Det graves

Denne langhelga ble det omsider litt fart i tomtearbeidet på hytta. På fredag kom det gravemaskin og lastebiler med lass på lass med masse. Endelig fikk vi fylt opp mellom steiner, i skråning og på platået foran hytta. Og rør, grøfter og septiktank ble gravd på plass etter lang, lang ventetid. Nå kan vi omsider planlegge ferdig uteområdet, begynne å plante litt og rydde opp skikkelig etter årene med rot og kaos.

Bakveggen mangler maling, men sprossene er på plass, dette er før fyllingen

Nå er fronten fylt opp litt mer, fortsatt ikke malt bakveggen

Olav har satt opp vindskier og vassbord på gavlveggene, nå er det bare malingen som gjenstår.  Nå er det i alle fall fylt opp litt mer, men vi har nok en gang en gravemaskin parkert i hagen. Mon tro når den flytter videre denne gangen?

Gravemaskin i hagen – igjen

Fisketur

Varmen kom endelig tilbake i dag, med både sol og speilblank sjø. Vi var ikke så tunge å be med på sjøtur, for Lukas ble det debut i båt. Han var litt skeptisk i starten, men det ble etter hvert helt greit både å tusle rundt og å slappe av i båten.

Lukas studerer juksemaskinen sammen bestefar

Jammen ble det fangst også, og det ble ganske travelt for Lukas å skremme fisken skikkelig – han så ut til å være alvorlig sinna på den. I alt fikk vi tre fine sei som nå er puttet i fryseren i passe porsjoner til hundelørdagsgodt.

Lukas sier klart fra hvem som bestemmer ombord i båten

Hagemøbler

Vi har vært kjempetradisjonelle i valg av hagemøbler her hjemme i alle år. Trebord, trestoler, trebenk, løse puter og putekasse på terrassen. Enkelt og greit. Og så har vi oljet, beiset, lakkert og malt etter behov og i håp om å få dem til å vare enda ett år. Men nå er det nok ikke lenger liv laga for de gamle tremøblene vi har brukt de siste fem-seks årene. Så – hva kjøper man? Det er ikke måte på valgmuligheter for tiden!

En søt og enkel tregruppe, nydelig til en sommerfrokost

Det virker som man skal flytte stua ut i hagen, med sofagrupper og lave bord – gjerne med glassplate – og med en egen spiseavdeling der bordet og stolene er mer tradisjonelt høye. Du verden, tenker jeg. Så diger terrasse har vi da ikke. Og ikke nok med det; grillen skal være på størrelse med et middels kjøkken – gass selvsagt – med en overflate som langt overgår den komfyren jeg bruker til daglig. Hva skal vi med alt dette?

Fint til en vinkveld på terrassen
Her kan man ha gjester

Samtidig som vi trenger nye møbler hjemme står også uteområdet på hytta for tur. Det blir riktignok en stund ennå før vi ha møbler, det er mye bygging å pusle med fremover. Men hva vil vi ha der? Sofa? Spisebord? Liggestoler? Hammock? De gamle (arvede) plastmøblene gjør nok nytten enda en sesong mens vi griller på den lille ufoen vår, tror jeg. Det er mye fint å velge i, men vi kan ikke ha alt over alt. Så jeg får begynne å tenke. Og ønske.

En fisk, tre fiskere og fire sjøbein

Nå er vi klar for en sommersesong på og ved sjøen, med Lukas trygt oppdresset for ethvert bølgeskvulp. Er han ikke fin, vel?

Klar for sjølivet med ny redningsvest

Selv med litt yr og skyer var det deilig å være ute i kveld. Sondre fant frem fiskestanga og jammen fikk han en torsk! Her er gutta i ferd med å gjøre opp fisken før den kokes og puttes i koseposer til Lukas.

Tobias, Sondre og Olav gjør opp fisken

Velkommen lille prinsesse!

Nathalie og Fredrik har i dag blitt foreldre til den lille jenta si, født kl. 08:49. Hun har de vitale målene 3070 og 47 for vekt og lengde. Vi har vært så utrolig spent i lang tid, men nå er ventetiden over – og jeg har blitt bestemor!

Prinsessen til Nathalie og Fredrik, fem minutter gammel

Nusket har ikke fått navn ennå. Men snart er det  vel bare å finne frem broderisakene og lage dåpstavle. Gratulerer så uendelig mye til dere nybakte foreldre, og litt til meg – gamla!

PS – mamma har blitt oldemor og pappa har blitt oldefar. Mamma blir dermed den nye oa og pappa blir kanskje offa?

Ei krone her og ei krone der…

Jeg har omsider mannet meg opp (eller heter det kvinnet?) til å reparere den ødelagte tanna mi litt mer permanent. Og etter tjue år med midlertidige remedier har jeg nå fått porselenskrone. Tenk det. Tannlegen som en gang laget plasttann til meg kalte den for Hollywoodtann. Og den var virkelig fin – en stund. Nå håper jeg den nye varer evig. Prisen skulle i alle fall tilsi det – munnens minste tann, 5,5 kilokroner! Når jeg har samlet nytt mot (og nye penger) skal jeg ha en krone til på den andre siden. Og så skal jeg smile og smile uten å være bekymret for misfargede og skakke tenner.

Ikke egentlig mitt smil, men jeg kommer litt nærmere...

Flyfoto fra nær fortid

Karttjenester på nett blir stadig bedre. Det er morsomt å se hvordan det så ut på Vikan for bare kort tid siden – før vi begynte å bygge hytte. Både den gamle låven, Utsikten og SanMar er godt synlig på bildet.

Her har søster kommet i gang med pilarer mens det er bare urskog hos oss. Bildet er fra 2007.

Ikke lenge etter ser vi tydelig at tomta vår også er ryddet for skog og pilarene begynner å komme på plass.

Knausen har fått både tak og pipe, vi jobber i steinura. Dette er tatt i 2008.

Nå venter jeg spent på nye flyfoto fra området, kanskje vi også er med ved neste oppdatering.