… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det var på tide å rydde litt i garderoben igjen – et utslag av vårfornemmelser kanskje? Jeg har hvertfall ryddet ut alle strikkagensere, så det blir litt romsligere for resten. Med ei hylle til overs fikk ulla ny plassering. En del av dette blir sikkert med på hytta etter hvert, og så skal noe av hyttegarderoben få bli med hjem i stedet. 
Denne Sweater No.8 fant jeg ut skulle bli mitt vårprosjekt i år, med en veldig håpefull grønnfarge! Og når jeg gjør en kjapp opptelling i Ravelry, så er det slett ikke den åttende genseren jeg strikker, men av de registrerte er det faktisk nummer 136. Jaja, ikke alle henger i mitt eget skap da.
Som alltid, så skulle jeg ønske jeg var litt høyere, litt slankere og litt mer fotogen for å kunne yte plagget den rettferdighet det fortjener. For det er virkelig en skikkelig fin genser.
Grønnfargen er inspirert av reklame for en ring jeg har kjøpt, i tillegg til behovet for noe muntrere enn grått-svart-hvitt som det har blitt litt mye av i det siste. Og så passer det vel kjempebra å gå mot vår og sommer med håpets farge!
Jeg likte oppskriften veldig godt, spesielt med den festlige skulderløsningen. For å få den rette grønnfargen måtte jeg lete gjennom mange fargekart, og endte til slutt på Viking Eco Highland Wool, et nydelig og mykt merinoaktig ullgarn.
Når det gjelder denne ringen, så ble den lansert som en kampanje innenfor “Grow through what you go through” – altså en oppmuntring verdt å ta til seg når “life happens”. Jeg kan vel smått kjenne på at det har vært litt motbakke en tid, og gleder meg til alle endringer som måtte skje i positiv retning.
Eneste ørlille hump i veien mot denne genseren var at jeg måtte kjøpe nytt garn …
En gang for lenge lenge siden var jeg på reise i Russland, og en av souvenirene som ble med hjem var et flott russisk ullsjal. Jeg elsket det sjalet! Men i ungt overmot ble det en dag vasket istykker … Siden har jeg lett og tenkt, til jeg omsider fant en nettbutikk som selger akkurat denne typen sjal. Der startet jakten på riktig størrelse, riktig mønster og riktige farger. I vinter fant jeg nesten akkurat det jeg ville ha, og bestilte glad og optimistisk pakke fra det største utland. Tålmodigheten ble satt på prøve med lang ventetid, men nå er sjalet i hus og klart til bruk i den gjenoppståtte vinteren.
Årets første skikkelige produksjon er i boks. En riddari til meg selv i gråtoner, strikket av lagergarn. Det er en lettelse på så mange måter å klare å strikke igjen, selv om det fortsatt går litt smått og finmotorikken trenger litt mer trening. Jeg er hvertfall i gang, og planene er mange.
Hvert år melder den seg, denne følelsen av lettelse, optimisme og håp. Hver eneste vår er det like kjekt å finne frem jord, frø og potter. Nå er det i gang, de første prosjektene som etter hvert skal fylle drivhuset.
Og se her; det spirer!! 🌱
Nå blir det noen uker med forsiktig stell av disse små inne på spisebordet før temperaturen forhåpentligvis gir mulighet til utplassering. Gleder meg!
Se så nusselig maleri! Margrete har kjøpt dette fine bildet, og ingen er vel i tvil om at det viser en litt yngre utgave av Olav, Lukas og meg 🥰
Nå kan jeg så smått ta av skinnen på hånda for å trene fingrene igjen – juhu! Og strikking blir en av øvelsene for å bedre bevegelighet og styrke. Det ville være løgn å si at jeg strikker pent med en ½ venstrehånd, men det får duge til jeg får hånda i friluft!
Om bare to uker skal jeg være ship-shape igjen, spent på bilder og funksjon når legestanden skal si sitt. Da gjenstår det bare å få kneet (og ribbeina) til å slutte å plage meg.
… da altså! Jeg tror aldri drømmene eller planene eller ønskelista har inneholdt flere strikkeprosjekter. Jeg har overhodet ikke brukt strikkepausen og håndbruddet til noe nyttig eller fornuftig, bortsett fra å starte på jobb igjen da.
Jeg har uansett fortsatt noen dager på meg til å gjøre ferdig garnlagertelling. Og SÅ skal det strikkes så snart fingrene virker igjen.
Jeg fikk disse nusselige bildene av Margrete sånn litt etter jul, og de er jo bare helt perfekte til veggen ute i hjerterommet mitt! Jeg startet straks jakten på passende rammer, og det kunne jo ikke vært bedre match enn disse med samme rødfarge som i bildene. Til alt overmål kostet de hele 5 – fem – kroner!
Nytt år og endelig tur på hytta igjen! Her skulle vi i vår vesle familiekohort bare kose oss gjennom helga før ny arbeidsuke. Men så gikk det litt på ræva, for å si det sånn …
I dag ble jeg operert og har fått satt inn plate og skruer for å holde på plass det som flytta på seg da jeg falt.
Jeg skal gjøre alt jeg kan for å ikke gjenta denne bragden. Men nå kan jeg hvertfall med rette si at jeg har “stål i bein og armer” 💪🦵