Skogformørkelse

Det er mørkt når jeg står opp. Mørkt når jeg drar til jobb og mørkt når jeg kommer hjem. Og det er selvsagt mørkt hver eneste tur Lukas og jeg tar i skogen. Sånn går no dagan.

En mørk Lukas med refleksvest i den mørke skogen som slutter ved motorveiens gatelys

Det blir ikke så mange fotomuligheter heller av sånt. Kanskje jeg skulle tatt med stativ en kveld og prøvd meg på litt nightshoots i skogen? Det blir litt tragisk kvalitet av et blitzløst snapshot med hodelykt og gatelys som eneste lyskilder. Vi koser oss jo uansett der vi trasker (jeg) og snuser (Lukas) så jeg skal ikke mase for mye om det der med lysere tider ennå – men jeg skal utnytte helgene!

På gjensnødde stier

Deilig med en lang og lat dag hjemme. Det har kommet mye snø, så vi blir liksom henvist til å traske på tur i boligfeltet (hvis vi ikke kjører bil til starten på lysløypa da). Det syntes Lukas og jeg vi måtte gjøre noe med, så vi lånte farmors truger og tok en runde i nærskogen. Planen er å tråkke sti rundt tjønna til kvelden. Tungt å gå, vi får ta litt i gangen. Det er jammen kjekt å ha stier å gå på for oss skogtroll.

Lukas synes det er snåle sko...

Ganske dyp snø å lage sti i
Jippi! Vi kan være i skogen igjen

Avslutning

Det ble ikke siste snømåking i går. På ingen måte. Nå har liksom snøen bestemt seg for å komme i fullt monn. Det er kanskje en slags siste hilsen fra værgudene, for i morgen skal visstnok regnet komme. Vi har hatt en lang utedag i snømassene, og kunstner Sondre klinket til med en herlig snø-cairn:

Sondre lager cairn-skulptur
Siste hånd på verket – en nysgjerrig liten cairn på gårdsplassen

Tobias og jeg ville også lage snømann, fant vi ut. Vi laget en svær haug med snø som skulle bli underkroppen, men det tok ikke så lang tid før vi fikk hjelp av Lukas – han ville veldig gjerne være med på moroa:

Tobias får hjelp til å lage snømann av Lukas
Kom igjen da, lag mere snødunge så jeg kan grave...!
Nå blir det fint ja, snart helt til bunns

Vi lånte Ida en stund også, hun stortrives i vogna si og var med på trilletur i snøkavet. Det var litt utfordrende å trille i så mye snø, men vi var like blid!

Ida Solstråle på nyttårstrilletur med bestemor

Men er det vel årets siste av det meste. Middagen står snart på bordet og kveldens godsaker og fyrverkeri står klart. Kanskje vi får et glimt med oppholdsvær såpass at vi kan fotografere kvelden ute også, men jeg vet ikke om jeg ville vedde på det…

GODT NYTTÅR TIL ALLE!

Olav fræsa te’ mæ

Masse nysnø i dag, vi har vært ute nesten hele dagen. Etter måking med både spade og storskuffe tok Olav fresen fatt og nå er det både vei og parkeringsplass igjen.

En omgang med snøfreseren skaffet oss vei til hytta igjen

Lukas har slitt seg skikkelig ut, tipper det blir en ganske rolig kveld etter hvert. Sammen med tvillingene har han løpt og baset i snøen i timevis – deilig når temperaturen er menneskelig!

Sondre og Tobias på kaia i djupsnø
Lukas i nysnøen

Mot lysere tider

21. desember kl. 23:38 snur sola. Vi sier i alle fall at den snur, selv om jeg aldri har sett denne snuingen. Uansett så går det nå riktig vei igjen, mot lysere tider, vår og varme. Og det er utrolig deilig å tenke på! I år, som i fjor, er jeg på hytta på denne dagen – som er en av de få jeg virkelig føler for å feire i løpet av et år.

Vintersolen sett fra Vikan

Pakket og klart

Årets siste arbeidsdag er over, og jeg skal dra på hytta i morgen. Jippi. Juhu. Jeeei. Jeg har nesten ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å komme dit igjen. Jeg tar med meg ungene og hunden i første omgang, Olav er hjemme og jobber en stund til.

Pakkenelliker til juleferie

Samme hvor mye jeg prøver å begrense meg, så fylles det opp i poser og kasser, esker og bokser. Det er begrenset med plass i bilen med barn + hundebur, så skiboksen må ta en del bagasje. Og heldigvis kan jeg sette igjen en del ting til Olav skal kjøre etter.

Et siste bilde i svinnende dagslys på årets siste arbeidsdag

Jeg har samlet bilder fra webkameraet gjennom flere måneder og følger med på endringer i vær og vind. I tillegg til det som vises på bildene vet jeg selvsagt at det er veldig kaldt nå om dagen. Jeg er spent på hvor lang tid det tar før vi får godvarmen i hus. Og så ser jeg frem til å få flyttet litt på kameraet og kanskje få en ny utsikt etter juleferien.

Men jeg har jo ikke tid til å sitte her og skrible – nå skal det pakkes ferdig! Hei sveis!

Julebakst, julegaver og andre julegreier

Det måtte søndagsåpne butikker til før vi kom i gang. Omsider ble det tilnærmet juleaktig handel for oss også. Nå er hele to gaver i boks, så da er det bare resten igjen. Vi skal faktisk lage en del julegaver selv, så det er ikke så ille som det høres ut. Vi har dessuten bakt både berlinerkranser, krumkaker og brune pinner – det er nesten rekord for min del i alle fall!

Det har snødd tett hele helga, så snømåking måtte til. Lukas er bra tøff mot snøskuffa – kom ikke her og bråk i min gårdsplass, altså…!

Jeg har så smått fått sving på vaskefilla, og nissene som skal passe huset i julen er kommet frem fra gjemmestedet sitt. Vi har gjort vårt beste for å ikke bruke opp alle julematgledene på forskudd, så i dag ble det lammecarré til middag (ikke direkte kortreist – import fra New Zealand, kjøpt på Rema – men utrolig godt!). Men nå tror jeg nok det kan bli litt mer juleaktig matstell fremover. Det er liksom for godt til å la være.

Nysnø!

Endelig er det levelige temperaturer ute. Og nå kom snøen i fullt monn igjen også. Det har ikke snødd i det hele tatt siden i starten av november, så sånn sett var det vel på tide. Selv jeg må innrømme at det er ganske okei. Og Lukas elsker det. Vi har gått flere turer og baset i snøen rundt huset mens vi gravde frem bil og sånn. Lukas er like mye inni snøen som oppå den. En skikkelig snøball. Han borer snuten så langt inn i snøfonnene som han klarer, hopper som en kenguru til neste haug, bråsnur og tverrvender for å få tak i snø som faller fra greiner og alt som ser ut til å røre seg. Det er ingen tvil om at han storkoser seg!

Lukas titter frem fra nok en snøfonn

Adventstid

Desember er her igjen. Årets siste innspurt mot avslutning, feiring og ferie. Jeg har som vanlig ikke kommet stort lenger enn til tenkestadiet når det gjelder julehandel. Til gjengjeld har jeg tenkt mye, da. Jeg tror jeg vet hva julegavene skal være, ikke verst bare det vel? Og jeg har nesten overgått meg selv med adventspynting – stjerne, staker og gardiner er på plass. I år har vi til og med sofaputer med sesongriktig motiv. På en måte føles det alt for tidlig å pynte til jul, men siden vi blir borte i selve jula er det litt koselig med litt stæsj her hjemme også.

Adventskalenderen min i år skal være å gjøre ferdig minst én juleting hver dag. Om jeg ikke får kjøpt eller pakket inn eller krysset av et punkt på lista mi, så skal jeg i det minste ha gjort en sjekk av lista. Så får jeg ta to påfølgende dag når det trengs. I dag har jeg skrevet liste, det er et gyldig kryss.

Adventstjernen henger på plass. Litt koselig med lys i det store mørke vinduet

Flaks

Det er grisekaldt ute. Det har vært grisekaldt lenge. Kaldere enn på 222 år, sies det. Og nå sier ekspertisen at det skal fortsette å være grisekaldt i overskuelig værmelde-fremtid. Huttetu!

Da er det flaks at varmepumpa vår gjør det den skal. At temperaturen inne er jevn og god og kan økes ved behov. Og så er det flaks at vi har ved i massevis. Det er jo deilig å toppe innekosen med flammer i ovnen når det er som mørkest og kaldest. Jammen flaks at vi flere somre på rad har felt trær, kappet og kløyvet og stablet ved.

Og det er skikkelig flaks at akkurat vi fikk Lukas. At det er hos oss han ligger på sofaen og stirrer inn i peisen.

Lukas liker også varmen fra peisen

Nå er november slutt. Vi går inn i årets siste måned med det som hører til av stress og mas. Jeg ser frem til juleferien på hytta og tid til avkobling sammen familie og venner. Det er mye som skal på plass før den tid. Kunne det bare dukke opp noen ekstratimer…

http://www.adressa.no/vaeret/article1557596.ece