Travle tider

En sjelden kveld nå for tiden – jeg er hjemme til en forandring. Selv om jeg ikke var hjemme før i åttetiden, etter noen ekstra ærend før kommende helg. Allikevel – tidsnok til å se en film, se ungene før de legger seg, gå gjennom stua mens det er lys på i stedet for  å snuble gjennom til soverommet i mørke og stillhet. Det er faktisk ganske trist å snike seg rundt i huset alene og prøve å ikke vekke de som sover.

Den siste uken har vært ekstraordinært travel; en rask oppsummering

  • legetime
  • reist til Åndalsnes
  • for lite søvn gjennom hele helgen
  • laget en bursdagsgave
  • sendt guttene på bursdagsselskap
  • volleyballtrening
  • jobbet sent (skikkelig sent)
  • en dag alene på jobb (som betyr litt mer å gjøre enn vanlig)
  • volleballkamper (en som dommer, en spilt)
  • optikertime
  • kontaktmøte med tvillingenes lærer
  • forberedelse til nok en Utopia-helg
  • og litt til

Her er et bilde fra den lange jobbekvelden, kanskje ikke så rart at rygg og rumpe verket de påfølgende dagene.

Jobb i Blåsalen

Disse tingene er bare det som er ekstra. I tillegg har jeg fortsatt alt det vanlige. I morgen møtes hele kommunikasjonsetaten i Trondheim for en arbeidshelg. Dette skal være treningsleir for journalister, fotografer og de andre jeg har engasjert for å lage den aller beste presentasjonen av Utopia for verden utenfor. Det er vel forståelig at jeg gleder meg til å bli ferdig med denne opplæringen på lørdag og søndag, og deretter surfe gjennom en amputert arbeidsuke. For neste helg er det langhelg, med 1. mai som en svært velkommen ekstra fridag.  Yippee-ki-yay!

Back in business

Nå er det tilbake til jobb igjen. Ti dager fri har bare forsvunnet, selv om jeg føler vi har hatt en lang ferie. Noen dager har vært late, andre ganske travle. Og jeg fikk fullført mange av de tingene jeg hadde håpet å rekke i påsken. Dagene på hytta var effektive og fine, jeg er så fornøyd med alt vi fikk gjort der. Noen dager hjemme har også vært bra, selv om alle planene for rydding og fiksing i hagen eller å male huset ikke har blitt noe av ennå. Men våren er her, og fortsatt blir det mange hjemmedager.

Mamma er fortsatt på sykehuset. I dag var testresultatene litt bedre og hun får kanskje reise hjem snart. Kanskje vi kan fullføre påskereisen sammen hvis hun er i form til litt tankevirksomhet.

Vi dro på treningsstudio med ungene i dag, på jobben til Olav. Jeg savner trening og å spille volleyball hver gang jeg har ferie, så en time der var kjempebra. Og denne uken blir det i alle fall to ballkvelder, med kamp på onsdag.

Sondre sjekker om musklene blir større

I morgen er det arbeidsdag og jeg lurer på om jeg greier å stå opp i tide. Det aller første jeg håndterer perfekt i ferier er å være oppe for sent om kvelden og å sove som en baby utover morgenen. Men det er vel ingen nåde. Jeg må bare opp. Og jobb er jo også morsomt!

Virtually anything

I går og i dag har vi arrangert et virtualiseringsseminar på jobb, for universitets- og høgskolesektoren. “Vi” er et sentralt prosjekt i UNINETT der jeg har en (liten) rolle. Vi kjører en mengde virtualisering her på huset også, det er mest der jeg har mine operative gjøremål. På seminaret holdt jeg to presentasjoner og noen demonstrasjoner. Jeg er helt lammet hver gang jeg er nødt til å snakke foran mange mennesker, selv om jeg kjenner dem. Og de fleste her kjente jeg ikke i det hele tatt før seminaret startet. Heldigvis gikk det ganske bra, publikum virket fornøyd og jeg er ganske trygg på at jeg besvarte spørsmålene fra salen rimelig greit. Jeg er ikke så lite stolt av meg selv for å ha gjennomført dette til tross for nervene. Nå kan jeg lene meg tilbake og håpe på positive tilbakemeldinger. Jeg må legge til at mine kollegaer og de andre som presenterte stoff gjorde en utmerket jobb, og jeg tror alle deltakerne hadde en andel nyttig utkomme av disse to dagene.

Jeg er begeistret for virtualisering generelt, og spesielt brukerorientert virtualisering, som desktop- og applikasjonsvirtualisering. Disse teknologiene gir en del umiddelbare fordeler, øker enkel tilgang og tilgjengelighet til sentrale ressurser som ellers vil avhenge av delte nettområder og båndbredde som ikke alltid er tilgjengelig. Og det er ikke minst en stor fordel for administratorer med masse spart arbeid i patching og oppdatering på et sentralt system i stedet for hver enkelt  maskin eller forekomst av en installert applikasjon.

Jeg tror ikke virtualisering er bare en hype som det kan se ut som nå om dagen, men virkelig fremtiden innen de fleste områder av systemdrift. Hva som helst kan gjøres. Ressursdeling, effektive utrullinger, mobilitet og portabilitet, lagring – alt gjort mulig gjennom mengder av ny og spennende teknologi. Den virkelige höjdaren er at det er en rimelig god porsjon freeware og evalueringssoftware der ute, noe som gjør de første skrittene mot virtualisering lettere å ta.  Det er ingen grunn til å sikte mot skyene til å begynne med, med store investeringer i hardware og lisenser. Det lønner seg å skynde seg langsomt og gjøre seg kjent med terminologier og muligheter. Lag planer og strategier før bestemmelsen om en komplett infrastruktur, så er jeg sikker på du vil oppdage en fantastisk morsom verden med øyeblikkelige resultater!

Virtually anything is possible.

Åtte til fire

Jeg jobber i systemdrift i UNINETT. Jeg driver med support, installasjoner, dokumentasjon, kabling, konfigurasjoner og sånt. En normal arbeidsdag finnes ikke. Jeg er faktisk glad for det, hvis jeg ville jobbe ved et samlebånd hadde jeg vel søkt en sånn jobb. Min hverdag består av all slags moro. Jeg kan bruke en hel dag på å lese, studere et problem som må løses. Eller jeg kan løpe rundt fra kontor til kontor en hel dag for å hjelpe til der noen trenger en hjelpende hånd. En dag i maskinrommet er ikke akkurat favorittjobben, men arbeidet der nede er likevel morsomt. Men bråkete, kaldt og vindfullt. Virtualisering er et hovedområde om dagen, jeg er kjempeglad for å være en del av kjerneprosjektet for denne aktiviteten.

Bytte av vifte i pcer

Jeg er nok ganske nært å være avhengig av linux, kanskje ikke fordi jeg er så desperat glad i linux, men mer fordi jeg i løpet av ganske mange år har blitt litt mindre fan av de mer vanlige alternativene. Jeg er også så heldig å ha linux(er) som primært supportområde på jobb og kan bruke mye tid på brukerrelaterte ting. Dette er selvsagt en stor fordel for meg selv som bruker.

Jeg skulle ønske jeg kunne mer på mange områder, kanskje nok til å ri noen kjepphester. Kanskje jeg kan en dag, hver dag er en vandring i kompetanseheving. Mine kollegaer er de aller beste lærerne, noen av dem er også mine beste venner og jeg stoler grenseløst på dem. Jeg føler meg så absolutt velkommen, inkludert og verdsatt i det sentrale miljøet hvor jeg utfører mine oppgaver. Jeg ville ikke bytte for alt i verden!

Det er verdens mest nerdete gjeng. Lunsjsamtalene er vanligvis ikke gjennomsnittlig kontorprat. Men jeg liker det. Igjen; hvis jeg ønsket gjennomsnitt kunne jeg søkt meg jobb på et hvilket som helst kontor.

Jeg gleder meg til å gå på jobb nesten hver dag. Når jeg ikke gjør det, skal jeg si fra.