Tag: ved

Bretting av ved

Har du bretta ved noen gang? Det heter visstnok det noen steder her i verden, i alle fall i Olav sin familie. Uttrykket var nytt for meg, men er nå behørig adoptert av denne siden av familien. Så når veden skal lagres – ja da bretter vi den. 🙂

Sist helg på hytta stod i vedens tegn. Vi har hatt storopprydding og fjernet alle gamle vedlager. Det var vel egentlig på tide, ettersom vi har breia oss på pappa sine områder i flere år. Nå skal det snart bygges nytt uthus, og det var et akkurat passe påtrykk for å flytte veden hjem. Nå har vi bretta full enda et par paller utenfor hytta, vedboden er velfylt og flere tilhengerlass er kjørt hjem til garasjen. Vi trenger nok ikke kjøpe ved på en stund…

Utendørs vedlager på hytta – og enda er det bra mengder inne i boden
Gammelgarasjen hjemme har nok ved for minst et par vintre

Man blir sliten av å brette så mye ved på en helg, men så heter det jo også “Mange ganger varm blir den som lager ved”. Synes det er koselig arbeid jeg. Vel verdt slitet er det også, når kalde kvelder belønnes med et gnistrende peisbål.

Peis på ønskelista

Selv om jeg er aldri så glad i den gamle åpne peisen på stua, så innser jeg at den brenner nokså uøkonomisk. Og at den ryker inn litt mer enn familien setter pris på. Så jeg har erkjent at dens dager er talte og at det blir utskifting. Og der starter forhandlingene på svært sprikende grunnlag. Noen her hjemme setter pris på en lukket vedovn, mens jeg har et sterkt ønske om at peisen skal være et møbel, et midtpunkt og ekte. Det skal vises at vi fyrer med ved. Og ved har vi jo i massevis. Derfor vil jeg ha en skikkelig peis. Og jeg har forelsket meg i Brunner sine produkter. De er så fine!

Ett eksempel på tunnelpeis fra Brunner

Tenk om jeg kan få en slik tunnelpeis som har lysåpning både mot stue og spisestue, det hadde vært lekkert!

Primstaven er snudd

I dag var det første sommerdag. Primstaven er snudd fra snørosesiden til sommerblomstsiden og dagen inneholdt omtrent alt man kan forvente av løftet om sommer. Det har vært strålende sol fra morgen til kveld. Med det klare været fikk vi nattefrost, men hva gjorde vel det når det var så gnistrende flott utover dagen! Vi har stekt vafler på verandaen og innviet utemøblene for sesongen. Vi har felt den skeive furua som sto alene igjen nedenfor hytta, brent kvist og stablet ved. Hele to fulle tilhengere med ved blir med hjem. Lukas har løpt og lekt, det samme har guttene og Ida. Fredrik skrapet vekk den siste påskesnøen etter takraset på verandaen og jeg har konstatert at rosene har friske skudd. Veldig lovende for høysesong på hytta og en knallfin start på sommerhalvparten av primstaven 🙂

Den triveligste siden av primstaven
Lukas på verandaen – se solskinnet i sjøen!
Ida Sofie tar et tak med trillebåra
Dette må vel være den siste snøen...?

Den siste veden

Nå er det tomt for ved! Her hjemme altså, det holder sikkert noen år på hytta ennå. Men ettersom vinteren valgte å klore seg fast enda en stund og ettersom vi fortsatt har påskeferie, ja så fyrer jeg i peisen mens det ennå er noen kubber igjen. Det skal holde akkurat til det blir hverdag…

Ikke mer vedfyring før vi har hentet hjem et lass...

Mer ghetto-stuff

Jeg har tidligere vist frem ghetto-tønna som vi brenner papir og sånt i. Nå har vi bladd frem gammelt bølgeblikk som danner tak over det nye vedlageret på hytta. Midlertidig, altså – veldig midlertidig! Vi skal bygge et skikkelig vedtørkeskur til sommeren, men nå måtte vi rett og slett berge en del av veden som har ligget til trutning hele vinteren… Det får være grenser for ghetto-look, sant?

Litt skakt og skeivt, men tørr ved skal det bli!

Livets tre

Nok en gang har jeg latt meg inspirere av bloggen til Robert L. Peters og falt for noe han viser frem. Jeg har kjøpt bildet Tree of life som kom i posten helt fra Singapore. En tur til Ikea, og rammen er på plass. Nå henger det i yttergangen sammen med synstest-lampen og pelskrakken. Ta en titt på nærbildene – ikke rart jeg likte dette, vel? Og dessuten er det jo nesten et bilde av ved. Mye på én gang som ligger mitt hjerte nært 🙂

Sånn ser det ut når du kommer inn i gangen vår
Fantastiske småbilder når man kommer nært nok
Noen små detaljer fra bildet

Hel(t) ved

Å, som jeg koser meg med vedfyring! Og så koste jeg meg innmari med boka Hel Ved – den var faktisk greit lesbar på mange nivåer. Jeg tar meg i det når jeg fyrer, tenker både på hvor tørr veden er, hva slags treslag, lengde og snittflater. Det verste (nesten) er at jeg kjenner igjen vedskiene. Sannelig gir arbeid med ved tid til å synke inn i egne tanker. Hver vedski er håndtert et utall ganger før den havner i peisen, og får meg til å huske dager med sol og regn, svette og slit, kos og musikk på øret. Jeg husker hvor vedkløyveren sto, hvor ivrig jeg var etter å bli ferdig med enda en haug med kubber. Ifølge ved-boka er det ideelt å ta ned vedskogen på etterjulsvinteren, men for oss passer det sjelden. Så er vi heller ikke avhengige av å ha årets ved tørr til første vinter.

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på nye vedprosjekter. Både hjemme og på hytta skal det felles en del trær, så vedlageret sikres for flere vintre. Men det skal få lov å være fyringssesong enda en stund, det er mange kjente pinner som skal bli til aske her før det blir krafsing i jord og potter og varme i solstrålene. Det er lov å glede seg litt til våren, vettu!

For spesielt interesserte

Jeg er antagelig mer enn middels opptatt av ved. Glad i vedfyring. Liker å sage, kløyve og stable ved. Jeg tenkte egentlig ikke over det selv, men de to tingene på årets ønskeliste hang litt sammen. Begge ønskene ble oppfylt også.

Vedstabler og vedbok. Helklaff.

Jeg synes denne vedstableren fra Hamre er ganske fin, ikke for ruvende og med plass til ganske mye ved. Og boka til Mytting har jeg ønsket meg helt siden den dukket opp i butikkene her i sommer.  Boka kategoriseres som sagprosa. *fnise*

Minner fra eget vedarbeid på hytta