Æ kan bake

Enkelte matgreier går som en farsott på Facebook og blogger, gjerne i konsentrerte bølger. Det skal være hjemmelaget sushi, knekkebrød, pesto, cupcakes, sjokolade og alskens snadder. Eller lavkarbo, selvsagt. Det er en del skikkelig flinke folk der ute som får til å lage alt mulig og i tillegg presentere det så lekkert, så lekkert. Enkelte ting bare man prøve med en gang, mens andre ting noteres bak øret til en dag det passer. Og nå passer det utmerket med no-knead-bread for min del. Jeg ble for alvor nysgjerrig på dette da jeg så Schrödingers katt på NRK og ble nokså fascinert av matkjemikeren Martin Lersch. Jeg har tenkt å prøve det lenge, men jeg manglet jerngryte [Hvorfor hadde jeg ikke jerngryte?] og har liksom ikke husket å handle akkurat det. En svipptur innom Ikea løste dette siste hinderet på veien, og her er resultatet av mitt aller første forsøk på eltefritt brød.

Tid til hjemmelunsj med yndlingste i yndlingskoppen og nybakt brød!

Brødet ble kjempegodt, hele familien var for en gangs skyld enstemmig i dommen! Og i skrivende stund er enda en deig (graut) satt klar til i morgen. Jeg tror sannelig det blir litt selfmade pesto og noe snadderkjøtt med det nybakte brødet til fredagskveldskosen 🙂

Oppskrift: 500 gr hvetemel, 1 ½ ts salt, ¼ ts tørrgjær, 4 dl vann. Bland sammen det tørre. Ha deretter i vannet og rør sammen (du trenger faktisk ikke være så nøye, bare rot det sammen, liksom). Dekk til bakebollen med plast og la den stå i romtemperatur 18-24 timer. Strø godt med mel på et bakepapir eller kjøkkenhåndkle og tøm deigen (grauten; for det ser mer ut som en graut) oppå. Brett sammen to-tre-fire ganger så du får en rund og fin leiv og legg den med “sømmen” ned på godt melet underlag. Dekk til (for eksempel ved å sette bakebollen opp-ned over deigen) og la den stå et par timer igjen. Sett ovnen på 230°C en halvtime før steking og sett jerngryta i ovnen til forvarming. Når ovnen er klar hvelver du deigen oppi gryta, rister den litt i fasong og setter gryta inn med lokk i 30 minutter. Deretter tar du av lokket og steker i et kvarter til, for å få fin og gyllen farge og sprø skorpe. Ta ut gryta, hvelv ut brødet og avkjøl på en rist. Hvis du greier å vente til det er avkjølt før du smaker, da 🙂

[Tilbake til teksten] Hvorfor hadde jeg ikke jerngryte? Eller keramikk/leirgryter (schlemmertopf eller römertopf)? Tja, fordi dette også var matmote-greier en stund og endte opp med å fylle skapene uten å bli brukt. Jerngryte skulle være så fantastisk til matlaging fordi det ville bli avgitt jern i maten – fantastisk for barn, spesielt. Schlemmertopf’ene var selve hemmeligheten bak saftige måltider, for eksempel skulle man aldri igjen oppleve tørr kylling ved å bruke en sånn. Jerngrytene var fryktelig tunge, og jeg syntes etter hvert at all mat smakte det samme etter tilberedning i dem. Ja – jernsmak, faktisk. Schlemmertopf-grytene passet aldri inn i noe jeg laget. Så alt dette gikk på fyllinga da vi tømte hus før flytting. Nå har jeg i alle fall plass til å oppbevare en gryte eller to ekstra. Og jeg tror nok at denne nye blir brukt til baking flere ganger.

Bamse

På sykehuset står det en nysgjerrig bjørn. Han stirrer og stirrer. Han passer nok på at alle som kommer inn blir friske, tenker jeg.

Bamse passer på

Det har blitt en del turer innom St. Olavs den siste tiden. Nå får vi kanskje en pause en stund.

Pakke til meg

Endelig kom den spennende pakken som jeg har ventet på så lenge.

Juhu, pakke fra Australia til meg!
Tenk å få en pakke med håndskrevet avsenderadresse 🙂

Den klokka jeg viste frem tidligere på bloggen har jeg nå kjøpt, sendt hit helt fra andre siden av verden – Canberra i Australia. Skikkelig morsomt at det er et byggesett, men det er ganske mye som skal pusles sammen. Det vil nok ta litt tid før denne klokka henger på veggen…

Masse småtteri inni der gitt
Dette skal bli en tøff klokke – håper jeg

Jeg angrer kanskje bittelittegrann på at jeg ikke kjøpte den ferdige klokka, men nå er det bare å brette opp ermene og friske opp loddeferdighetene. Oppdatering kommer nok en gang i løpet av vinteren. Kanskje.

Ja til mer flo

Når det er skikkelig høy flo og vindstille, da er det vakkert i strandkanten. Det blir så ryddig liksom. Hadde det ikke vært for en og annen tangvase så kunne man tro det var strandlinja på en innsjø. Hvis jeg fikk lov å bestemme, så tror jeg et vedtak om flo hele tiden (i alle fall på dagtid og i godvær) hadde vært høyt på lista mi.

Jeg stemmer for mer flo, er det ikke fint vel?

Hah, tenk så fant jeg dem

Traktkantarellene altså. Jeg hadde ikke før tilstått i all offentlighet at jeg aldri har sett dem, så fant jeg mengder rett utenfor hyttedøra. Etter en elektronisk soppkontroll (bilder til vår venn Bernhard) ble soppene renset og lagt til tørk i vår nyervervede sopptørker. Så nå har vi enda litt mer sopp til godsaker i vinter.

Bakken er nesten dekket av sopp
Ganske så store mengder på én plass

Rappen avslutter sesongen

Så var tiden kommet for vinteropplag igjen. Rappen startet motvillig for årets siste tur, og været var ikke akkurat strålende det heller. Lukas har det alltid travelt på flytebrygga. Han følger spent med på alle, vil helst være der det skjer. Neste gang tror jeg vi må huske redningsvesten til ham, det blir litt mange C-momenter med balansering på utriggere og hopping ut og inn av båter. Han ramlet ikke på sjøen denne gangen heller, heldigvis.

Lukas spekulerer på om det går an å hoppe ombord i Rappen
Tryggere å hoppe ombord i SanMar
Rappen tar sesongfarvel med storesøster SanMar
Lukas studerer sjøen fra utkikksteinen sin

Det var et merkelig vær på lørdag – sol, regn, vind, stille, hagl – alt i løpet av minutter. Nå er uteområdet på hytta klart for snø i alle fall, planter er klippet og ryddet unna, veden er tildekt, båten under presenning og møbler stuet vekk. Ikke at jeg ser frem til det, men vinteren kommer vel åkkesom.

Regn, regn, regn

Dette er altså ikke en klage, for jeg synes det er helt på sin plass med regn på høstturen min. Men det er litt kjipt at det er så mye regn at det omtrent ikke går an å ta med kameraet ut. Dermed er det lite bilder av skogen og fargene og den våte, snusende hunden. Og all soppen som lyser opp skogbunnen fortsatt! Jeg hadde ikke med noe å plukke sopp i, så hetta på regnjakken ble fylt med de som var mest brukbare. Det er nok dessverre slutt på kantarellene nå, de fleste er alt for vassne og slappe.

Alternativ hjemtransport av sopp

Jeg synes det er ganske snodig at jeg aldri har sett en traktkantarell. Jeg har plukket sopp i mer enn tretti år. Alle snakker om traktkantarell, det er så mye av den, den finnes helt frem til frosten, den er over alt. Men jeg har altså aldri sett den. Kanskje jeg må ta et traktkantarellkurs.

Turen var fin i dag også. Men Lukas vil helst at det skal slutte å regne han da. Det er fint å sitte under taket på trappa mens man venter på oppholdsvær.

Kan det ikke bare slutte å regne...?

Livat på kaia

Det er et fantastisk hustri’ vær om dagen – både herlig for oss som liker å gå tur i regnet og til å sitte inne og sløve foran peisen i. Vi skal ikke skryte av å være veldig mye ute, men litt blir det da. I morges var det et lemen som hadde søkt tilflukt inne i trekket på en av tubene på kaia. Stakkaren hadde trøbbel med å komme seg ut gjennom et bittelite hull, men vi greide å lirke ham løs til slutt. Han pilte ned mot sjøen og vi så ikke mer til ham, kanskje han druknet?

Skikkelig stuck, bare hodet har kommet løst hittil

Lukas er ikke akkurat noen jakthund, enda så mye lemen som det er rundt omkring har jeg ikke sett ham rynke på barten over smådyrene en gang. Han så ikke denne lille karen heller. Derimot var han svært så oppmerksom på det han fant bak sjøhuset:

Lukas er ikke jeger, han er (tørr)fisker!

Slikker seg rundt munnen og håper det beste, ser det ut som. Dessverre var ikke tørrfisken riktig tørr nok ennå, så her må man nok bare vente.

Strikkeprosjektene er i bra fremdrift, skal se om jeg får vist frem litt av dem senere. Det er akkurat så godt å være på hytta som jeg trodde det skulle være 🙂

The Jensen Show

Jeg blir ganske flirfull noen ganger av en (ikke altfor nær) nabo her på hytta. Alle som husker Otto Jespersens figur i Skremmer’n-episodene med Trond Kirkvaag ville humret gjenkjennende. Den gode Jensen skravler på samme måte, i tillegg til at han serverer noen heftige gloser innimellom. Det er ganske utrolig hvor godt lyden bærer over sjøen fra den andre siden av vågen her. Når jeg går tur med Lukas en stille ettermiddagsstund, så hender det vi får gratis underholdning på kjøpet. Fnis!

Lukas lytter til kveldsshowet på andre siden av bukta