… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Noen benytter anledningen til å ta skikkelig ferie fra første dag. Tre av gutta mine på sofaen;
Det ser unektelig litt godt ut da. Kanskje jeg skal slenge meg på den andre sofaen med en bok og slutte å irritere meg over vannet vi ikke får. Og så kan jeg toppe feriefølelsen med en dusj etterpå likevel, både søster og mamma & pappa har jo stående tilbud her. Det er ikke så ille likevel, gitt.
Jeg bladde gjennom en del bilder her om dagen, og stoppet litt opp ved dette. Det er liksom så typisk Sondre, han har en del ubetalelige uttrykk og ikke minst kommentarer. Skikkelig linselus her, i alle fall. Bildet er et par år gammelt, fra en vintertur til Ohajo.
Margrete har vært hjemme på perm igjen. Hun er nå passert halvgått løp i militærpolitiutdanningen sin, og er ganske så staselig i uniform, ikke sant? Hun fikk kose seg noen dager med Lukas, og jeg tror nok de satte pris på å bli kjent med hverandre. Nå må vi vel vente enda noen uker til hun kommer hjem igjen. Lykke til, jenta mi!
I dag er det fastelavnssøndag. Jeg har til og med fastelavnsris, ettersom svigermor lager slike og selger dem. Det har stått her noen dager og løvet spretter på kvistene nå. Koselig. Ellers har jeg ikke det ringeste forhold til denne dagen. Jeg har heller ikke noe spesielt forhold til morsdag som vi feirer i dag. Jeg tror familien min har forstått at det ikke er det helt store for meg, det har ikke vanket verken frokost på senga eller gaver i den anledning. Men Olav bakte boller i dag, det får telle som godt i massevis. Og så er det Valentinsdagen – alle hjerters dag. Etter mitt syn en hype for handelsstanden, selv om det som for de andre dagene nok kunne være gode tradisjoner for feiringer på ulike vis.
I tillegg er det faktisk kinesisk nyttårsaften i dag, vi går nå inn i Tigerens år. Jeg skulle gjerne vært født et halvt år tidligere, da hadde jeg også vært en tiger. Men jeg ble en hare jeg. Jaja, litt mykere og sånn kanskje.
Med alle disse mulighetene for feiring var det trivelig å samle mange til middag – kjekt at Margrete og Patrick var her – med saltkjøtt, klubb og kålrotstappe. Nam-nam! Så ble det en slags hjertedag likevel 🙂
Det er ikke noe problem å ta med Lukas på biltur, nei. Han finner seg godt til rette i buret sitt, ikke alltid han har like lyst i utgangpunktet, men det er ikke noen langvarige protester. I går hadde vi en runde på diverse butikker og avsluttet med en tur på haugen og besteforeldrebesøk. Parkeringsplasser og mye folk er litt ugreit ennå, forståelig nok. Men der det er snø er det håp. Og Lukas elsker å leke i snøen.
De kjekkeste butikkene er dyrebutikker, for der får han være med inn. Vi kjøpte et nytt halsbånd og turbånd, sistnevnte er behørig tatt i bruk og veldig kjekt. Halsbåndet må vi prøve litt smått om senn.
Vel fremme på haugen fant Lukas seg godt til rette. Etter litt snusing – og til og med en liten hilserunde med katten Sofus (på trygg avstand, da) – var det tid for en liten strekk. Mellom bestefar og bestemor, på et godt teppe og under et bord – der var det passe.
Endelig fredag og endelig helg. Endelig to dager fri og endelig tid til å være hjemme med Lukas.
I går kom Margrete endelig hjem på perm igjen, og det er ikke helt fritt for at hun også har falt en smule for den lille i familien.
Lukas vet veldig godt hvor maten kommer fra og er ganske nysgjerrig på alt som foregår på kjøkkenet. Nå skal vi kose oss alle sammen med god mat, god drikke og god tid. En liten turné med lørdagshandel er vel eneste planlagte utskeielse. I tillegg har vi fått masse våt og tung nysnø, så jeg tipper det blir en del basing i snøen og kanskje en snømann?
Det er så godt med noe kjent og kjært når det butter imot, sånn som det gjør noen ganger. Ikke at jeg egentlig har så mye å klage på. Men innimellom kan det bli i meste laget av ting. Etter å ha svelget unna et par små kameler i dag var det en fantastisk belønning å bli møtt i gangen hjemme av en sprellende, hoppende, glad liten Lukas. Makan til uforbeholden hengivenhet skal man vel lete lenge etter. En trivelig hjemme-ettermiddag med alt det vanlige – middag, lekser for ungene, litt tv og småprat – gjorde også kamelene lettere fordøyelige. Og så en knall avslutning av mandagen med volleyballtrening med gode venner og morsom lek. Da får det bare være at det som vanlig har blitt alt for sent, at jeg kommer til å være trøtt som en strømpe i morgen. Det får bare være at det dukker opp nye kameler. For i morgen er Lukas her igjen. Familien min er her de også. Og jeg skal spille volleyball med de samme vennene i morgen igjen. Akkurat nå er det bare herlig å være til. Det er belønninger over alt.
Snø er jammen morsomt. Etter å ha slått seg fullstendig til ro i nytt hjem og etter å ha sovet hele natten har Lukas nå også oppdaget gleden med snø. Er’n ikke fiiiiin? 🙂
I dag kom endelig dagen. Vi skulle omsider hente Lukas hjem til oss! De siste timene og minuttene før vi skulle kjøre den korte veien til Ranheim var virkelig lange. Vi var kjempeutålmodige, men det gikk da på et vis.
En av valpene reiste allerede i går, det var lillesøster i flokken som har flyttet til Namsos. Vi håper selvfølgelig at vi skal treffes når vi kommer oss avgårde til hytta om ikke alt for lenge.
Besøket hos Tanja ble ganske kort denne gangen. Jeg skjønner veldig godt at det er litt trist når valpene reiser, og at det var like greit å få unna formalitetene og avreisen så enkelt som mulig. Vi skal selvfølgelig besøke hverandre igjen! Og en stor takk til Revehiet for en nydelig hund og en start i livet for Lukas som ingen andre kunne gjort bedre!
Kjøreturen hjem gikk veldig fint. Det var bare så vidt lyd fra buret, og jeg tror både vi og Lukas synes det gikk smertefritt. Vel hjemme var nok ikke halen like munter med det samme, men det tok jammen ikke mange minuttene før Lukas skjønte at vi var de samme som han har rukket å bli litt kjent med. Jeg tror også det hjalp at skjerfet han har slåss med på de siste visittene var med. Det ble i alle fall raskt annektert og plassert i kroken hans. Og halen reiste seg, derfra og til nå har det vært munter logring.
Alle har hatt sin tørn på gulvet. Det er i grunnen der Lukas er, og det er der vi får mest kontakt med ham. Det er mye å bli kjent med og mange krinkelkroker å utforske. Enn så lenge er stua og kjøkkenet blitt kjente områder, og allerede etter et par timer slo Lukas seg til ro inne i buret sitt med teppet, skjerfet og de innkjøpte lekene. I tillegg har han plukket med seg et par andre gjenstander som helt klart blir hans – en liten bamse etter Fredrik og en sprellemann som Olav laget på skolen for 40 år siden.
Jeg syns de første timene har gått veldig fint, og det er herlig å omsider ha fått den lille sjarmøren hjem. Nå gleder vi oss til en god helg med både dagslys og god tid til å kose, leke og bli bedre kjent.
Det er siste dagen i januar. Endelig er den aller lengste og tyngste vintermåneden historie. Været er aldeles praktfullt, og det var nesten påkrevet med en tur ut. Guttene er litt lettere å få i aktivitet enn oss gamliser, men vi kom oss da ut en tur – om ikke så langt. En kort utprøving av diverse ski og teknikker på lekeplassen var akkurat passe i 15 minus.
Joda, jeg vet at vi ville holdt varmen bedre om vi hadde spent på oss skiene selv. Men nå venter en bedre middag i stedet, det trengs jo litt tid til for å lage den også.
Velkommen februar!