… er tørrfisk, synes Lukas.
Det beste i hele verden
Category: hjemme
Ungdomsrommet
Etter uendelig lang ventetid kom omsider sofaen som vi bestilte til lillestua. Og jeg tok meg sammen og dro frem symaskina sånn at det ble gardiner foran vinduene også. Med hvite vegger og svart møblering er det utfordrende å få rommet til å bli livat, men nå er vi så smått i gang. Jeg investerte i to sofaputer også (de er jo steindyre!), både fargeklatt og zebrastriper på én gang. Artig med litt rødt, det eneste som ellers er rødt i rommet er bassen til Tobias.
Interiørarkitektgenet mitt er antagelig ikke helt som det skal være, for lampene jeg kjøpte er visst ment for bad. Men pytt, jeg synes de var knalltøffe, så da kikket jeg ikke så nøye på akkurat det. Olav har tatt hånd om teknikken, så nå er det mer dreis på lydanlegg der også. Et flittig brukt rom som vi vet å sette pris på!
Årets siste hageøkt
Det ble en fantastisk fin helg – igjen! Stakkars alle i sør får ha oss tilgitt, det har jammen ikke vært mye å klage på værmessig her nå i høst (ikke i sommer heller, for den del). Høsten blir veldig synlig i hagen som er omkranset av mange store løvtrær. For å rydde litt, og kanskje gjøre våronna litt enklere, har vi blåst og rakt sammen det som har falt hittil. Det ble riktig så fint, selv om jeg regner med det ikke tar mange dagene før plena er dekket av løv igjen.
Lukas syntes løvhaugen var ganske interessant. Ganske godt kamuflert inni der, ikke sant?
Neste storjobb ute blir kanskje snømåking?
Avslørt!
Vi går en tur vi, sa Olav og tok med seg Lukas ut på kvelden. Og jeg tenkte jøje meg så lang tur, etter en ganske lang stund. Helt til jeg kastet et blikk ut av vinduet og så lyset i garasjen. Der var gutta mine, vettu. Med en tørrfisk på deling. Luringer! 🙂
Den som hadde en tommeltott…
Det ser ut til å være det eneste Lukas mangler når han leker med tyggebeinet sitt. Han løper rundt og fanger det, ruller seg på ryggen og holder fast beinet med hendene. Skikkelig rar og fryktelig morsom. Litt mørkt å filme i lampelys, dessverre. Men jeg måtte bare vise frem minstegutten en gang til 🙂
Gardinene er kommet
Omsider har jeg fått kledd på stua. Og så skulle jeg nok ha sagt at NÅ er alt ferdig. Men neida. Jeg skal ha noen lamper. Og en ny dør. Og så blir det sikkert litt dilleri og stæsj her og der. Med tiden. Og så burde jeg lære meg å ta snasne interiørbilder, eventuelt rydde litt før jeg knipser ser jeg. 🙂
Prosjekt rogn
Nå greide jeg ikke vente lenger, det er så mye flott rogn i år. Jeg har plukket litt på hundelufteturene, og nå er geleen i boks – eller på glass. Kanskje jeg skal lage enda en omgang, for det er snadder å ha sammen kjøttmat (gjerne i stedet for tyttebær) eller som smakstilsetning i en god hjemmelaget saus. Rognebærene ser nesten ut som miniatyrepler, eller tomater, har du sett det?
Oppskriften er veldig enkel, på grunn av stort innhold av pektin i rognebærene trenger du ikke baske med gelatin for at det skal bli til gelé.
Bruk ca 2 dl vann per kilo bær. Plukk bort alle mørke og stygge bær og kok dem under lokk til de faller sammen, gir fra seg farge og saft. Saften siles fra bærene gjennom et silnett eller en fin sil. Mål opp mengden saft og gi den et nytt oppkok. Rør inn ca ¾ kg sukker per liter saft. Kok uten lokk i noen minutter. For å sjekke om geleen er ferdig kan du helle litt på en skål og la den stå til det har blitt hinne på den. Hvis den ikke trekker seg sammen med det samme når du trekker en skje gjennom, så er den ferdig. Hvis den flyter sammen så kokes geleen enda et par minutter. Geleen kan oppbevares på vanlige syltetøyglass, de kan skrus til med det samme og stivner i kjøleskap over natta.
Grei koseplass
Lukas ble glad for saueskinnene i stolene på trappa, faktisk en helt utmerket plass å ligge med full oversikt over både gårdsplass og ytterdør. Og under tak – svært greit i høstregn. Vaktbikkje med sans for det bekvemmelige, kan man si.
Kunstsamling in spe
Da jeg fylte 40 (eller 29, som mange kaller det) fikk jeg noen gaver. Og litt penger. Noe av dette var fra Galleri Oluf i Trondheim, og jeg endte opp med to keramikkarbeider av Ingun Dahlin som jeg setter veldig pris på. Disse har nå fått plass på den svevende hylla vi har montert over tv’en.
Serigrafiet av Elling Reitan (til høyre av de to midterste på bildet) var det første jeg fikk i gave, og så brukte jeg noen kroner og kjøpte ett til. I tillegg kjøpte jeg et serigrafi av Thorstein Rittun – dette heter Sjøsprøyt. Sammen med min Vincent van Gogh helt til høyre henger alle disse nå i spisestua.
Etter at jeg måtte innse at hammocken uteble som bursdagsgave, bestemte jeg meg for å utvide den lille samlingen min. Jeg har nå kjøpt bildene Hulder i heia og Kongsdøtrene. Disse er en del større enn de andre jeg har, og Kongsdøtrene passer veldig godt over lesestol #2 i enden av spisestua. Hvor Huldrene skal henge har jeg ikke helt bestemt meg for. Kanskje van Gogh må vike?
Det begynner visst å bli vanskelig å få tak i de trykkene man ønsker av Thorstein Rittun – det er mange som er utsolgt etter at jeg begynte å lete etter supplering av samlingen min. Jeg får holde øynene åpne etter de jeg går rundt og ønsker meg i hemmelighet.
Jeg skal legge ut bilder av hele veggen når jeg er fornøyd med all plassering – men noe må alltid være på planleggingsstadiet, det blir jo alt for kjedelig hvis alt er ferdig! 🙂
Optimisthuset
Jeg kaller drivhuset for optimisthuset sånn inni meg. Jeg var jo fryktelig sent ute med å plante noe som helst der nede i hagekroken, men jammen har det vært morsomt selv med den korte sesongen. Og jeg har så mange planer for neste år, at du aner ikke! Jeg er redd det blir for sent for tomatene (selv om jeg ser andre steder at ikke alle har røde tomater ennå) men man skal aldri si aldri. Det har kommet én blomsterknopp!
Squash har jeg ikke begrep om, men plantene blomstrer som bare det, og det er mange emner der – kanskje det dukker opp minisquash før kulda setter inn? Salat kan jeg plukke så mye jeg lyster, og jeg gomler i vei hver gang jeg er innom for å vanne. Paprikaplantene er bittesmå, de skal få flytte inn på stua, for paprika har jeg hatt i vindusposten tidligere og det går helt fint.
Siste tilskudd er drueplanter. Jeg greide ikke å velge, så selv om jeg antagelig trenger bare én, så endte jeg med to – en hvit og en blå drue. De blå hadde allerede store klaser, de er til og med ganske spiselige.
Plantene har jeg gravd ned i jorda uten potter, så de skal få god plass til røttene sine. Jeg skal også lage klatre-espalier til dem, for de kan bli ganske omfangsrike. På Plantasjen sto det på en plakat: Høsten er plantetid, plant så lenge du får spaden i jorda. Det var godt å vite, synes jeg – da er jeg ikke for sent ute med alt.
Nå leter jeg etter andre spennende planter jeg kan planlegge, det er jo tid for løk også – noen tips utover tulipaner og krokus?