Sånn klokke skulle jeg gjerne hatt – det må være den ultimate måten å vise tiden for sånne som meg, som er mer opptatt av ord enn tall 🙂 Bildet er lånt fra Doug’s Word Clocks, ta en titt og se så mye fint han har!
Tidsanvisning
Category: hjemme
Stakkars, neglisjerte hund
Det er nesten litt synd på Lukas nå om dagen. Jeg tror han synes litt synd på seg selv i alle fall. Det blir ikke like ofte og like lange turer hver dag mens vi forbereder hussalg, og han bruker sitt vanlige språk for å uttrykke misnøye. Heldigvis er det sjelden han bjeffer, og masingen hans er nokså beskjeden. Mest av alt stirrer han. Helst på meg. Og så prater han – ikke klynking, ikke knurring, men en slags mellomting. Egentlig er han litt søt der han sitter og sier at han vil ha igjen liggeplassen sin, puta på gulvet, kroken på soverommet, tid ute i skogen og følelsen av å være go’-sliten til kvelds. Jeg forstår ham så godt. Snart, lille venn, snart skal vi gå lange turer hver dag igjen!
Ventetid
Annonsen er ute, neste uke er det visning. Løp og kjøp! (Eller løp og fortell det til alle dine venner og inviter dem på besøk til en trivelig bolig i Malvik)
Lukas på visning
Lukas synes antagelig denne husryddegreia er noe stort tull. Ikke bare flyttet vi på alle koseplassene hans, det ble rar lyd i huset også. Når han slipper fra seg en væff, så må han se seg rundt en ekstra gang for å skjønne at han selv har laget lyden. Noen epler var omtrent det eneste å se på loftet – de var ikke engang spennende å lukte på.
Nå får det briste eller bære
Helgen nærmer seg slutten. Vi sier oss ferdige med prosjekt rydde og tømme for denne gang – i morgen tidlig kommer fotografen. Jeg håper det er en flink fotograf, for å ta interiørbilder kan i alle fall ikke jeg! Men huset er skikkelig streamlined nå, jeg tror nesten aldri det har vært så ryddig her.
På kjøkkenet har jeg både en Van Gogh (okei, ikke helt ekte da) og en bokhylle full av krimbøker. Det er kanskje ikke det vanligste i kjøkkeninnredning, heldigvis slipper nye beboere å overta det sånn helt automatisk – vi har jo vanlig kjøkken i tillegg her.
Guttene liker godt de “nye” rommene sine, og det er jo bra siden vi skal bo her en stund til.
Omtrent sånn ser det altså ut hos oss nå. Måtte bildene bidra til et flott prospekt og måtte det komme mange på visning når den dagen kommer. Nå får det briste eller bære!
Ida i buret
Vi har besøk av Ida Sofie og Fredrik i helga. Selv om vi svetter, sliter, pakker, rydder, pusser og vasker hus, så har vi verdens søteste prinsesse her og koser oss litt med henne innimellom. Ida har hatt litt av en jobb med å utforske hver kvadratmeter av gulvflate, buret til Lukas sto ganske lagelig til for et lite besøk.
En ny huset blir til salgsobjekt-rapport kommer så snart man får tid til å trekke pusten…
Glemmeliste
Denne uka har jeg glemt
- puta mi på jobb (tre ganger)
- hvor jeg la brillene mine (de var faktisk nederst i en søppelsekk)
- å ringe til komfyrbutikken (for å klage på en plate som sluttet å virke)
- å purre min gamle videregående skole om å sende vitnemålet mitt (men jeg finner sikkert originalen i en eller annen flytteeske snart)
- hvordan sommer kjennes ut (selv om vi har hatt en smak av vår)
- å lade telefonen min (nå må jeg snart tenke på en ny uansett, kanskje)
Men så har jeg husket noe innimellom da. Det jevner seg liksom ut. God helg!
For en jobb
Her er det fortsatt høy aktivitet på hussalgforberedelsesfronten. Mandag hadde vi besøk av takstmann, og det var en positiv visitt. Huset vårt er bra som bare det, jeg ser frem til å lese rapporten hans. Vi forbereder oss til fotografering av huset neste uke, så det er mye stæsj som skal ut-vekk-bort. Noe skal kastes, en del skal pakkes bort og masse skal bare være usynlig når det tas bilder. Det er ikke så mange rom som kvalifiserer til annonsering ennå, så det er fryktelig mye arbeid igjen. Jeg har tatt noen arbeidsbilder underveis, driver fortsatt med utprøving av gardiner og sånn. Det hjelper å se på bildene for å faktisk oppdage ting som skal vekk eller endres.
Soverommet begynner å ta form, nå mangler bare listverk langs tak og gulv. Alle soverommene i andre etasje skal få sin finish i løpet av uken, og så står uteområdet for tur i helgen. Jeg tror vi skal komme greit i mål, men for en jobb!
Nå må jeg rydde mer jeg. Snakkes! 🙂
Livet på silkepute
.. eller en doring. Etter nok et legebesøk har jeg fått konstatert at halebeinet mitt er løst, og ute av stilling. Det vil si at legen kunne logre med halen min (au!) og at den svinger mot venstre. Jeg må belage meg på litt lenger helingstid enn først antatt (kanskje enda et halvt år) og jakten på en god sittepute ble intensivert. Hos Luhma Care fant jeg akkurat det jeg var ute etter, og en epost til dem ble besvart i løpet av åtte (!) minutter. To dager senere lå den i posten, og nå kan jeg sitte uten å grue meg så innmari til å reise meg opp igjen.
Puta er med i bilen, på jobb og ved matbordet. Hunden har allerede prøveligget den (god, men litt liten) og jeg er strålende fornøyd. Tenk så lite det skal til for å bedre en trasig situasjon noen ganger.
Våren som forsvant
Den ble kort, denne våren. Fredag var det reneste snøstormen her (det hadde i alle fall kvalifisert grundig til en amerikansk film-snøstorm) og plutselig var alt hvitt igjen. Og jeg som trodde Lukas var vilt begeistret for vår og gress og alle go’duftene – han er enda mer ellevill etter nysnø. Så det var ingen sure miner på skogstur i går, bare jubel og hurrahopp!
Huspakkingen går sin skjeve gang. Ikke så voldsomt ennå, men litt bortkjøring av ting vi kan unnvære noen uker. Vi er heldige som har plass til mellomlagring i en av våre fremtidige garasjer. Og ennå er det jo ikke helt alvor… God søndag!