Blandingsrase?

Lukas er enda litt mer blanding enn vi har oppdaget tidligere. Det ser ut til at han er litt sau også. I alle fall spiser han gress med liv og lyst! Hittil har han stort sett lett etter de gamle snøflekkene ute – i alle fall for å skvette på – men nå er det stort sett like stas med gress og bar bakke. Og det tørre gammelgresset på plena er kjempegodt.

Lukas på beite?

Jeg ser på alle bildene som blir tatt nå om dagen at ting er i endring. Alt det blå-hvte erstattes av grå-brune fargetoner (og hunden kommer nesten bort på bildene). Som jeg ser frem til de sterkere fagene, ikke minst grønt! Det er en herlig tid fremover.

Tar igjen det tapte

Dette blir et litt langt innlegg for å ta igjen det forsømte. For å oppsummere siste del av påskeferien og for å hylle den herlige våren som endelig er her.

Leirfivel i eggeglass på hytta i påska

Den siste dagen i mars fant jeg min første hestehov – eller leirfivel – for året. Det er sikkert noen som har plukket dem tidligere, men så kaldt som det har vært i vinter er det ikke sikkert det var så mange av dem før dette. Jeg synes det er så løfterikt med disse små gule knoppene – det blir vår i år også!

Bak hytta har det lagt seg mye is i vinter igjen. I tillegg har det kommet en del snø (og takras) som isolerer isen nok til at den blir liggende en god stund. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe – snøen ga meg mulighet til å rekke opp og male ferdig rundt vinduene. Det er nemlig så ulendt der at jeg ikke har greid å sette opp en stige for å gjøre den jobben ferdig tidligere.

Mye snø etter takras og mye is under snøen

Lukas fikk etter hvert lov å løpe fritt omkring, og det syntes han var herlig. Det var så mye å se på, lukte på og smake på at han hadde ikke ro på seg i det hele tatt den første dagen i frihet. Han ble tilsvarende utslitt, og orket ikke å røre seg før langt utpå formiddagen neste dag.

Lukas strikoser seg i påskesola

Herfra og resten av påska var været aldeles praktfullt. Derfor var det klart at det ble festivaltilløp i fjæra med bål, god drikke, kurv med godsaker og kjempestemning.

Stor festivalstemning i fjæresteinene

Jeg fikk skikkelig blod på tann med både rydding og raskbrenning. Vi fikk røsket ut mesteparten av røttene i skråninga og det brant i flere dager. Jeg kom i gang med å lempe stein for å legge opp en steinkant som avslutning på skrenten også.

Ganske tungt å flytte de store steinene oppover skråninga

Det var et utrolig slit å få steiner oppover, men det var verdt hvert eneste prust og pes – det blir så fint! Enda er det mye igjen, men arbeid som gir så bra resultat er nesten bare lystbetont.

Starten på steinmur nedenfor hytta

Når vi er ferdige skal skråningen fylles med masse og jord, deretter skal det gro igjen og bli like grønt og fint som alt annet rundt. Nedenfor steinmuren får vi en fin samlingsplass for bål og kos, og neste store prosjekt blir å rydde strand. Det blir med andre ord litt å holde på med utover våren og sommeren!

Jeg ♥ volleyballaget!

Ja, for i dag vant vi endelig over erkefienden! Nah, vi er ikke fiender på orntli’ da. Det er bare det at vi aldri har slått dem før. Tre sesonger har vi møtt dem, hjemmekamper og bortekamper. Og vi har tapt hver gang, gjerne 2-3 – mest mulig spill og minst mulig uttelling for vår del. Men i dag var selve dagen. Marginene var på vår side og det var vi som halte i land poengene med 3-2-seier. For spesielt interesserte; settsifrene var 25-20, 19-25, 25-27, 25-11, 15-9. Åååå, det er herlig å være en del av et sånt lag. Juhuuu!!

Kolla og Øyvind på volleyballkamp

Det “skumle” er at vi ligger godt an på tabellen og risikerer opprykk til førstedivisjon. Det er vel ikke sikkert det blir like mye jubel og stas å spille der. Men fortsatt er det tre kamper igjen og en del poeng å fordele, så vi får stå på. Artig er det i alle fall, det er bra sikkert!

Reint og peint

Det er vidunderlig å ha ferie. Snøen smelter bort mer for hver dag, nå er det nesten snøfritt på stien ned til fjæresteinene. I dag ble det en siste bytur før vi virkelig synker sammen i feriemodus. Guttene ble parkert i Oasen sammen femmenning Peder, så Olav og jeg fikk god tid til å besøke polet og diverse butikker.

badeguttaSom Tobias sa da han var bitteliten: No e’ vi rein og pein.

Jeg tok ned julegardinene fra kjøkkennvinduet i dag (!) og har nå kjøpt utstyr til å sy liftgardiner til vinduene på kjøkkenet og badet. Jeg er spent på om jeg får det til, det får komme en oppdatering om det etter hvert. I går malte jeg tørkesprekker i panelet på badet, og det ble så bra atte. Jeg har et lite håp om å få malt over alt i løpet av påsken – det er jo ganske fort gjort når det ikke er hele veggen som skal til pers. Olav har begynt på noe snekring på hemsen. Der skal vi ha opp en minivegg helt inne i skråen mellom tak og gulv, sånn at det blir mulig å komme til med støvsuger eller vaskekost. “Veggen” blir bare 12-15 cm høy, men det vil nok gjøre susen. All vinduskledning er også omsider ferdig på hemsen, så der har jeg også et maleprosjekt. Og så er det rekkverket der oppe som mangler, selvsagt. Det blir neppe gjort noe med nå, men planlegging er morsomt det også. jeg tegner og tenker – ikke minst på veranda- og uthusplanene.

Vaskemaskinen har tuslet og gått i dag også, det er en fryd når ting virker! Nå er både unger og klær vasket, gitt! Ny forsyning med tulipaner er i hus, vinhylla er ikke like skrikende tom lenger og snart blir det taco til kvelds. Bare kosen igjen 🙂

God påske til alle som titter innom!

Kamerauflaks :'(

I fjor sluttet Ixusen min plutsellig å virke. Det var kjempekjipt, ettersom jeg mener selv at jeg var helt uforskyldt i hele greia og endte med å måtte betale over to tusen for reparasjonen. For fire år siden streiket det ene objektivet til speilreflekskameraet mitt, det ble ikke reparert, jeg kjøpte en bedre linse i stedet. Og i forrige uke takket plutselig den for seg. Helt uten forvarsel eller noen åpenbar årsak. Dette objektivet (Sigma 18-125) skal jeg i det minste få sjekket for mulig reparasjon. Jeg plukket dermed med meg telelinsa på speilrefleksen før påsketuren, og tenkte å klare meg med den og Ixusen.

Gjett om jeg ble lang i maska da jeg skulle bruke EOSen og det ikke var mulig å få liv i den i det hele tatt. Første tanke var selvsagt flatt batteri. Og hadde det enda vært så enkelt. Lading og bytte gjorde absolutt ikke noen forskjell. Kameraet er fullstendig dødt. Ingen reaksjon på noe som helst; motor, display – ingenting. Hovedsikringen har nok gått, sier pappa. Ja, ikke vet jeg. Det er så fullstendig livløst at jeg i alle fall må innom en eller annen ekspert etter ferien. Jeg har jo ikke gjort noe spesielt eller utsatt kameraet for unormale påkjenninger. Kjedelige greier. KJEMPEKJIPT!

PS –  det holdt på å toppe seg da Ixus-batteriet var tomt for strøm og jeg oppdaget at jeg hadde tatt med feil adapter til laderen (den har USA-plugg). Heldigvis har pappa samme batterilader til sitt kamera, så jeg får i det minste tatt bilder på et vis…

Jippi – water in the spring!

Vi har vann på hytta! Jubel og stas – nå blir det vasking av både folk og inventar i løpet av ferien.

Rennende vann!

Vi har bare så vidt sunket ned i sofaen etter utpakking. Svigermor kom med nybakt prinsessekake i dag, den smakte fortreffelig til nytrukket kaffe og god fyr på peisen. Lukas syntes visst det var kjempeartig å komme hit igjen også, han renner fortsatt rundt og sjekker saker og ting. Og han har funnet igjen plassen sin i bokhylla 🙂

En tur på Nordre

Alle som har tilknytning til Trondheim synes vel våren på Nordre er noe av det beste som finnes? I dag var det strålende nydelig sol, og i kombinasjon med diverse ærend fikk vi tid til en kaféstopp. Lukas var eksemplarisk i debuten som byhund og kaffen smakte utmerket. Bildet er noe crappy siden det er tatt med mobilkamera, men opplevelsen var god.

Lukas og papsen på utekafé på Nordre

Lørdag med bytur

Denne værmessig utrolig grå og våte lørdagen bestemte vi oss for å ta en tur på Vitenskapsmuseet – omsider. Vi har snakket om det lenge, og nå var det veldig passende ettersom det ikke fristet med noe utstrakt uteliv i silregnet. Det begynner å bli noen år siden gutta var der sist, men de husket faktisk mye fra den gangen – jeg tror det var i 2004, og det var dinosaurutstilling som fristet femåringene den gangen.

En veldig gammel hodeskalle og Tobias - skallen til venstre

Nå har de blitt ti – snart elleve – og mangfoldet i interesser er større, også kunnskapen. Sondre var begeistret for alle fuglene, i tillegg til at han er overmåte glad i å lese om og se på våpen og utstyr fra vikingtiden og til middelalderen. Tobias er nysgjerrig på det meste, men trekker gjerne mot det tekniske. Modeller der ting kan prøves er som magneter på hans nysgjerrighet. Det ble en morsom lørdag utav det. Neste gang tar vi turen til Vitensenteret, tenker jeg.

Sondre ved bronsealdervåpen
Tobias liker planeter og stjerner

Lørdagskvelden skal vi bruke til å kose oss med god mat – steingrill – og jeg regner med det kan bli en dose TV/PC-spill for gutta sin del etter at de spleiset og kjøpte nye spill i dag.

Bare én uke til påskeferie, snøen smelter og det er helg. Rene kinderegget 🙂 God helg til alle!

Jakten på vårlig utseende

Jeg har planer om å endre utseende på nettsidene mine nå når det nærmer seg vår og lysere tider. Jeg er egentlig ganske fornøyd med det rammeverket jeg bruker i dag, men det er jo også ganske enkelt å skifte litt med humør og årstid. Jeg har noen ganske ålreite themes som jeg vurderer å fikle litt med. Hvilket utgangspunkt er best? Jeg vil veldig gjerne ha tips – nummer 1, 2, 3 eller 4?

#1

#2

#3

#4

Helgen er her

Margrete og Lukas

Den siste uka har det vært vår-vinter-vår-vår-vinter – med andre ord ganske normalt mars-vær. Nå trodde jo jeg at det skulle forbli vårlig etter den første omgangen med regn, men sånn ble det selvsagt ikke. Nå snør det voldsomt, så snømåking blir vel helgeaktivitet #1.

En som er mer enn overlykkelig for all snøen er Lukas. Han var ikke spesielt begeistret for regn og vått, og fryder seg stort når han får bore snuten ned i nysnø, hoppe og sprette som den ungen han er. Margrete er hjemme på perm og alle ungene hadde ei herlig økt ute i snøen. Legg merke til de ryddige ørene til Lukas etter frisørtimen.

I går startet vi på dressurkurs, eller hverdagslydighet som høres litt bedre ut. Første kveld var teori, så Lukas var stasjonert hos bestemor og bestefar. Jeg tok meg i å savne ham inderlig etter bare noen minutter på kurs.

Lukas buskeøre hos frisøren

Jeg er jo på jobb hele dagen, så jeg syns det ble fryktelig lenge borte. Men han hadde det helt sikkert fint. Og kurset startet veldig bra. Det er Total Hund AS som er arrangør.  Søndag starter alvoret for Lukas, deretter skal han selvsagt være med for å lære sammen oss. Etter starten i går gleder jeg meg veldig til mer!

Og i dag var det altså tid for frisøren. Lukas fikk sitt første møte med skikkelig napping av pelsen, og det syns han ikke var det minste gøy! Men det gikk greit altså. Ørene er ferdige, mye av pelsen ellers er påbegynt, potehårene er klipt og neglene fikk en god gjennomgang. Vi fikk god hjelp til å lære hvordan vi napper selv, så nå får vi ta en økt nå og da og prøve å komme i mål.