Sjampofrustrasjon

Procter &  Gamble heter firmaet som en gang sørget for at jeg fikk kjøpe min favorittsjampo og -balsam i butikkene. Men typisk min flaks – en vakker dag sluttet de å distribuere Pantene her. Jeg skrev til og med til dem og spurte – her er svaret jeg fikk:

Takk for at du kontaktet oss. Dessverre har vi sluttet å produsere produktet du er interessert i, hovedsakelig på grunn av lav forespørsel. Jeg håper skuffelsen ikke er for stor, og at du finner et alternativt produkt som du liker. Dine kommentarer er viktige for oss, og derfor deler vi dem marketsførings avdelingen. Hvis du har flere spørsmål, vennligst kontakt oss igjen.

Så… der  var det ikke mange alternativer til en frustrert kunde, gitt. (Artig setning om at mine kommentarer er viktige, dog)

Nå vet jeg at Pantene finnes i utlandet, så at de har sluttet å produsere det er ikke riktig – elendig kundebehandling og forbrukerservice i Norden, må jeg si.  Jeg finner det også i mange nettbutikker i utlandet – men akk!  det er visst en ulovlig vare å kjøpe på nett. Så – jeg får ikke tak i Pantene mer. Vet du om noe sted å kjøpe, så si fra – jeg blir gjerne stamkunde både på sjampo og balsam. Og skal du til Amerikalandet eller Utlandet, så si endelig fra om du kan ta med noen kilo bagasje for meg.

Det var med en viss lykkefølelse jeg entret dusjen her om dagen – jeg fant nemlig en gjenglemt flaske på loftet. For en gangs skyld var det okei at Margrete hadde lånt noe som ikke var brakt tilbake til badet nede.

En lykkestund med favorittsjampo

Tur i mørket

Det er snart ikke til å unngå at det blir kveldsturer i mørket nå. Lukas har fått seg ny refleksvest, men jeg er ikke så sikker på at han liker å ha den på seg.

Lukas snuser og snuser – med ny refleksvest

Han er desto mer fornøyd med stadig lengre turer der han får renne fra seg litt skikkelig. I disse dager er han nesten ikke til å ha i hus, det er helt tydelig ungdomshormoner i sving i den lille kroppen. Han grynter og vandrer rastløs rundt i huset og vil helst ut og snuse – hele tiden! Da er det godt med en sprek 11-åring, en han kan løpe om kapp med i åkeren mens mutter’n bare går i sånn kjedelig gå-tempo.

Lukas har funnet Tobias som har gjemt seg mellom kornaksene

Tid for en stuss

Hekken vår har vokst kjempehøy. Jeg vet ikke om det egentlig kan kalles en hekk lenger en gang, det lignet etter hvert mer på en slags jungel. Det begynte med noen nusselige små furubusker.

Små busker før vi fikk gjerde og før huset ble malt

Mest av alt gledet jeg meg til buskene skulle vokse seg litt tettere så jeg slapp å luke så innmari mye ugress mellom dem.

I 2004 synes jeg hekken var passe høy og tett

Men så begynte moroa. Vi må ha utrolig grønne fingre, for snart var det ikke det minste utsyn (eller innsyn) fra (eller til) hagen vår.

Hekken vokste kjempehøy...

Dermed ble det nå brutal nedskjæring. Det kommer nok ikke til å se så veldig pent ut den første tiden. Jeg håper det grønnes litt i nedre del av buskaset, og skulle det ikke gjøre det, så får jeg finne på noe annet lurt. Plante noe helt nytt, eller fjerne buskene helt.

Olav herjer vilt med den store saksa

Jeg fikk i grunnen oppfylt ønsket om mindre ugress. Men de senere årene har våronna der resultert i reneste skattejakten, for “alt” havner i buskaset – søppel, leker, baller – det eneste vi ikke har funnet der er gjenglemte barn, og det er jo forsåvidt like greit. I vår plukket jeg ut sju fotballer. Tror du ikke det var kommet enda to-tre slike inni der i løpet av sommeren?