… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Noen bittesmå greier kan jammen skape mye glede. Jeg fikk pakke i posten med disse sjarmerende små maskemarkørene her om dagen, og dem ble jeg kjempeglad for. Og så fulgte det jammen med en liten håndskrevet lapp fra butikkeieren – jeg sjarmeres i senk av sånne søte gester! I dag passer det godt å bruke disse markørene, noen dager trenger man liksom et mantra …
Det er ikke alltid så mye som skal til for å gjøre en dag litt lysere!
Tenk at vi fikk besøk av Ida midt på en tirsdag! Det var både uventet og veldig koselig. Vi tilbrakte et par timer i full fart på haugen med pannekaker, kos og leik. Lukas fikk som vanlig mer kos enn han ba om, og vi andre fikk nyte opptil flere konserter fra prinsessen bak det rosa pianoet. Sees snart igjen, lille venn!
Fredrik fyller 25 år i dag, det er bare helt utrolig at det har gått så mange år siden den vesle klumpen dukket opp i livet mitt. Gratulerer så masse med dagen, Tarzan-min!
Gratulerer også til Christian som fylte 26 i går, det er to staute karer nå, som den gang da …
Det har vært en typisk høsthelg, dette. Ingenting på programmet, regntungt og halvmørkt ute, mye sofa, mye strikking, mye te, mye fyr i peisen. Sånt er deilig og noe jeg virkelig setter pris på å nyte – fordi det er så sjeldent.
Det nærmeste jeg kom arbeid denne helgen var turene med Lukas – ja, og så har jeg stappet bær, sukker og sprit i glass som skal bli til årets julelikører. Namnam! 🙂
Det tenkte jeg jo ikke på – at striesekk over epletreet kunne bli så skjebnesvangert! Jeg ville jo bare prøve å berge den stakkars busken fra å bli rådyrmat. Sekken oppførte seg som et seil i den kraftige høstvinden som herjet kysten i går, så treet knelte rett og slett fullstendig. Pappa har vært redningsmann og foretatt spjelk & strekk. Det er håp om at stammen ikke var knekt, så jeg krysser bare fingre og håper det beste.
Utrolig grønt gress fortsatt, forresten. Tenke seg til at snøen lå der for bare en uke siden …
I riktig gamle dager, da jeg begynte mitt liv på nettet, da dukket en vakker dag behovet for å skille mellom jobb- og privatepost opp. Heldig som jeg var kunne jeg gjennom jobben nesten velge og vrake blant all verdens akronymer og nicknames. Valget falt på pia – privat internett-adresse. Dermed ble dette mitt alter ego i så mange sammenhenger der jeg kunne reise inkognito, så å si. Epostadressen er forlengst borte, men navnet henger fortsatt med. Mange kaller meg til og med pia fortsatt. Så da jeg oppdaget denne (litt slemme) taggingen syntes jeg den var litt søt. Og så er det jo helt sant – jeg er snill.
Jeg kunne strikket over alt, hele tiden, tror jeg. Noen ganger mens jeg sitter på jobb må jeg fnise litt av meg selv når jeg tenker at jeg like gjerne kunne dratt frem strikketøyet mens jeg venter på installasjon av en server, gjør en eller annen filoverføring, sitter i et møte der jeg ellers bare skal lytte … Jeg tror nok det ville bli sett litt rart på meg om jeg skulle strikke på jobb altså. Men lysten er der, alltid. Det vises i grunnen på fingrene mine at jeg holder på med dette, hullet i pekefingeren nekter å gro og jeg holder det vel vedlike på en måte …
Med min utrolige flaks fikk jeg nylig oppdrag som modellstrikker for Du store alpakka – kjempespennende. Det er bare så fantastisk deilig å strikke med de garntypene deres. Denne gangen fikk jeg tilsendt Baby Silk, det har jeg ikke prøvd tidligere. Selv om jeg nå strikker for andre, så er det ingen tvil om at jeg kommer til å shoppe dette garnet til eget bruk ganske snart. Jeg er på utkikk etter et passende plagg til meg selv som jeg skal bruke garnet til.
Nå gleder jeg meg til Nasjonal strikkekveld på tv neste uke (særlig at jeg får se det på en fredagskveld med familien …) og kanskje enda en dose inspirasjon?
Jeg tok med meg mine gitarkamerater på konsert med de originale Gitarkameratene i Olavshallen. Dessverre var Lillebjørn Nilsen blitt syk og dermed var bare 75% gitarkamerater tilbake. Men det funka så absolutt likevel. Min favoritt blant disse kara er Halvdan Sivertsen, dog uten forkleinelse for noen av de andre. Halvdan er bare så god, liksom 🙂
Nok en gang har vi trosset snøvær, slaps og glatte veier for å kulturere oss litt, verdt både penger, tid og innsats!
Det loves vinter i løpet av det kommende døgnet. En del av trønderlandet har allerede smakt på snøen. Jeg går gjennom det vakreste høstlandskapet på vei til bussen og jobben hver morgen. Med litt morgendis ble stemningen helt magisk i morges.
Før frosten er tittelen på en av Henning Mankell sine krimbøker. Jeg er svært begeistret for Mankell og har de aller fleste av bøkene hans i samlingen min. Selv om jeg har lest denne, så oppdaget jeg nå at den mangler. Herved notert på ønskelista.
Jeg liker best å ha litt store strikkearbeider på gang, men innimellom må jeg fylle tiden med litt småtteri også. Så snart det ble litt høstlig ute kom behovet for skjerf tilbake, og jeg så at det kunne passe å få flere farger inn i kolleksjonen. Når Hexa annonserte nye farger, så var ikke veien lang til noen prøvenøster og det har blitt et par gode halser av disse:
Jeg hadde også lyst å prøve meg litt på toving, etter at jeg fant denne festlige tøffeloppskriften. Én tøffel strikkes ferdig på en passende biltur, f.eks. til hytta 🙂
Fortsatt er jeg kjempeusikker på størrelse, men øvelse gjør sikkert mester. For sikkerhets skyld er prøveparene i litt ulike garntyper og størrelser. Jeg har bare en haug remser liggende foreløpig, spent på tovingen!
Sist, men ikke minst; temperaturskjerfet tar fatt på siste etappe – nå er 288 av årets 365 dager dokumentert med farge for trøndertempen! Gleder meg faktisk litt til det er ferdig også, jeg har store planer om å bruke det ja. Legg merke til at jeg har festet alle trådendene – det var ganske mange 😉
