Leselyst og ønskeliste

Jeg begynner å glede meg til ferie. Til dager uten planer, tid til å gjøre akkurat det jeg vil. Jeg har for eksempel lyst til å lese. Jeg leser jevnt og trutt gjennom hele året, men det blir sjelden prioritert. Som regel blir det fire linjer i ei bok på senga før jeg stuptrøtt innser at jeg ikke kommer videre denne kvelden heller.

Jeg ønsker meg denne boka – men den kommer visst ikke før til høsten. Det er mange bøker jeg har gått glipp av, her er en kjapp oversikt over sommerlektyreønskene mine:

Bedre sent…

I dag har jeg gjort to ting som strengt tatt skulle vært gjort for en stund siden. Jeg har malt taket over inngangspartiet vårt. Huset ble bygd på i 1999 etter at tvillingene ble født, og takpanelet der ute har stått ubehandlet etter det. Ikke helt uventet har dette mørknet ganske så mye. Nå har det fått ett strøk med panellakk, og neste strøk kommer så snart jeg har en ledig ettermiddagstime igjen.

Ganske stor forskjell før og etter lakkering...?

Det skal males mer her – både det røde og sorte skal friskes opp. Hvitt ble malt i fjor, så det får klare seg en stund til. Rart hvor inspirerende det er når man først er i gang!

For en stund siden fant jeg masse blomsterfrø innerst inne i et skap (jeg har nok hatt ambisjoner en gang) og mesteparten av disse har jeg slengt utover rundt hytta i håp om at det skal bli noen blomster der i løpet av sommeren. Men sukkererter og solsikke fant jeg ut var best egnet til litt mer kontrollert utplanting, så de skulle i potter. Folk flest sår kanskje sånt innendørs i mars eller deromkring. Jeg sådde dem i dag.

Krysser fingre for spirer i løpet av noen uker!

Det hører med til historien at alle disse frøene gikk ut på dato i 2006, så det er kanskje ikke aldeles sikkert det blir noe av dem. Men bedre sent enn aldri, ikke sant?

Så gjør vi så

…når vi syr anorakk. Jeg har ikke akkurat jobbet meg ihjel med dette prosjektet, men jeg får ånden over meg innimellom. Denne gangen syr jeg to på én gang, jeg tror begge skal bli gaver. Så får jeg heller investere i stoff og tilbehør en gang til for meg selv.

Den eldste anorakken sprettet jeg opp i sine enkeltdeler og brukte som mal for å klippe til de nye. Den forrige jeg sydde ble litt større en originalen, så denne gangen har jeg vært litt mer knipen i målene. Det er godt med romslige plagg, men det får da være måte på også.

Å sette sammen delene igjen er litt av et puslespill – hva skal syes først og sist, hva skal innenfor og utenpå og hvordan i all verden skal dette og hint løses? Men det går da fremover på et vis. Jeg er ikke noen kløpper med syteknikker og symaskin, men med god tid, litt tålmodighet og forholdsvis riktig verktøy går alt bra. Nå får jeg litt hjelp innimellom, både med pedalen på symaskinen og med montering.

Hjelpsomme Lukas – eller hunden som liker å ligge på noe

I helga fikk jeg sikk-sakket alle delene, sydd ferdig to hetter, to ermer, montert i ermene i én anorakk og frustet litt over symaskinen som har sett bedre tider. Jeg mangler fortsatt de knappene jeg helst vil ha, i tillegg til at jeg gjerne vil finne andre glidelåser og maljer. Det blir en ny detektivrunde på potensielle butikker den kommende uka.

Vi gikk en tur på stien

Vi gikk en tur på stien i dag. Stien langs Stavsjøen. Det var tørt og tilløp til sol, så turen ble kjempefin. Fiskekroken havnet i nærmeste furu på første kast, så fiskingen utgikk. Men vann, kaffe og saft til henholdsvis Lukas, meg, Olav og Sondre var godt nok. Lukas fikk trene masse på å finne oss igjen når vi gjemte oss etter tur. Han ble også temmelig frustrert hver gang noen gikk – det var tydelig at han ville ha telling og kontroll på flokken sin.

Sondre og Lukas koser seg ved Stavsjøen

Hunden er helt utslitt etter de to timene i skogen – han har sovet siden. Spørs om han skal våkne til kvelds og holde skikkelig leven?

Lørdagskos

I dag har det vært én regnskur. Hele dagen. Uten opphold. Dermed ble det også mest innedag, med unntak av en handletur og en bestemor- og farvisitt. Etter middag (lammekoteletter med fløtepoteter, sukkererter, squash og sjalottløk) var det fristende å synke sammen i sofaen. Men jeg visste at om jeg gjorde det kom jeg til å sovne. Og det er jo litt dumt på en lørdagskveld.

Jeg tok i stedet med meg Lukas ut. Vi startet i skogkanten i enden av gata og gikk helt nye veier. I mer enn en time gikk vi i nærområdet – mest i skogen, men også på veier vi ikke har gått før. Det regnet og regnet. Men det var en veldig trivelig tur, dessuten med veldig godt fottøy. Jeg liker å gå tur i regn jeg, og nå har jeg en kompis som blir med meg når som helst!

I dag kjøpte vi sjampo til Lukas. Det hadde jeg nesten ikke trodd ville skje. Jeg har tidligere bare brukt vann når han har blitt dusjet. Men med avleiringer fra diverse festlige møkkadunger i pelsen følte jeg behov for litt mer vaske-vask. Med på kjøpet fulgte også balsam, så det var litt av en luksusbehandling som ventet i dusjen etter turen. Nå sprader Lukas rundt og lukter akasie-honning – no less!

Familien har benket seg for Melodi Grand Prix, eller Eurovision Song Contest, og her er det vel bare å smile og kose seg gjennom den kvelden. Lykke til og måtte den beste vinne 🙂

Avslutning på mai

REGN

En er en, og to er to – vi hopper i vann, vi triller i sand.
Sikk, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag.

Regn, regn, regn, regn, øsende regn, pøsende regn,
regn, regn, regn, regn, deilig og vått, deilig og rått!

En er en, og to er to – vi hopper i vann, vi triller i sand.
Sikk, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag.

av Sigbjørn Obstfelder

Tre deler glede og én del lykke

Noen ganske enkle ting kan lyse opp hverdagen innimellom. I hagen har jeg spesielt tre små hjertebarn. Tidligere har jeg vist frem blåveisen som er en av disse. I tillegg har jeg markjordbær og liljekonvall som alle er fra hyttetomta mi. Disse tre gledene myldrer sammen i solveggen – og jeg blir så glad av å se at de trofast dukker opp år etter år.

Glede: Markjordbær i hagen – selve smaken av sommer
Glede: Liljekonvall er nydelig i buketter på bordet, og med himmelsk lukt!

I ettermiddag fant Lukas et nedgravd griseøre i blomsterbedet. O lykke, tenkte han. Øret var aldeles lefsete og oppbløtt, og det passer vel utmerket for en stakkars tannhemmet hund. Det så i alle fall ut til å være det lille ekstra for ham i dag.

Lykke: Lukas med det mest grisete griseøre man kan forestille seg

Det er ikke alltid så mye som skal til 🙂 Vi var forresten innom dyrlegen på tirsdag for å sjekke tennene til Lukas. Hjørnetennene oppe sitter dønn fast selv om de nye er godt på vei, så hvis de ikke kommer ut av seg selv senest neste uke blir det tannregulering. Neida… Men da må de gamle trekkes, og for en hund medfører det selvsagt narkose. Jeg krysser fingre for løse tenner, leker masse med ball og bein og håper det ordner seg av seg selv.

Status: Lukas veier nå 7,95 kg, har mistet de fleste melketennene, også jeksler, han er glad og fornøyd – spesielt når vi kommer hjem etter jobb, sover hele natten, spiser for det meste jevnt og trutt men har tendenser til å være matlei innimellom, elsker å være ute, bryr seg egentlig ikke så mye om katter (eller andre fremmede hunder) og er absolutt en fantastisk god og snill kompis!

Hundehus

I dag begynte vi på bygging av hundehus til Lukas. Han liker å ligge litt i fred innimellom, så kanskje kan et lite hus være passende til å ta en pause i når han er utendørs.

Dette ser lovende ut, synes Lukas

Jeg synes Olav har vært kjempeflink å snekre – det ble akkurat sånn som jeg tenkte. Til neste hyttetur må vi skaffe litt takpapp og et liggeunderlag til å ha inne i huset. Så håper jeg det blir vær til å male det. Lukas har vært på visning – jeg tror han synes det er et bra lite hus.

Her blir det fint å være sjef!

Ellers fikk jeg tatt en skikkelig omgang med riva og jevnet utover mye av jord og leire etter gravemaskinjobben. Og jeg har plantet en del stauder rundt omkring – nå håper jeg det grønnes raskt hos oss. Jeg er ikke så sikker på at vi skal så gress, jeg gikk en tur i skogen og plukket noen flak med mose og lyng som jeg håper kan slå rot rundt hytta – det er jo sånn det var der før.

Jeg har raket plenen – eller under den verandaen vi håper å få bygge

Det kan bli mange turer for å fylle hele området, men forsøket verdt

Møkkavær og luksusliv

Etter at hyttetomta ble fylt opp med jord, leire og grus forrige uke er det ganske så skittent utenfor hos oss. Så snart all massen setter seg og vi får sådd gress og blomster vil det bli ganske bra, tror jeg. Men nå er det mest bare gjørmete, det klabber under skoene…

Lukas synes det er helt herlig. I dag ville han ikke inn i det hele tatt. Han løp rundt, rullet rundt, gravde og krafset. Det har stort sett regnet i hele dag, så griseriet har ikke akkurat blitt redusert. Det så sannelig ut som hunden likte å gjørmebade. Det er vel omtrent som på spa det, vel? Etter at han hadde holdt det gående i nesten åtte timer var det likevel på tide å få ham inn – direkte på badet. Det ble en grundig dusj med tilhørende frottering (mer som massasje!) før han fikk slippe inn i stua. Jeg tror han likte det.  Han protesterte forsåvidt på å bli plassert i dusjen, men bare et øyeblikk.  Etterpå var han storfornøyd og fant seg godt til rette på soveplassen til en velfortjent hvil. Og all den luksusen helt gratis, da gitt.

Nydusjet etter spa med gjørmebad, dusj og massasje

Når det først er pinse og møkkavær får man ta med de goder som byr seg. Det er ikke helt usannsynlig at morgendagen bringer med seg en reprise 🙂