Vi vant!

volleyballVi spilte første kamp i serien i kveld, og vi vant 3-0! Dette var på ingen måte noe noen på laget gjettet på forhånd, og det gjorde seieren enda søtere. Treningene i høst har ikke gitt noen indikasjoner på at vi skulle gjøre en så bra kamp, men nå har vi ny energi og tro på laget. Vi kan klare alt vi bestemmer oss for. Jeg ♥ volleyballaget mitt!

Ballglede

I går var det volleyballkveld igjen. Dette var andre omgang for høsten, men litt flere møtte opp nå enn sist. Vi fikk spille nesten vanlig kamp, selv om det ble bare fire på laget mitt. Vi klarte oss ganske bra likevel, i alle fall når vi tar i betraktning den lange spillepausen vi alle har hatt. Feilene vi gjorde viser bare at vi har potensial for forbedringer. Jeg håper mange flere spillere møter opp neste uke, og snart starter serien – det ser jeg frem til. Og det beste av alt, armen var ikke vond mens jeg spilte denne gangen, heller ikke etterpå!

Livet er godt – fortsatt

mini-hyttaJeg trives så godt her… I dag kom Margrete og Patrick til Vikan for et par dager. Vi grillet på Solfang før vi hadde en avslappende kveld. I dag har vi lagt mesteparten av gulvbjelkene til hemsen i hytta og i morgen starter vi med panel på veggene i rommene. Jeg kom gjennom omtrent halvparten av ved-dungen i dag, og solen var tilbake en stund. Livet er godt. Godtgodtgodt

Rull’n ut

Juhu, plenen er ferdig. På bare to timer rullet vi ut de 40 m2 med nytt, friskt, grønt gress. Vel verdt investeringen vil jeg si. Vi måtte kjøre og hente lasset, men gartneren brukte traktor til å heise hele greia opp i hengeren og det trengtes ingen bæring før vi kunne plukke opp en og en rull hjemme. Jeg anbefaler virkelig denne instant-muligheten – det vil si hvis du ikke spesielt liker å se gresset gro…

Gammelplena har fått et jordlag på toppen

Sånn så det ut før vi begynte; litt (eller egentlig ganske mye) av den sta kløveren har presset seg gjennom det nye jordlaget. Men gressrullmatten vill effektivt kvele det som er under (i alle fall er det teorien).

Og se hvor fint det er nå, med vannsprederen på plass for å rotbløyte den tørre bunnen og hjelpe røttene til å finne veien ned. I kveld er det St.Hansaften. I stedet for å tenne det tradisjonelle bålet lot vi vannsprederen stå på i tre timer etter rullejobben.

Ferdig rulla ut – fint, hva?

I morgen er det meldt skikkelig sommervarme. Jeg fant noen veldig fine blomster i dag som av alle ting vokser på parkeringsplassen vår. Planen er å redde dem og plante dem i et egnet blomsterbed. Jeg gleder meg til å gjøre litt hagearbeid de neste dagene!

Livet er godt

Jeg er fornøyd, tilfreds, lykkelig. Dagene går, alt for fort selvsagt, men de triller ganske greit avgårde.

jobb har jeg mer enn nok å gjøre, det er bra. Jeg liker å ha mye å gjøre, og jeg liker å løpe rundt for å fikse små og store ting, lete etter feil og rette dem, små hjernetrim-oppgaver og de ordinære oppgavene som går nesten automagisk. Selvsagt er det mest moro når ting ramler på plass, og for tiden ser det ut til å gå mest den veien. Jeg har det nesten mer travelt enn noensinne, men å jobbe sammen en gjeng fine kollegaer er virkelig inspirerende. Jeg får mye positiv feedback fra de som er nærmest. Det er uten tvil avgjørende for å ville fortsette innsatsen.

Landsleiren er nå bare 52 dager unna og planleggingen er intensiv på alle nivåer. Det er mange møter, både på IM, telefon og turer til Oslo for ordentlige møter. Jeg er ekstremt glad for at min stab nå jobber boritmot autonomt. Det er veldig flinke folk med en genuin interesse for sine ulike områderog de levere når de skal og når de må, og også på egne initiativ. Nå håper jeg bare at jeg ikke har glemt ett eller annet viktig område ettersom tiden er i ferd med å renne ut for ting som skal produseres. Det er noen blandede tilbakemeldinger her, men jeg er ikke bekymret – ennå.

Volleyball er fortsatt min favoritt-fritidsaktivitet. Det er morsomt å spille, det gir en del trening og mine beste venner er på samme lag. Jeg håper all treningen viser noen fremskritt hos med etter hvert, også for de andre. Innendørssesongen er over for denne terminen, men vi har to eller tre dager i uka en stund fremover som vi kan bruke til å spille for gøy. Og med sommeren kommer utendørsspill. Det gleder jeg meg til, til sol og varme og forhåpentligvis muligheten til å kombinere dette med noe sosialt og kanskje en grillkveld i nesten-midnattssolen.

Mamma er nok en gang litt bedre etter cellegift. Hun er nå halvveis i behandlingen, jeg tror den siste runden var tøff for henne. Men nå er hun tilbake og jeg håper hun snart er på vei til Vikan for litt hyttekos igjen!

Sist, men ikke minst er jeg kjempefornøyd med hyttebyggingen vår. Jeg har forresten regnet ut vekten av alt panelet vi bar forrige helg og det ble 2800 kg, altså 2,8 tonn! Ikke rart skuldrene mine er blå. Vi er nødt å hoppe over bygging kommende helg, ettersom 17. mai er her og ungene vil gå i tog og delta på aktiviteter på skolen etterpå. Jeg må innrømme at jeg heller ville hoppet over denne feiringen, men det er ungene som har bestemt i år. Så får jeg heller glede meg til to langhelger etter det. Nå skal vi starte på interiørjobben, jippi!

Noen ganger kan jeg være ganske svartsynt, og når alt ser så lyst ut som nå er jeg redd jeg skal falle ned i depressive hverdager og stress igjen. Jeg savner fortsatt positive tilbakemeldinger fra der hvor det teller. Men jeg sikter mot fred, prøver å være positiv og ignorerer det som kan ignoreres. Og livet er godt!

Jippi!

Vi vant! Å, det føles så godt å vinne en kamp når vi har jobbet for det! I kveld spilte vi mot det laget vi deler treningshall med og de kan virkelig slå oss. Jeg tror det var nerver på begge sider, og i noen perioder var vi skikkelig dårlige, så omtrent ut som zombies eller nedsnødd… Men noen timeout’er og kollektiv konsentrasjon gjorde at vi skjerpet oss akkurat nok og halte i land seieren med 3-2. Jippi!

Tabellen ser nå sånn ut, med bare én kamp igjen denne sesongen

tabell

Let’s play

Den kommende uken skal jeg spille ball både mandag, tirsdag og to ganger på onsdag, hvis alt går etter planen. Når det gjelder volleyball holder jeg meg vanligvis til planene. Det er først og fremst veldig morsomt. Noen ganger føler jeg til og med at jeg bidrar på laget.

Jeg har spilt i perioder, i mange år. Nå er jeg en del av bedriftslaget for UNINETT. Jeg er ikke helt sikker på hva det er som gjør at jeg beholder fascinasjonen for dette spillet, men jeg tror det er en kombinasjon av flere ting. Det viktigste er vel de øyeblikkene vi virkelig spiller på lag, det får meg til å ville spille igjen og igjen. Vi har ikke spilt så lenge sammen, vi avslutter vår andre sesong denne våren. Det første året klatret vi fra tredje til andre divisjon, det var kjempegøy. Vi er komfortabelt plassert mist på tabellen nå og kan spare de største ambisjonene til neste sesong eller kanskje enda senere.

Merkelig nok føles ikke alle vunne kamper som seire, og de tapte føles ikke alltid som nederlag. Når vi spiller på vårt beste kan vi akseptere å tape for bedre lag. Når matchingen ikke er like tøff har vi en tendens til å slappe av litt for mye, på grensen til pinlig noen ganger. Vi trenger nok å lære å konsentrere oss bedre og vise hva vi duger til oftere. Vi har en del ubrukt potensial.

Ballkvelder er morsomme, både treninger og kamper. Og yay – fire denne uka! Yay!

Vinterferien vår

Vi tok fri denne skoleferieuka med planer om å legge gulv på Solfang. Vi hadde håpet at mamma og pappa skulle være der sammen med oss, men så kom den fryktelige beskjeden om at mamma har fått kreft, og skal opereres allerede denne uka. Derfor måtte de reise allerede på tirsdag. Vi fikk noen fine dager sammen likevel – mye snø og mye kaldt!

Pappa kjører snøfreser

Vi kom godt i vei med gulvleggingen. Etter å ha flyttet alt stæsjet, isolert ferdig gulvet og lagt til “gangbord” begynte vi på den ene siden. Det var sju minusgrader inne i hytta, så noen fornøyelse var det slett ikke å jobbe. På torsdag var vi ferdige med hele gulvet, og dekket det til med bygningspapp med en gang slik at det holder seg helt og rent.

Hele gulvet er lagt, papp oppå

Nå blir det noen dager hjemme før jeg skal reise til Cannes på konferanse. Og så skal vi krysse fingrene for mamma!