Category: hjemme

De mørkeste kveldene

Det er koselig å tenne lys i disse mørke desemberkveldene. I dag er det jo selve Luciadagen. Det mangler fortsatt lamper både her og der i huset etter at vi flyttet inn, jeg har ikke hatt verken tid eller inspirasjon til å finne de riktige. Jeg kompenserer med masse levende lys, og favorittplasseringen er oppå peisen – der blir det så glitrende trivelig med mange lys. Dessuten synes jeg tinnlysestakene er så fine – de fikk mamma og pappa i bryllupsgave, og jeg har vært så heldig å få dem. Ikke så veldig julete eller adventete pynt eller farger ennå, det blir vel litt mer om noen dager.

I meste laget

Lukas elsker snø. Det finnes nesten ikke noe bedre i hans verden. Han kan løpe og rulle seg, snuse og krafse i den – ja, til og med spise snøen. Akkurat som rødkinnede unger som nesten ikke får nok, så vil han ut igjen og igjen når det er nysnø. Men så var det håpløse meg da, som sitter hjemme sammen hunden hele dagen og ikke klarer å gå turer riktig ennå. Da må vi finne på andre lure ting, og å åpne verandadøra var en sånn lur ting. Lukas stormet jublende (vel, nesten i alle fall) mot døra, kikket ut og hoppet fornøyd noen få skritt. Men det var ikke så morsomt som han trodde, det var MYE snø der. Etter et par meter kom han inn igjen. Det var visst i meste laget dette. Dessuten var det fyr på peisen, så han kom og la seg på teppet i steden. Like greit det.

Hm, her var det jammen mye snø...!
Dette blir jo rene ekspedisjonen

PS – Lukas er ferdig med løpetiden for denne gang. Han sluttet bare helt plutselig å klynke og deretter var alt normalt igjen. Jeg håper det blir lenge til neste gang.

Snikende stemning

Jeg er ikke så julete av meg. Ikke baker jeg, ikke står jeg på hodet i rundvask, ikke stresser jeg vettet av meg med innkjøp, hemmeligheter og gaver og ikke maser jeg rundt med pynt fra kjeller til pipe – jeg er nok ganske kjedelig når det kommer til advent og jul. Men så sniker det seg liksom litt innpå meg likevel. Litt lys, litt snø, kalenderen sladrer om at året går mot slutten. Ungene begynner å hinte om saker de ønsker seg. Og så kommer mamma med julestjerne. Da kjenner jeg at jeg begynner å glede meg litt likevel. Selv om jeg ikke skal stresse med noe som helst, og antagelig også i år kjøpe det som skal til av julebakst.

Et adventsvindu

Denne fredagsmorgenen våknet vi til nysnø. TVen har takket for seg i løpet av natta – det vil si; parabolantenna var vel blåst ut av stilling eller noe sånt. Det er stille, veldig stille, i huset etter at alle dro på jobb og skole. Lukas og jeg har benket oss i sofaen med en kopp te, lesestoff og det gode ullteppet. Og dette koselige adventsvinduet. Med ekte snø på vindussprossene. Det er i grunnen ikke så aller verst med vinter når den er sånn.

Skyldig eller uskyldig?

Jeg laget meg litt frokost i dag. Ting går ikke så fort, så det ble et par spaserturer mellom stue og kjøkken før jeg skulle spise. Og dette er synet som møtte meg da jeg skulle kose meg med mine skiver med ost, skinke og salat…

Hvor er osten og skinka?

Jeg tror denne saken er på det nærmeste oppklart. Jeg tror også det kan konkluderes med at Lukas ikke liker salat.

Det eneste som hjelper mot hjemlengsel

… er å komme hjem! Nå er jeg installert i sofakroken, med tv og pc, piller og drikke. Jeg har til og med fått dusje, hvilken salighet! 🙂 Nå skal jeg kose meg med Lukas den nærmeste tiden, han skjønner ikke helt hvorfor vi ikke kan løpe ut og leke i snøen tror jeg…

Jeg antar jeg nå kvalifiserer for medlemskap i metall i kroppen-klubben. Sånn ser ryggen min ut heretter: