Vi har chip-merket Lukas. Det betyr at han er registrert hos Dyreidentitet og kan identifiseres hos de som har en leser (bipper) for slikt, for eksempel Viking redningstjeneste (som har døgnvakt) og de fleste dyrlegekontorer. I tillegg til denne chip’en (som sitter ved venstre skulder) har han et gravert metallskilt på halsbåndet sitt. Dette kan selvsagt komme bort, men chip’en vil alltid være der.
Her er all nødvendig kontaktinformasjon for Lukas
Det er en viss trygghet i dette, synes jeg. Ikke at vi med overlegg slipper hunden av syne noen gang, men man vet aldri!
Lukas har oppdaget skogen vi har rett utenfor døra. Det er nesten like herlig å løpe rundt her som på hytta! Vi har kjøpt en ny langline til ham som både er lenger og glattere enn den forrige – det betyr at den ikke hekter seg så lett fast, og han løper dermed så fritt at han ikke merker båndet i det hele tatt.
En liten rast på toppen – utsikt helt til flyplassen og omtrent to minutter hjemmefra
Det er mye spennende å se på i skogen, men bekjentskap med maurtua var ikke særlig morsomt. Det vil si – først var det veldig interessant, men da maurene beit var det ikke noen stas lenger…
Spennende med maur en liten stund...
Det var nydelig vær i dag, selv om temperaturen ikke var mye å skryte av. Jeg synes det var utrolig gledelig å endelig se små grønne skudd på kvistene – endelig! Da er det håp for våren, tross alt.
Endelig løvsprett!Lukas med langsnor
Middagstilberedelsene venter, så nå løper vi hjem. God søndag til alle!
Jeg leter etter en bestemt knapp, eller en bestemt type knapp. Jeg holder på å sy ny anorakk, men det er aldeles umulig å finne slike trykknapper som den gamle (eldste) hadde. Det er helt umulig å gjenbruke knappene, de er jo klemt sammen for å sitte fast i stoffet. Den forrige anorakken jeg sydde mangler helt knapper fordi jeg ikke fant noe jeg likte.
Oversiden av knappenUnderside og motstykke
Mulighetene er mange til å kjøpe helt ordinære trykknapper – blanke, hvite, sorte – men jeg vil ha denne kraftige typen (overflate omtrent som en jeansknapp) og aller helst i “gammelmessing”-farge. Det er ikke nøye hva som er preget på knappen, men jeg vil helst ha ett eller annet preg.
Noen som har tips til hvor jeg kan skaffe slike? Nettbutikker i inn- og utland?
Lukas er nok en slags murmelhund. Om morgenen er han utrolig kosete og vil helst ligge i nærheten av oss, i senga, på fanget eller i sofaen. Og da er han en veldig rund hund – krøller seg sammen som en ball. Det er ganske skattede øyeblikk når han er sånn. Mesteparten av døgnet ellers er han mer speedy og alltid klar for å leke, løpe eller gå tur. I dag var ikke noe unntak. Ettersom hele familien sto opp, så slo han seg til ro i sofaen denne gangen.
Jeg er – som tidligere nevnt – ikke noen særlig spesialist på interiør, moter, farger, design og alt det der. Jeg mangler vel ikke interesse, men å henge med i alle svingene koster for mye tid og penger til at jeg prioriterer det. I alle fall her hjemme. Jeg prøver, altså. En malingsskvett her og et teppe der, en ny duk og lysestake, en gardin eller rett og slett en rundvask. Det trengs nok mest av alt mer tid og konsentrasjon om interiøret her hvis det skal bli noe som monner. De bidragsyterne jeg deler adresse med er nok grundig under middels interessert, samtidig som det i seg selv er ganske krevende å holde en viss orden med mange familiemedlemmer i alle aldre.
På hytta er alt så annerledes. Det hjelper selvsagt at alt er nytt, og at det har tatt tid å bli ferdig. Tid som er brukt til planlegging. Og jeg har (i alle fall så langt) fått det aller meste sånn som jeg hadde tenkt det. Jeg ønsket helt fra starten å male panelet inne, jeg er ikke så veldig glad i trehvitt som blir mørkere og mørkere med årene. Så det første jeg gjorde var å tenke farger. Jeg endte med en (1137 Sjøsand – 2106-Y43R) som er lys uten å være for hvit – jeg ønsket kontrast til de hvite vinduene, dørene og listverket. Jeg bestemte meg tidlig for å male alle veggene i samme farge. Mange syntes nok dette hørtes kjedelig ut, men jeg er veldig fornøyd selv og synes det skaper en helhet.
Veggen mot soverommet, med trapp til hemsen
I samme fargeserie plukket jeg også ut to mørkere farger (1623 Marrakesh – 3606-Y29R og 2363 Solid – S6005-Y50R) som er brukt på noen detaljer – toppdrageren oppunder taket, bokhyllene, køyesengene til guttene og etter hvert rekkverket på hemsen. Alt i alt synes jeg dette har vært vellykket, og det gir masse rom for lek med annet interiør som møbler, gardiner og puter. Takene under hemsen (der jeg rakk opp) er hvitlakkert, men dessverre var jeg ikke forutseende nok til å forhåndslakkere panelet som skulle legges i skråtaket. Nå er det så høyt oppe og vanskelig tilgjengelig at det trolig blir lenge til det blir gjort noe med.
Bokhylle i mørkere farge, taket er ubehandlet
Alle beslag og håndtak er i sort eller krom. Gulvet er oljet med Møretyri-olje i fargen eik, det gir et ganske mørkt gulv, men også mye varme til inntrykket. Til sofagruppen kjøpte jeg et kuskinn som har samme fargetoner som gulvet, en artig detalj synes jeg.
Enda en bokhylle, her vises fargen litt bedre
Bakveggen på stua fikk ikke noe vindu ettersom det er bare bergvegg bakom der. I stedet kjøpte jeg et digert speil som gjør rommet mye luftigere og større.
Liksom-vindu på stua
Nattbord, kommoder, spisestue, sofabord og TV-benk er i sort, spisestuestolene i en sandfarge som passer godt til resten.
Stolene passer godt sammen de luftige gardinene
Kjøkkeninnredningen er fra IKEA og heter Ståt. Den er i hvitt, med sorte beslag. Benkeplaten er heltre eik, og vi kjøpte samtidig en krakk som ble oljet med gulvoljen. Dermed løfter jeg gulvfargen litt opp midt i hytta.
Kjøkkenet er litt nakent ennå – nå blir det snart gardiner
Badet er helt i samme stil som resten, men der har jeg kommet mer i gang med litt knæsje farger som staffasje. Utgangspunktet har vært humle-bildet mitt som jeg er veldig glad i. Med håndklær og vaskekluter i de skarpe fargene i gult, grønt og orange (supplert med litt rødt) blir det ganske friskt der.
En del av badet – her vises gulvet godt også
Jeg ser at det er ganske nakent de fleste steder fortsatt. Det mangler mye på å si at jeg er ferdig når det gjelder bilder på veggene og andre fargeklatter. Men det er jo det som er så gøy – jeg har en ganske blank interiørpalett å leke med. Det er mye igjen på soverom og hems. Og ennå har jeg ikke kommet i gang utendørs – det skal bli litt av et prosjekt!
Jeg fikk lyst å vise frem den praktiske redskapkrukka jeg har på kjøkkenbenken. Det var mamma som kom med den herlige gamle stentøykrukka og tipset om at den kunne brukes på denne måten. Og siden har den stått der – utstyr er lett tilgjengelig når det skal brukes, og det er morsomt å kunne vise frem et gammelt klenodium i hverdagen.
Siste kveld på hundekurs. Da vi startet i vinter så jeg for meg stadig varmere vær uke for uke. Kanskje kunne vi stille i shorts til avslutningskvelden, tenkte jeg. Så feil kan man ta. I dag var det litt sportrening i tillegg til dei faste postane – sitt, ligg, stå, fot. Mens alle var ute på plenen og hundene knasket godbiter fra gresset, kom den våteste, kaldeste og mest gjennomtrengende sluddbygen man kan tenke seg. Super start – vi rakk å bli våte og kalde til resten av kveldens mer stillesittende trening.
Lukas søker etter godsaker i gresset mens kursdeltakere følger med
Alt i alt ble dette omtrent den kaldeste skolekvelden, men til tross for vær og temperatur har det vært et supert kurs. Vi har lært masse, Lukas har lært masse og vi har blitt kjent med seks andre hunder og deres familier. Det har vært en herlig gjeng med masse humør. Og ikke minst har vi hatt en strålende lærer i John Ketil. Vi skal fortsette å trene vi, og jeg ser ikke bort fra at vi melder oss på flere kurs!
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet at jeg lengter etter vår, lys og varme. Det blir liksom en del gjentakelse når været er sånn som nå. At det skulle snø digre filler 3. mai, bli hvitt på bil og veranda – det hadde jeg ikke trodd, gitt!
Lukas snuser på alt!
Lukas og jeg har tuslet litt på tur i dag også. Det ser omsider ut som han setter mye mer pris på bar bakke han også, og det er innmari travelt å snuse på alt mulig. Jeg er spent på avslutningen på kurs i morgen kveld. Det er ikke måte på hvor flink han er til alt mulig både hjemme og når vi er i kjente omgivelser. Det blir rene eksamenen i morgen, og jeg håper i alle fall at jeg ikke ødelegger for en flink hund.
I dag var det veie-dag, og nå er Lukas akkurat 7 kilo. Kanskje har vekta hans flatet ut litt og ikke fortsetter å øke like bratt? Jeg prøver å finne ut om han får nok og riktig mat, for noen ganger ser det ut som han nesten sulter ihjel selv om han akkurat har fått mat. Ellers er han i kjempeform, leker og løper som han skal. Den nye favorittplassen er i vinduskarmen i stua, der han kan sitte og følge med på folk som kommer og går.
Jeg har omsider oppgradert til Ubuntu 10.04 – Lucid Lynx. Også denne gangen gikk oppgraderingen greit, men jeg har vel ikke kommet ut for alle mulige (trolige?) feilsituasjoner som ofte følger med. Dette er en LTS, så kan hende blir det ingen issues denne gangen – alt bare virker fantastisk med én gang. Jeg kan i alle fall håpe 🙂
Jeg sitter helt alene her i mørket på hytta, bare noen få levende lys er tent. Jeg har en liten skvett rødvin i glasset – det er for ille å tømme den ut, så jeg skal nippe den tom før jeg avslutter lørdagen. Lukas sover i buret sitt, Olav, Nathalie, Fredrik, Sondre og Tobias i sengene sine. Ute hagler og snør og blåser det. For nøyaktig ett år siden hadde vi omtrent tidenes flotteste 1. mai. Årets utgave må vel kunne sies å være det helt motsatte. Allikevel har det vært en super dag og helg. Jeg startet dagen med en tur med Lukas og plukket både blåveis og hvitveis, det ble en koselig liten bukett på frokostbordet.
Koselig med selvplukkede blomster på bordet
Dagen gikk ellers med til litt mer rydding i fjæra – tilsynelatende endeløst arbeid, men jeg må tro at alle monner drar. Og ettersom været var skikkelig uberegnelig ble det en del innearbeid som jeg hadde gledet meg til å få tid til; jeg fikk til og med begynt på anorakkprosjektet!
Det er faktisk første gang Fredrik og Nathalie er helt her – de har selvsagt vært her tidligere, men ikke overnattet og bodd på Solfang. Kjempekoselig, er det. Jeg planlegger enda en tur hit før babyen kommer, så jeg kan ta med ungdommene på en liten handletur til knøttet (eller knøtta, må vi kanskje si)
