I 1989 ble det oppdaget en ny komet. Knut B. Aarseth er mammas fetter, så vi har en vaskeekte astronom i familien (i tillegg til Tobias) og et himmellegeme som bærer hans navn raser avgårde der oppe. Den blir aldri mer å se for oss på denne kloden, det gir litt weird perspektiv på ting.
Kometen Aarseth-Brewington 1989w1 (bilde fra Universidad Nacional Autónoma de México)Bilde fra avisa Møre (http://www.mre.no/4682509.o2.html)
Nå på høsten er stjernehimmelen helt ubeskrivelig vakker – så lenge det er skyfritt. På hytta er det heller ikke så mye lys rundt som forstyrrer, og jeg har så lyst å få tatt bilder av stjernene. Ikke er jeg proff, ikke er kameraet mitt tilnærmet proft og ikke kan jeg masse lure triks. Men med litt tålmodighet og prøving og feiling bør det vel være mulig, tenker jeg. I 2004 tok jeg bildet under her som viser Månen, Mars og Venus. Jeg har sett Saturn i stjernekikkert, med ringer og greier. Men skulle det være en eller annen ny lysende prikk der oppe, så er det helt sikkert ikke jeg som oppdager den.
Sannelig, nå er visst strikking blitt mote igjen. Jeg visste vel egentlig ikke at det var gått av moten noen gang, for jeg har alltid strikket jeg. Bortsett fra det siste året, da.
Som du ser; jeg er i godt selskap som strikker (bilde fra VG)
Den festlige armen min har jo satt en stopper for sånt en stund. Men nå er jeg i mål, tror jeg. Siste besøk hos fysakken denne uka, to uker ferie og deretter full speed ahead! Nå pakker jeg sammen ting og tang for lang høstferie på hytta. Med levende lys, kos med hunden, late dager ute og inne og ikke minst trendy strikking.
Sånn så skjermen på telefonen min ut i ettermiddag – alt er speilvendt! Bilder, tekst, tegn og funksjoner er helt og holdent snudd motsatt vei. Alle tastene virker som de skal, bortsett fra styrespaken som styrer motsatt. Det vil si; tastene virker der teksten skulle ha stått, ikke der den står nå. Jeg finner (ved hjelp av Google) mange som har hatt samme problemet på denne telefonen (Sony Ericsson K810i) men ingen som forteller hvilken magisk tastekombinasjon jeg må ha utført for at den skal bli sånn.
Vanesak kanskje? Litt tungvint må jeg innrømme…
Jeg har opplevd dette et par ganger før, og den har blitt frisk igjen ved en reboot. Noen antyder at det er en softwarefeil, og at det skjer av seg selv. Denne gangen skal jeg beholde den slik uten å slå den av og på en stund for å se om det bare går seg til av seg selv. Men jeg er aldri så lite puzzled – hvordan eller hvorfor skjer dette? Jeg kan sikkert takke meg selv, jeg som er den siste i verden med så gammeldags telefon. Til og med ungene fniser av meg.
Noen dager føles sånn. Startskuddet går, og det er leeenge til målet er i sikte. I dag var det tungt å stå opp, det var mørkt, vindete og fryktelig tidlig (egentlig vanlig tid, men det føltes alt for tidlig). Arbeidsdagen gikk i ett, ingen tid til å trekke pusten og tenke gjennom ting man burde sette seg inn i. Nye småting hele tiden – morsomme, javisst – og alle planene om å ta én ting (grundig) i gangen gikk stort sett i vasken. Hvor blir egentlig timene av på en sånn dag?
Hjemover i full fart (ikke helt full, selvsagt – man husker fartsbøter i lang tid) og oppmøte ved kjøkkenbenken. I dag ble det en kjapp (og god!) omelett til meg og gutta. Dagens langtur med Lukas måtte gjøres unna litt tidligere enn vanlig sånn at vi fikk gå i dagslys. En god liten time med enda mer maratonfølelse – det skal jo helst være litt tempo for at han skal bli noenlunde fornøyd, og det ble han! Vi gikk en tur rundt Stavsjøen, og det ble nesten tilløp til bading – hunden har funnet ut at det er litt morsomt med vann!
Hmm, en liten høstdukkert i Stavsjøen kanskje?Sondre vil visst ikke bade – da tar jeg en dukkert alene!Se, jeg plasker!
Etterpå var det tid for hans middag. Lukas er ikke så kravstor, så det er ikke spesielt jobbigt å servere ham, heldigvis. Så var det tid for musikkskole for Sondre. Han må helt til byen, på 4SOUND, så det er en drøy kveldstur det også. I dag fikk jeg være med inn og hilse på læreren og se hvordan undervisningen foregår, det var gøy. Spesielt gøy når læreren kommenterte at “det er en talentfull gitarist, det der”.
Sondre improviserer sammen med læreren sin
Vel hjemme ventet besøk av farmor som kom med is – det var greit med en sukkerbombe etter all farten. Et par omganger med vaskemaskin og oppvaskmaskin, og en stor omgang med “dette kan vente til i morgen” – og der fant jeg sofaen! Akkurat i tide til å høre gjengen rundt meg gjespe og mumle “god natt”. Og det var vel målgang for dagen i dag. Fire slike til, og jeg har ferie. F E R I E !
Gjettekonkurranse: Tror du jeg gleder meg til ferie?
Det kunne vært verre, men det burde jo ikke vært så ille heller. Blålys i bakruta er ikke noe gøy, og aller minst når det raskt går opp for oss at det er oss de blinker for. Det var bare å svinge til side, gitt. Gjennomsnittsmåling gjennom en mikroskopisk 60-sone (i grei avstand til bilen foran som vi i grunnen bare hang på) og dermed var vi 4200 kroner fattigere. F*** óg!
Sondre og Tobias spiller ZZ Top sin Tush – på hytta i april (før noen av dem hadde begynt på musikkskolen). Jeg synes de er ganske flinke, og de er enda flinkere nå! Jeg skal jammen prøve å få til flere filmsnutter, litt morsomt det.
Bilen har fått vinterhabitt – fire nye piggfrie dekk er kjøpt og lagt på. Så ble det før oktober i år også. Like greit kanskje, med det kalde nattværet vi har for tiden og tur nordover til helgen.
Nye vinterdekk hjelper for å føle seg trygg på vinterføre
Vi har forresten kjørt piggfritt i snart 20 år nå. Uten kræsj. I løpet av de årene har jeg ikke hatt trøbbel flere ganger enn jeg kan telle på én hånd, og ikke mer alvorlig enn at jeg kunne la bilen stå noen øyeblikk mens jeg ventet på brøyting, strøing eller sånn. Jeg tror dessuten mange kjører på slitte piggdekk med falsk trygghet – er halvparten av piggene borte, så er i alle fall ikke de dekkene egnet på vinterveien. Jeg tror mange piggentusiaster burde prøve piggfritt før de insisterer på å fortsette med piggene og kanskje oppdage at det er gode og trygge dekk. Kanskje lærer man seg en litt annen kjørestil, men det taper ingen noe på – tvert i mot sparer vi kanskje noen bulker og det som verre er?
Det var rett og slett alt for fint vær til å bare rusle rundt i nærområdet, så vi tok turen til Stavsjøen igjen og en skikkelig tur – for en gangs skyld også midt i uka. Det er godt både for hund og folk å få rørt seg skikkelig. For min egen del må jeg si det trengs! Spesielt siden jeg ikke har fått begynt volleyballtreningene ennå i høst. Og Lukas blir så deilig sliten av et par timer med løping, da glemmer han all den forlokkende dameduften en stund, strekker seg godt ut på gulvet og bare slapper av resten av kvelden.
Lukas og pappa på tur
Og så vakker som skogen er på høsten. Litt av en forskjell fra fjorårets september, da regnet det vel omtrent hver eneste dag. Skumring og mørke kommer tidligere for hver dag, så det ble ikke så mange bilder i dag.
Rim fra forrige natt – sola fikk ikke tatt knekken på alt i løpet av dagen
Både Sondre og Tobias øver jevnt og trutt på henholdsvis gitar og bass, men det er mer sjelden at de øver sammen. Det er derfor litt morsomt å fange dem i de øyeblikkene de faktisk gjør det. (Og nå er det på tide at jeg lærer meg å lage (og laste opp) videoer til denne bloggen – fjoritser gjør jo det, så det burde jeg fikse…)
