Category: fritid

Mytji vær og mytji vind

Nå er det pinadø snart nok. Det har riktignok vært skikkelig vinter i år, med stort sett stabilt kaldt vær. Men det får da være måte på. Kuldeperiode på kuldeperiode, bare hard og ubrukelig snø og is overalt. Det kunne heller snødd litt så man fikk leke i snøen – til og med litt ekstra trim med snømåking kunne gjort seg. Helst kunne det begynt å tine opp nå, jeg hadde nok også ønsket litt regn velkommen.

Jeg syns vind er verst. Uansett hva slags vær eller temperatur det er så blir det alltid dårligere med vind. Og når det er så kaldt som nå; -12° i øyeblikket – ja da kan jeg virkelig styre meg for kuling attpå. Det skal ikke gi seg med det første, bortsett fra temperaturen da. Det skal bli kaldere! Og det skal bli vindøkning til storm. Nei, nå vil jeg ha vår, takk.

Snakk om ferie!

Noen benytter anledningen til å ta skikkelig ferie fra første dag. Tre av gutta mine på sofaen;

Det ser unektelig litt godt ut da. Kanskje jeg skal slenge meg på den andre sofaen med en bok og slutte å irritere meg over vannet vi ikke får. Og så kan jeg toppe feriefølelsen med en dusj etterpå likevel, både søster og mamma & pappa har jo stående tilbud her. Det er ikke så ille likevel, gitt.

Olympiske leker

Det var en forferdelig trist innledning til OL da akeren Nodar Kumaritasjvili døde etter den fatale ulykken under trening, bare noen timer før offisiell åpning av lekene. Jeg blir litt imponert over profesjonaliteten som utvises i det offentlige rom når noe sånt skjer. Det var både verdige og (for oss utenforstående) gode minneord, ettertanke og en “life must go on”-holdning oppi det hele. Det jeg kanskje mest imponeres over er kvaliteten på informasjon og gjennomføring tatt i betraktning at det var veldig kort tid mellom ulykken og seremonien for åpning. I løpet av denne korte tiden måtte Georgias lag avgjøre om de skulle delta i lekene, ja selv IOC måtte avgjøre om åpningen skulle gjennomføres som planlagt.

Alle som deltar i OL ellers har fått en støkk, jeg forstår godt slike reaksjoner som jeg leser i VG i dag. Og oppi det hele sitter det igjen pårørende som har opplevd noe grusomt. Jeg føler med dem, slik resten av verden gjør. Det var nok ikke på denne måten de ønsket at en sønn og bror og et kjært familiemedlem skulle bli kjent gjennom OL i Vancouver.

Vinter-meme

1. Hvis du måtte flytte fra der du nå bor, hvilke to byer (som du aldri har besøkt) ville toppe listen over mål for flyttingen?

Jeg ville bo ved sjøen, så det måtte bli minst én norsk plass på en liste av to. Ettersom jeg har vært ganske mange steder i Norge er det ikke enkelt å velge. Jeg har aldri vært i Svolvær, så det blir førstevalget. For å ha ett alternativ til velger jeg Lerwick på Shetland, som høres ut som noe for meg.

2. Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?

Jeg var på jobb på varehuset Sundt i Trondheim, det var en torsdag og vi hadde en reise-TV satt opp ved fruktdisken i matvareavdelingen. Utrolig spennende!

3. Du blir straks innesnødd i to døgn. Hvilken ikke-partner/ikke-romantisk/ikke-barn-person vil du ha der sammen med deg?

Så mange begrensninger da gitt… Jeg ville satt pris på å ha Kolla der.

4. Hvilken sang skulle finnes i en boks med “Knus glasset i nødsfall” eller “Åpnes hvis [fyll inn navn] Grete er ekstremt deppa eller klin sprø”?

Guri malla, det er helt umulig å si sånn helt bastant. Hva som gjør susen endrer seg litt fra dag til dag. Men noe med Maroon 5 eller Coldplay er ikke så dumt. Enten noe å danse vilt til eller noe å grine til.

5. Hvilken bok har endret din oppfatning av et tema mest?

Frimurernes hemmeligheter av Roger Karsten Aase. At det går an, tenker jeg bare.

6. Hva er det første du legger merke til hos det kjønnet du normalt tiltrekkes av?

Det er jo ikke én ting da. Humør og smil teller mye. Felles interesser hjelper mye. Snille hender og øyne er kanskje de fysiske greiene jeg ser etter.

7. Hvis du plutselig vinner 5000 kroner i dag (forutsatt at dette ikke er den dagen du snør inne) og ingen forpliktelser følger med pengene – hva ville du bruke dem til?

Det var liksom ikke noe å kjøpe el-bil for… Nok nye klær til å kaste det jeg gror fast i til daglig kanskje?

8. Hva må en perfekt date inneholde? (Hvis du er i et forhold; hva kreves for en perfekt kveld sammen?

Tid nok til hverandre, null stress og rom for å være seg selv.

9. Greier du å nevne tre ting som gjør vinteren bedre enn sommeren?

Nei. Nei. Nei.

10. Hva er den verste jobben du har hatt?

Jeg har ikke hatt en “verste jobb” tror jeg – da ville jeg jo sluttet.

11. Hvor mye skulle du hatt i lønn for å gjøre den jobben igjen i ett år?

Hvis jeg måtte ha en jobb jeg ikke trivdes i eller som krevde at jeg måtte gå på akkord med meg selv på én eller annen måte, så måtte lønnen vært ekstrem – dvs. godt over millionen. Og selv da skulle det være helt klart at jeg fikk slutte etter et år.

12. Hvis du var garantert ærlige svar på tre vilkårlige spørsmål; hvem ville du spørre og hva ville du spørre om?

Jeg tror ikke jeg sitter med noen spørsmål som jeg ikke får svar på ved en enkel og direkte henvendelse. Og om så var; kanskje det er svar jeg ikke har behov for å høre.

13. Hvilken (dag)drøm gjentar seg oftest for deg?

Jeg tror jeg er litt for bekymret litt for ofte, dermed dukker det opp “syn” om ting som jeg er redd for – alt fra skadde unger til at jeg selv blir skutt (faktisk!).

Pingvinene mine

Jeg har såvidt nevnt at jeg har en samling pingviner. Disse små nuskene bor på kontoret mitt og har fulgt meg i mange år – riktig når jeg begynte å samle husker jeg ikke, men det er i alle fall over ti år siden.

Den opprinnelige grunnen var selvfølgelig den sjarmerende Tux som jeg ble kjent med som linux-bruker. Da tvillingene ble født fikk jeg tilsendt en svær kose-Tux fra en kollega. Det var vel omtrent da det tok litt av. Etter hvert ble det mange trivelige reiseminner fra kollegaer på utenlandsreiser, i tillegg til at jeg selv begynte å plukke med meg pingviner fra egne reisemål. Samlingen omfatter en drøss varianter i materialer fra tre, stein, keramikk, glass og krystall til tinn, plysj, trolldeig og gummi. De kommer fra USA, England, Japan, Thailand, Venezia, Bergen, Cannes, New York og mange mange andre steder. Noen er ubestridte favoritter, mens andre er (med skam å melde) litt mer hyllefyll. Samlingen teller nå omtrent 100 pingviner.

Jeg ønsker meg stadig nye. Høyest på ønskelista står de som er små og velformede, nesten uansett materiale. Jeg mangler for eksempel en skikkelig Pingu. Skal du på reise og risikerer å stikke innom en souvenirbutikk eller lignende, så hold øynene åpne!

En dag skal jeg kanskje også adoptere en pingvin. Fjernadoptere da, vel å merke. For jeg er litt misunnelig på Magni som har sin lille Naima. Jeg må sjekke ut det der en dag jeg har litt tid til overs. Kanskje den samme dagen som jeg skal ta meg sammen og fotografere samlingen litt skikkelig. Men det blir ikke i dag…

Belønninger

Det er så godt med noe kjent og kjært når det butter imot, sånn som det gjør noen ganger. Ikke at jeg egentlig har så mye å klage på. Men innimellom kan det bli i meste laget av ting. Etter å ha svelget unna et par små kameler i dag var det en fantastisk belønning å bli møtt i gangen hjemme av en sprellende, hoppende, glad liten Lukas. Makan til uforbeholden hengivenhet skal man vel lete lenge etter. En trivelig hjemme-ettermiddag med alt det vanlige – middag, lekser for ungene, litt tv og småprat – gjorde også kamelene lettere fordøyelige. Og så en knall avslutning av mandagen med volleyballtrening med gode venner og morsom lek. Da får det bare være at det som vanlig har blitt alt for sent, at jeg kommer til å være trøtt som en strømpe i morgen. Det får bare være at det dukker opp nye kameler. For i morgen er Lukas her igjen. Familien min er her de også. Og jeg skal spille volleyball med de samme vennene i morgen igjen. Akkurat nå er det bare herlig å være til. Det er belønninger over alt.

Tusenkunstneren

Pappa er en sånn en – en som kan alt. I alle fall var det sånn Margrete så det som ganske liten da hun oppdaget det grenseløse i hva bestefar kan utrette.

Det er fortsatt sånn, og jeg tror det skyldes at pappa er en ekte nysgjerrigper, han vil finne ut hvordan ting virker og hvorfor de virker sånn. Han fikler og pusler til han enten har kommet i mål, eller til han har funnet seg en ny hobby. Opp gjennom årene er det ikke få prosjekter som har okkupert huset på haugen, bokstavelig talt. Som radioamatør var han ivrig i alt fra samband til de underligste kriker og kroker av verden til bygging av egne stasjoner, utstyr og antenner. Den første datamaskinen kom i hus en gang på 70-tallet tror jeg, i alle fall etter fjernskriveren som tikket inn meldinger på rommet hans. Et av de mer synlige prosjektene var kanskje veteranbilen i biter på stua… Jeg tror jeg må skrive mer om dette siden 😉

Byggeprosjekter har det også vært mange av. Pappa har reist mer enn ett hus og uthus, og ikke minst hytter. Han var uvurderlig sjefskonsulent under bygging av hytta vår i tillegg til en hjelpende hånd hver gang behovet meldte seg. All den erfaringen han har er kjempenyttig i tillegg til at han både har masse lure ideer og riktig så god fantasi.

Siste nytt på hobbyfronten er en folieskjærer. Nå kan hva som helst produseres – dekorfolie og -tape, t-skjorter, skilt, logoer og merkelapper. Tvillingene fikk hver sin folie til dørene på rommet sitt på hytta; Tobias som spiller bass har en bassgitar med forsterker, mens Sondre fikk en stilig Zakk Wylde-dekor, blodfan som han er. Her er det bare fantasien som setter grenser, og vi har allerede en del ideer om merking av bil, hundebur, mitt nye kontor og selvsagt t-skjorter til Vikanfestivalen som skal gjennomføres til sommeren.

Noe du har lyst på? Gi et vink – oppdrag tas imot med iver og glede 🙂

Nesten på skinner

Det føles ganske okei å være i flytsonen noen ganger. Selv om det til tider er i meste laget travelt, så går ting ganske bra om dagen. Omorganiseringen på jobb er det som merkes best – dagene er stappfulle av møter, planer, arbeidsoppgaver (som det nesten ikke blir tid til) og mange nye spennende oppdrag. Selv om jeg synes noen prioriteringer er pussige, så er jeg i det minste godt fornøyd med de områdene jeg skal jobbe innenfor. En av de nye tingene for min del blir større fokus på hardware, det blir spennende å se om jeg greier å henge med i de svingene!

Volleyballaget har hatt hektiske dager. Vi har nå vunnet de tre siste kampene våre, alltid kjempemorsomt. De faste treningene to ganger i uka er godt i gang, i tillegg til at jeg sniker meg med på en tredje treningsøkt sammen et “nabolag”. Tre dager med ball på rad er hardt nok, men veldig tilfredsstillende etter at de er gjennomført. Jeg har i alle fall ambisjoner om å opprettholde en viss mengde trening fremover. Det gjør jo så godt.

Dagen for å hente Lukas nærmer seg også. Nå ser det faktisk ut til at det blir fridag på meg den dagen, fordi vi har planlagt flytting og en større ryddejobb dagen før på jobb. Det betyr en skikkelig lang arbeidsdag og -natt, men altså muligheten til å ta en grundig langhelg etterpå. Det gleder jeg meg veldig til. Vi har også meldt oss på valpekurs, så planleggingen er i alle fall god nok.

Hjemme har vi fått stadig bedre oversikt over rom, kott og skap etter at vi hadde den store ryddesjauen for et par uker siden. Fredrik og Nathalie har begynt å plukke med seg litt babyutstyr, og mesteparten av det som skal på hytta er enten kjørt dit eller gjort klart til flytting. Og gjett om jeg ser frem til neste tur på hytta – da er det vinterferie og vi skal kose oss der alle sammen, inklusive Lukas. Jeg tror sannelig mamma og pappa kommer også, de venter til etter mammas neste behandling (som forøvrig også går veldig bra!).

Joda, det er godt når ting går greit og ramler på plass. Nå er det litt sånn igjen – hva venter rundt neste sving når alt ser så bra ut…?

Jeg snakker om været

Ikke for at jeg ikke har noe annet å snakke om, men det er ganske mye vær. Det blir egentlig feil å si at det er mye vær nå for tiden, eller akkurat nå – man bor da tross alt i Trøndelag og er vant med alle årstider i løpet av en hvilken som helst formiddag.

Men det har vært en ganske spesiell januar. Det mest spesielle er at været har vært så stabilt. Etter et lite snøfall den første dagen etter juleferien (det må ha vært 3. januar, for jeg vet at den eneste snømåkingen i gårdsplassen her hjemme ble foretatt første arbeidsdag som var den 4.) har det ikke snødd ei fille her. Det ble kaldt – tidvis veldig kaldt – og og faktisk ganske fint, med sol og greier. Det var dermed også ganske tørt (noe som merkes på statisk elektrisitet og stadige gnister og skvette-rop innendørs) og helt greit å holde ut med. Noen dager hadde vi tåke, selv om det fortsatt var beinkaldt. Det var da vi fikk de flotte fotomotivene (som jeg greide å stort sett gå glipp av).

Og så ble det sakte men sikkert mildere. Jeg merket det på sovetemperaturen. Med bare 5-6 minusgrader ble det for varmt på soverommet (vinduet står oppe året rundt) og teppemengden måtte reduseres. Så akklimatisering er faktisk mulig selv for meg.

I morges snødde det, jeg tok meg i å se frem til litt snømåking (jeg trenger trimmen!). Men i løpet av dagen gikk det over til regn, så nå er det mest fuktig ute. Det stakkars snølaget vi har hatt forsvinner vel fort. Jeg skjønner dette er leit for de som gjerne vil på ski, det er visst ikke så strålende bra forhold i marka. Og det er vel tross alt for tidlig for vår, sånn som jeg lengter etter.

Bilde fra yr.no

Nå meldes det storm i massevis. Mest lenger nord, men jeg regner med vi også kommer til å merke vinden. Dermed har vel januar tross alt inneholdt det meste av det en trøndervinter skal ha. Og jeg må holde ut et par måneder til før det for alvor blir godvær igjen.