetten). Det minker sakte i garnlageret, men det minker hvertfall. Håper noen har lyst på nye votter 🙂