Måneskinnsnatt

Etter dagevis med tungt skydekke klarnet det opp i kveld. Det var så månelyst at jeg ikke trengte lykt på kveldsturen med Lukas. Jeg fikk lyst å prøve å fange den nydelige himmelen, men selvsagt var jeg så treg med linse, stativ og tankevirksomhet at det rakk å bli en del skyer. Allikevel – en måne som er full om fire dager med Jupiter som følgesvenn og glitter på sjøen; det kaller jeg okei utsikt fra verandaen.

Nestenfullmåne og Jupiter

Og innen jeg rakk å skrive dette er det blitt helt overskyet og hvitt på verandaen. Nå kommer snøen…!

Kollektiv amnesi

De der hukommelsestap-greiene er visst smittsomme. Vi har det alle sammen. I dag hadde vi ett ærend – vi skulle til byen for å hente materialer til byggingen av boden vår. Og vi hoppet i bilen; mor, far, barn og hund. Det tar omtrent 20 minutter å kjøre til byen fra hytta. Da vi kom dit sa Olav: “Hvorfor har vi ikke med oss tilhengeren?”. Og det var jo et godt spørsmål. Ingen av oss hadde tenkt på den da vi dro til byggsjappa. Hunden er forsåvidt unnskyldt, han prater så dårlig…

Det var i grunnen ikke så enkelt å få med et lass materialer uten henger, så Olav måtte snu og hente den. Den tiden det tok brukte jeg og gutta til å gå på kafé. Vaffel med syltetøy, gulrotkake, brus, kakao og cappuccino var dagens sukkerbomber og pangstart på dagen. Ganske grei pangstart.

Tobias plukket ut en saftig gulrotkake
Sondre fikk en fabelaktig kakao med masse krem

Vi kom oss da hjem med materialene til slutt, og nå er dragerne på plass. Olav fikk selvsagt mønsåskanne da toppen var nådd. Dette er en tradisjon som følges rundt omkring på mange slags måter og med mange slags innhold, men en enkel variant er at byggmesteren får en dram når mønsåsen (toppdrageren i taket) er fast i bygget.  Det fortjener han vel!

Amnesi (gresk: Ἀμνησία amnesia; hukommelsestap) er minnetap, eller tap av evne til å danne nye minneinntrykk. Amnesi kan være av kortvarig, forbigående karakter (for eksempel ved alkoholrus eller hjernerystelse eller ved epileptiske anfall) eller av mer varig art (eksempelvis etter nærdrukning, langvarig hjertestans eller ulike demenslidelser).

Fra Wikipedia

Søk dekning

Jeg har nevnt en del ganger at Lukas er ganske pysete sånn værmessig. Hvis han ikke ut, så foretrekker han tørt, varmt og innendørs fremfor en tur ut i regn, sludd og snø. Nå har det stort sett regnet jevnt hele tiden mens vi har vært på hytta, så det er ingen bønn – ut må vi. Mens vi snekrer og bygger holder Lukas seg på verandaen, og der søker han tørt land under det gamle campingbordet. Da jeg hentet en fillerye ble han ekstra fornøyd. Der kan han ligge tørt OG ha kontroll på flokken sin. To gode fluer i samme smekken. Han kunne selvsagt brukt hundehuset sitt, men det er ikke samme utsikten derfra…

Et sted å være mens regnet pøser ned

Søndagsaktivitet

Fortsatt mye vått, grått og kaldt vær. Selv om vi har vært ute, så ble det mest innendørsaktivitet i dag. Jeg har sydd en del, gleder meg til å bli ferdig nå.

Det ble noen timer bak maskinen i dag

To av tegningene til Sondre har nå kommet i glass og ramme – jeg har ikke flere rammer liggende, så det må noteres på handlelappen. Vi eksperimenterte litt med nye t-skjortetrykk også og har erfart at

  1. t-skjorten bør være lys, helst helt hvit
  2. papir som krever hot peel er håpløst å bruke

Sondre har produsert mange flere figurer, så galleriet på soverommet skal bli fyldig etter hvert. Legg merke til at han har fått en grønn t-skjorte med “Rambo”. Og blomstene fra egen oktoberhage.

Sondre legger siste hånd på verket – bonden, med Felleskjøpet-kjeledress (eller OnePiece som noen kaller det)

Bygging – Bursdag – Baby

Det ble en slags B-dag i dag. Ikke sånn å forstå at det var noe annenrangs med den, det var bare mange ting på B som preget dagen. Olav kom veldig godt i gang med snekring igjen, selv om det etter hvert ble masse regn. I Bøttevis.

Snekker'n trosser været og står på

Nå er hele ramma på plass, neste  steg blir dragere og takstoler. Men først må vi vel flytte vinduet. Vi får se – en dag i gangen, det er jo ferie.

Reisverket er oppe, med vindu- og dørplassering.

Vi var invitert til Utsikten på middag i dag, hele Balletten. Fredrik har Bursdag om et par uker, og vi fant ut at det passet godt å feire den nå som nesten alle er samlet på Vikan. Deilig lammestek til middag og verdens beste kake til dessert! Og selvsagt en god dose Babykos – Ida Sofie var ekstra smørblid etter å ha fått smake på kremen på kaka.

Ida Sofie sikler metervis på bestemor

Jeg fikk malt mesteparten av panelet oppunder rafta på verandasiden, men regnet satte en stopper for resten etter en stund. Vi får visst regn så det holder de nærmeste dagene også, så det er bare å kle seg etter forholdene og Bygge likevel.

God lørdag alle sammen!

Til fjells

Lukas og jeg har vært på fjellet sammen med pappa. Skjønt – fjell og fjell; kaller man det dét når høyden er bare rundt 150 meter over havet? Det har i alle fall alltid vært fjellet for meg, her i barndommens rike. Oppfarten er ganske brå, opp Stiet[1] .

Ganske så bratt stigning, Lukas leder an
Lukas har funnet paradiset i lyngen, se utsikten med Hoøya midt på!
En liten godbit-pause ved dammen

Turen går gjennom Styggdalen (en ufortjent navngiving, spør du meg) der vi kan skrive navnet vårt i en bok – alltid stas.

Ikke våre navn som går igjen oftest, men…

Deretter er det bare å traske nedover myrterrenget mot Svanavatnet der farmor og farfar hadde hytte. Det var vel oldemor og oldefar som en gang bygde hytta, men dem kjente jeg dessverre aldri. Men hytta på fjellet besøkte vi ofte i min barndom.

Så vakkert var vannet da vi kom opp

Hytta er forlengst tapt for vår bruk, men den er pusset opp og tatt vare på til en viss grad, selv om mye er sørgelig forfalt. Den står ganske unikt til helt i vannkanten. Men bekken som en gang sildret under hytta mellom pilarene er ledet bort nå. Det var vel det nærmeste man kom rennende vann der oppe i hine, hårde dager. Jeg husker køyesenga på kjøkkenet der jeg våknet av at mamma stekte egg og bacon om morgenen – fantastisk minne med lukt!

Slik ser hytta ut nå – ikke lenger tjærebrunt tømmer, men rødt villmarkspanel og en moderne tram
Stallen der hesten ble rygget inn etter dagen i tømmerskogen – og utedo i to generasjoner

Lukas og jeg hadde en flott tur sammen med pappa. Solen skinte mesteparten av turen og Lukas fikk løpe i flere timer. Kanskje han er litt mer fornøyd med mamman sin og ferien nå. På hjemveien fant han et jorde der det har vært kubeite – gjett om det ble en grundig dusj etter hjemkomst!

[Tilbake til teksten]

Hvem har vel hørt om et sti? Vel, denne stien heter faktisk Stiet. Og om det har noe med kjønn å gjøre eller ikke – sånn er det og sånn blir det. Akkurat som Bestemor. Det er noe annet enn bestemor, faktisk. Bestemor med stor B er pappas bestemor, min oldemor, men hun het alltid Bestemor og alle visste (og vet) hvem vi mener når vi sier Bestemor. Det er litt vanskeligere å høre forskjell på Bestemor og bestemor enn på Stiet og stien. Men vi vet hva vi mener her på Vikan.

Første vinterdag

Jeg kjøpte meg en primstav for noen år siden. I dag er dagen for å snu den til vintersiden. Symbolet for dagen i dag er en vott. Selv om det er langt fra sommer lenger, så trenger jeg heldigvis ikke votter ennå. Men det er vel like før – i dag kom hagl sammen med regnet og det ble nesten hvitt ute. Lukas ville absolutt ikke ut i dette griseværet. Snart må jeg vel lære ham å gå på do inne…

Nei – dette været kan du få ha for deg selv!

Kanskje ikke avskrekkende hvitt – men fryktelig glatt!

Dette er siste dagen Lukas og jeg er alene på hytta i ferien. I morgen kommer hele bønsjen. Jeg gleder meg til det også jeg, vi skal jo være her enda en hel uke til ende.

Bytur og sydag

Det ble en shoppingtur sammen med mamma i dag. Vi hadde god tid til å rusle rundt uten å ha det travelt – en fin avveksling til vanlig handlestress. Jeg har kjøpt litt babygarn og har et par strikkeprosjekter i ministørrelse som jeg håper å komme i gang med snarest.

Lukas måtte en tur til dyrlegen, han verker i et øye og har nå fått salve. Han ser ikke ut til å bry seg så mye om det heldigvis. Stort sett nyter han bare ferien foran peisen. Og med klar sikt mot ytterdøra – i tilfelle vi får besøk.

Best å ligge foran peisen!

Det har blitt litt sying også. Jeg kjenner at jeg er veldig lite mottakelig for motbør, så ved den minste antydning til prakk blir sømprosjektet lagt til side litt (positivt for strikkeprosjektet). Men det går da fremover og snart er det bare staffasje og finjusteringer igjen.

Dag #2 alene på hytta har snart gått. Jeg har ikke fått gjort halvparten av hva jeg trodde jeg skulle få tid til. Men du og du som jeg koser meg! Og ennå er det mange-mange-lange-lange dager ferie igjen.

Manda’ morra tur

Lukas og jeg sov lenge i dag. Og da vi først tuslet oss opp var det ikke noe hastverk med å komme seg i sving. Vi fyrte i peisen og ventet til det verste regnet gikk over før vi tok morgenturen. Men oppholdsværet varte ikke lenge. Selv om sola kikket frem så øste det ned etter en kort stund. Og da kom disse flotte regnbuene frem.

Klare, doble regnbuer bak Solfang

Vi ble skikkelig våte også, så det var godt å komme inn i varmen igjen. Hva synes du om den nye sofaputa mi? 🙂

Fin pynt i sofaen

Vi syr og sover (jeg syr, Lukas sover), spiser (jeg), leker (Lukas) og går små turer innimellom (begge to). Koser oss, ja!

Mange blir til to

Ferien er i gang. Helgen har vært full av aktivitet, mesteparten innendørs. Olav, Sondre, Tobias og Margrete dro hjem i dag, de kommer tilbake for sin høstferie neste helg.

På fredag kom Ida Sofie til bestemor på Solfang og overnattet alene for første gang. Det gikk over all forventning, hun er fortsatt den mest enestående blide babyen jeg vet om. Vi fikk kose oss nesten et helt døgn med henne før Fredrik og Nathalie kom på besøk på lørdag og hentet henne.

Lukas passer på Ida – som utnytter muligheten til å lugge ham litt i barten

Jeg må innrømme at jeg er litt rusten på mating av baby, så det ble litt gjett-og-test med melk og grøt. Det var i grunnen ganske morsomt å gjenoppleve tidlig stadium av fast føde da Ida skulle få grøt. Aller helst ville hun spise selv.

Olav har støpt ned stolpesko som skal støtte opp taket på uthuset. Han har lagt reima og fått opp reisverket på én vegg, så nå er det klart for fortsettelse i høstferien.Været snudde igjen i helga, vi har det både vått, vindete og kaldt selv om det er solgløtt innimellom. Vi får håpe på byggevær om noen dager.

Nå blir det bod på hytta

Mamma og pappa har passet en liten hund en stund – lille Tinka – som nå skal hjem til sin matmor. Hun ble med Olav og gjengen i bilen. Men før avreise var det tid for litt tørrfisk-godbit. Se så fint de sitter og venter på snacks!

Full oppmerksomhet rettet mot bestefar og tørrfisken

Det ble ganske stille da alle dro. Mamma og pappa er på Utsikten, så litt selskap kan vi skaffe oss innimellom. Men nå er Lukas og jeg alene. Og det er i grunnen helt okei akkurat nå!