Nytt på vedfronten

Tenk at den gode, gamle vedkløyveren eksploderte. Ja, det sa PANG! og den trakk sitt siste sukk som må ha vært et magadrag, så mye som det røyk … Det finnes dessverre ikke fotobevis av happeningen, til og med skjelettet gikk på dynga og ingenting minner oss lenger om hvor trofast denne lille kraftpluggen har vært. Kondensatoren som er ringet inn på bildet gikk fullstendig i lufta, gitt.

Gammelkløyveren, et riktig godt redskap i mange år!
Gammelkløyveren, et riktig godt redskap i mange år!

Ny vedkløyver måtte selvsagt til (her skal det ikke verken håndsages eller -økses noen ved, altså). Med friske krefter ble det ny fart i bjørkevedhogsten. Pappa har vært litt Petter Smart og modifisert ny-kløyveren slik at den kan brukes uten at begge hender må holde på knapper – kjempelurt! Den ene bryteren har blitt til en fotpedal, så nå kan vi kløyve med full kontroll på kubbene. Vi venter fortsatt på litt oppgraderinger, så det blir noen dagers pause før resten av kløyvingen blir gjort.

Den knalloransje (og ekstremt bråkete) kappsaga er god å ha, det var MYE igjen å kappe opp før kløyving. Pappa har saget opp alle de store, så jeg kan kose meg med de små 🙂

Mange, lange bjørkestammer og greiner
Mange, lange bjørkestammer og greiner

Jeg stabler og bretter så raskt jeg klarer. De to første pallene er nok snart fylt opp. Den neste pallen jeg har står i garasjen – med en peis oppå!

Se så mye nydelig bjørkeved!
Se så mye nydelig bjørkeved!

Jeg kan ikke annet enn gjenta min lengsel etter ny peis – tenk så mye flott vedfyring vi har foran oss! Garasjen er full av fjorårets produksjon, også den består av bare løvtrær. Nå skal jeg ikke antyde at jeg ser frem til vinteren, men det har ikke noe å si om det blir en og annen kjølig kveld sånn på tidlighøsten 🙂

Søndagsjobb

Det var utrolig deilig å få en solskinnsdag hjemme i hagen. Vi har fått unna masse arbeid – løvraking, trefelling, kvistbæring og garasjerydding. All veden fra fjorårets felling av trær er nå tørket (ute) og stablet inne i garasjen. Da er det bare å bryte seg på årets hogst, og det er ikke rent lite! Fortsatt er bare greinene av den ene bjørka klar for saging og kløyving, så denne dungen blir nok mer enn doblet:

Olav raker løv og gleder seg til å ta fatt på ny ved
Olav raker løv og gleder seg til å ta fatt på ny ved
Dette er mengden ved fra én poppel og noen bjørkegreiner fra i fjor
Dette er mengden ved fra én poppel og noen bjørkegreiner fra i fjor

Det jeg har kost meg aller mest med denne helgen har vært innflytting i drivhuset. Nå er bord, hyller, krukker, potter, bøtter og utstyr på plass, og jeg er kjempeoptimist med tanke på avling – i år igjen. Jeg har stiklet og sådd, plantet om og plantet nytt, vannet og pyntet med flotte, fargerike sinkbøtter, avlagte gulvmatter og saker som jeg tror kan være til nytte og hygge i huset. Lukas har funnet seg godt til rette med teppe og vannskål. Den automatiske lufteluken i taket virker som den skal. Radioen likeså. Dette blir nok plassen det er lettest å finne meg de fleste sommerkveldene 🙂

Lukas synes det er kjekt å ha egen plass også i drivhuset
Lukas synes det er kjekt å ha egen plass også i drivhuset
drivhus-bord
Arbeidsbord og stablebord på plass, sammen en praktisk gulvmatte
drivhus-hyller
Hyller med plass til både planter og utstyr
drivhus-tomatspire
Tomatplantene i sin spede ungdom – krysser fingre!
drivhus-squash-spire
Dette skal bli squash – namnam!
drivhus-botter
To av bøttene fra Plantasjen, Ikea har dem også forresten!
drivhus-tomat-i-botte
En enslig tomat i en frisk, gul bøtte

Jeg elsker sterke farger, spesielt på denne årstiden før naturen selv er i gang for alvor. Jeg tror det blir investering i flere av disse bøttene etter hvert. Og så håper jeg veldig på snarlig blomstring på noe av det jeg har sådd – blant annet blomstertobakk, lobelia, lavendel, stokkroser og stevia. I tillegg til tomater og squash har jeg også sådd en hel masse basilikum, persille, pipeløk og reddiker. Noe skal dufte godt, noe skal se fint ut og noe skal spises. Jeg håper at det er en hel masse å vise frem om noen uker!

Hva skjer med peisen?

Ute i garasjen står det fortsatt en pall med peis på. I stua er det fortsatt røyklukt, for jeg fyrer og fyrer i gammelpeisen. Vårvarmen har uteblitt hittil, så vi tar hele prosjektet med en slags ro – en stund til …

Ikke så mye varme herfra ennå ...
Ikke så mye varme herfra ennå …

Det loves bortimot tosifret antall plussgrader i dagene som kommer, kanskje vi skal tenke litt på det snart da? Jeg går rundt og nynner på den gamle Knutsen & Ludvigsen-sangen “Vi har en grevling i taket” lett omskrevet til “Vi har en peis i garasjen”

Bjørkefall

Nå er de store bjørkene i ferd med å bli borte fra hagen. Det er en lang og tung prosess, og veldig mye ved-arbeid gjenstår. Pappa og Olav har jobbet som helter med felling, kapping og bæring, og ikke minst bortkjøring av kvist. Fellingen gjøres stykkevis, det er ikke mulig å få ned så store trær på én gang.

Pappa klatrer høyt for å felle grein etter grein
Pappa klatrer høyt for å felle grein etter grein
Et utrolig sevjeregn fra alle sår i treet
Et utrolig sevjeregn fra alle sår i treet

Tidspunktet for felling må vel sies å være i tide, trærne er stappfulle av sevje, men heldigvis rekker vi å ta dem ned før blomstring og før løvet kommer – tror jeg. Litt vemodig blir det nok å se dem forsvinne, men likevel ser jeg at det både blir lysere og mye mindre arbeid utover sommer og høst.

De første greinene er tatt ned, men ennå mye igjen av trærne
De første greinene er tatt ned, men ennå mye igjen av trærne

Jeg skal rapportere igjen når all bjørkeveden skal stables, tenker jeg. Det blir ikke rent lite brensel til neste vinter …

Peisplaner og kuldeperiode

Vi hadde en skikkelig kald periode før jul, men nyåret har stort sett vært vått og mildt hittil. Nå kom kulda tilbake igjen og fyr i peisen er bortimot det beste jeg vet når gradestokken kryper langt ned på det blå feltet. Det er fantastisk å ha nok ved, i alle fall. Arbeid med ved er morsomt, og sikkert litt nyttig trening også. Nå gjelder det bare å sørge for at veden kommer inn fra garasjen og inn i peisen for trivelig fyring.

vedarbeid
Fra høstens trefelling i hagen hjemme – pappa sager, jeg kløyver, Olav fotograferer

Det er nesten litt pinlig å si det, men den nye peisen står fortsatt i garasjen. Å bygge peis (det vil si: rive den gamle!) er ikke gjort i en håndvending. Med alle høstens og vinterens gjøremål var vi rett og slett nødt å nedprioritere. Nå spøker det antagelig for ferdigmontering i løpet av vinteren, men pyttsann – peis skal det bli og ingen får lov å klage på bålfølelse i stua mens vi venter 🙂

Førjulsperfekt

Ååååh, for en nydelig følelse det er å komme seg på hytta etter alt for langt fravær. Og for en lykke det er når vannet likevel begynner å renne etter å ha vært bånnspekt i *ten minusgrader!

Nydelig med god peis i sprettkulda!

Det er nok å gjøre med julegaver som ikke er ferdige ennå, turer med hunden som ikke bryr seg om kulda og med småplukk av ting som skal legges på plass eller tas med hjem til jul. Og vi nyter det!

Det kommer flere rapporter fra Lukas & mams på hyttetur, altså! 🙂

Prosjekt PEIS i utvikling

Nå har jeg bestemt meg for at det skal bli ny peis i heimen. Vi har så hinsides mye ved, og den må jo utnyttes. Og når familien griner på nesa fordi det lukter bål i stua, ja da er det klart jeg må finne en løsning. Jeg har endt opp med en peisinnsats fra Peisselskabet som heter Vision Line. Innsatsen har lysåpning på to sider og omrammingen kan vi utforme selv. Peismannen i Oslo mente jeg klarer meg med en snekker og ikke trenger noen murer. Det gjør jo ting litt enklere – tror jeg. Det er noen steg som må passeres på veien;

  • et ja eller okei fra mannen i mitt liv
  • sleggelag og beskyttelsestelt for å rive den gamle peisen
  • enighet om hvordan den nye peisen skal se ut

men deretter tror jeg vi kan ta fatt på fyring for alvor. Forhåpentligvis før den svarteste vinteren er over oss!

Siste tilskudd til vedkolleksjonen, årets hagetrær!

 

Nå også på hjemmebane

Etter at vi tok ned noen trær i sommer har det omsider blitt mulighet for ved-kose-arbeid også her hjemme. Foreløpig har vi lånt med oss både kappsag og vedkløyver fra Vikan. Skulle behovet vise seg å bli stort, så kan vi alltids investere i et sett utstyr for å bruke her også.  Det blir ikke så lange økter på ettermiddagene etter jobb, men helg og flott høstvær har gjort ganske bra vei i vellinga så langt.

Olav bretter ved – han smiler ennå!
Det er fortsatt en del igjen å ta av
Kan vi gjøre noe morsommere snart, litt lei av ved jeg …

Storbesøk og storarbeid

Bernhard og Maria er kommet på besøk fra Tyskland. Her ramlet de rett oppi en kjempesjau – pappa tok nemlig sagen i egne hender og startet på den store trefellingsjobben i hagen. Dermed ble det skikkelig storjobbing hele kvelden, med kapping og stabling, oppsamling av kvist og raking av løv og kvistkvast. Veldig kjekt med så mange arbeidshender og godt vær!

Den store balsampoppelen har falt
Pappa er sjefs-sagfører
Olav sleper på masse kvist
Stubber kjøres bort for videre behandling
Skikkelig dugnadsgjeng

Jeg er imponert over innsatsen, på bare én kveld ble det felt flere trær og ryddet opp så hele nordvesthjørnet av hagen ble atskillig lysere. Nå er det bortkjøring av kvist på programmet, før den triveligste delen – å lage ved!

Alle mann i arbeid

I kveld ble det nærmest en spontandugnad på Vikan. Pappa skal bygge redskapsbod, og det er felt en del store trær på tomta. Da er det ikke fritt for arbeidsoppgaver en stund. Margrete og Mathias kom på lynvisitt og de er jo ganske lett å trekke med på alt som foregår. Før vi visste ordet av det var alle mann engasjert i å kløyve og stable ved, dra frem kvist og kjøre den vekk og rake og rydde parkeringsplassen. En finfin sommerkveld, tross manglende varme – og iherdig knott!

Onkel Knut kjører maskin, Mathias og Tobias kløyver ved med øks
Onkel ved kløyvemaskina, Mathias stabler, Tobias og Sondre med øks, Olav, Lukas og Margrete ved stabelen
Tobias og Mathias bretter veden på plass
Bestemor og bestefar rydder plassen
Heldige meg har fått markjordbær på strå av litj’pia mi!