Tag: halebein

Ofte stilte spÞrsmÄl

halebein-rtg
RĂžntgen av halebein gir ikke alltid noe klart svar

Det er pĂ„ tide Ă„ svare pĂ„ en del gjengangerspĂžrsmĂ„l om halebein. Jeg hadde egentlig ikke ventet sĂ„ mange henvendelser om dette, sĂŠrlig ettersom jeg mest av alt blogger om hverdagsgreier – hund, strikking, familie, jobb og sĂ„nt. Men jeg setter pris pĂ„ tilbakemeldinger om alt, og jeg synes virkelig at alle som trenger det skal fĂ„ hjelp med halebeinsproblemene sine. Generelt mĂ„ jeg bare si til alle som plages: Ikke gi opp, be fastlegen om henvendelse til ortoped eller nevrolog og bare mas. Det hjelper!

SĂ„ her kommer litt ekstrainformasjon til alle dere som lurer:

  1. Hva heter legen som hittil er kalt Dr. Halebein?
    Han heter Rainer Knobloch. Han hÞrer til pÄ St. Olavs Hospital og har (sÄ langt jeg vet) spesialisert seg pÄ halebeinsproblemer.
  2. Hvor lang tid tar det fÞr man fÄr operasjon (fjerning) av halebeinet?
    Det vil jeg tro varierer mye. Jeg kjenner noen som har vÊrt plaget i ti Är og mer fÞr de fikk hjelp. Men normalt vil jeg tro at smerter eller problemer som tyder pÄ at halebeinet er Ärsaken mÄ utredes og avhjelpes hvis problemene ikke er borte etter et halvt Är. I noen tilfeller vil sikkert en skade gro eller heles av seg selv i lÞpet av den perioden. Det viktigste er etter min mening Ä fÄ en undersÞkelse av noen som vet noe om halebein. Vanlig rÞntgen vil sannsynligvis ikke gi en klar diagnose.
  3. Kan problemene behandles uten operasjon?
    Kanskje – det er ikke jeg den rette til Ă„ svare pĂ„. Men jeg fikk kortisoninjeksjon underveis og var smertefri i 10 dager. PĂ„ den mĂ„ten fikk legen konstatert hvor problemet hadde sin kilde. NĂ„r smertene kom tilbake fikk jeg umiddelbart operasjonsdato.
  4. Er operasjonen og dagene etterpÄ smertefulle?
    Nei, i alle fall var det ikke det for meg. Operasjonen gikk veldig fint, smertestillende behandling etterpÄ var helt okei. Ettersom jeg i forkant verken kunne sitte eller ligge flatt pÄ ryggen var det heller ikke noe problem Ä fortsette Ä ligge pÄ siden eller sitte pÄ skinka den fÞrste tiden etter operasjonen. Jeg kunne helt fint gÄ (forsiktig) selv om jeg hele tiden var redd for Ä falle. Det er i grunnen bare Ä ta det rolig og ta sykmeldingsperioden til hjelp. Selve sÄret grodde fint, men det mÄ passes pÄ. Det er noksÄ stram hud der, og viktig Ä ikke strekke det for mye. Det er ogsÄ viktig Ä holde det tÞrt og rent.
  5. Blir man helt bra etter Ä ha fÄtt fjernet halebeinet?
    Det varierer helt sikkert. Jeg mener Ă„ huske at legen sa at ca 80% blir helt bra. Selv mener jeg Ă„ vĂŠre 99% av tidligere tilstand – den ene prosenten som mangler er absolutt til Ă„ leve med, jeg kjenner pĂ„ en mĂ„te hvor smertene var tidligere uten at det plager meg nevneverdig. Kanskje det er en form for fantomsmerter? Jeg kan i alle fall gjĂžre alt jeg Ăžnsker igjen, men er nok litt reservert i forhold til raske og utfordrende bevegelser.
  6. Finnes det god informasjon noe sted?
    Det er en engelskmann som har laget et nettsted som handler om halebein. Nettsiden hans finner du her: http://www.coccyx.org/ Ellers er det stadig mer informasjon Ă„ finne om man googler litt – dette er helt tydelig et omrĂ„de i god utvikling nĂ„r det gjelder behandling og det Ă„ bli tatt pĂ„ alvor.

FornĂžyd med AtB

Bussene i Trondheim er okei. Jeg har omtrent ikke tatt en eneste buss de siste tretti Ă„rene, skammelig men sant… I dag var jeg en tur pĂ„ jobb, og da var det kjekt Ă„ gĂ„ til bussholdeplassen og oppdage at det var mindre enn et minutt Ă„ vente pĂ„ den. Og sĂ„ er jeg ekstra fornĂžyd med at busselskapet kaller hjemplassen min med det riktige navnet – Stokkhaugen. Her har det alltid hett Stokkhaugen, selv om noen luringer fant ut at det skulle hete Stokkanhaugen sĂ„ snart de begynte Ă„ bygge hus her oppe i skogen.

Hurra for AtB som vet hva det heter her!
Forvirringsskilt fra kommunen…?

Jeg regner med Ä ta buss noen dager fremover, sÄ lenge jeg fortsatt har sitteproblemer. For pÄ bussen kan man stÄ og henge, og sÄ fÄr jeg litt trim pÄ turene til og fra holdeplassen. Dermed kan jeg stikke innom jobb nÄ og da som myk overgang til friskmeldingen min.

Jeg – en Manx

Akkurat som kattene pÄ Isle of Man er jeg nÄ halelÞs. I dag er det akkurat en uke siden min coccygektomi. Jeg fikk ikke med (eller se) halebeinet, ganske enkelt fordi det ikke lot seg fjerne i ett stykke. Jeg har lest om en mann som har sitt bortopererte halebein. Jeg fÄr klare meg med rÞntgenbilder.

Tenk, nÄ er det borte!

PĂ„ RĂžros sykehus delte jeg rom med ei trivelig jente som ogsĂ„ fikk fjernet halebeinet samme dag. Det var en helt spesiell opplevelse Ă„ snakke med noen som har opplevd akkurat det samme som meg – de samme smertene, de samme utfordringene med sitte- og liggeproblemer, den samme ventetiden, de samme forsĂžkene pĂ„ Ă„ bli bra pĂ„ andre mĂ„ter, den samme gleden over Ă„ treffe landets eneste halebeinekspert og endelig fĂ„ hjelp. NĂ„ gjenstĂ„r selvsagt Ă„ se hvordan resultatet blir pĂ„ lang sikt, men jeg er veldig optimistisk selv om det kan ta lang tid fĂžr alt er stabilt. Mest av alt var jeg overrasket over Ă„ kunne stĂ„ opp fra senga med en gang. Å gĂ„ er faktisk svĂŠrt sĂ„ overkommelig, innen rimelighetens grenser da.

Ekstirpasjon av coccyx 2 til coccyx 5. Halebenets dorsale begrensning lÞsnes ut subperiostalt. Coccyx 3-5 er meget bevegelige i begge plan. Finner at ogsÄ coccyx 2 er tydelig hypermobil ved fleksjon. Coccyx 1 er som forventet ut fra rÞntgen fast fusjonert mot S5. LÞsner fÞrst ut den nederste veldig mobile delen av halebenet, denne fjernes antegrad etter Keys teknikk cirkumferentielt kloss til benet uten skade av underliggende fascie. Deretter fjernes coccyx 2 og til slutt skiverestene mellom coccyx 1 og coccyx 2. NÞye hemostase og utskylling. Det adapteres fascien og muskelfestene i midtlinjen, subkutanvevet og avslutningsvis intrakutan hudsutur.

Jeg mĂ„ passe pĂ„ Ă„ ta en drĂžss piller – forebyggende mot infeksjoner og smertestillende fordi jeg har vondt. Noen skal tas med mat, andre absolutt ikke med mat, noen to eller tre ganger daglig, andre fire…

Piller i haugevis. Krysser fingre for snart overstÄtt

Tilbake pÄ drÞmmehytta

Lukas og jeg ble skysset til hytta med mamma og pappa pÄ torsdag. Vi skal vÊre her i ti hele dager, vi toan. Her skal jeg bruke tiden til Ä gjÞre minst mulig og hÄpe at det hjelper pÄ hurtig toppform etter at jeg fjernet halebeinet pÄ mandag.

Begrepet stĂ„ende buffet har fĂ„tt en litt ny mening – jeg kan ikke sitte i det hele tatt, sĂ„ mĂ„ltider inntas enklest stĂ„ende.  Jeg laget en stor pizza som jeg delte i enmannsporsjoner, og hadde et riktig trivelig festmĂ„ltid for meg selv mens jeg kikket ut pĂ„ sjĂžen.

Det smakte med ruccola og squash til pizzaen!

Turer med hunden gĂ„r sakte, men jeg klarer i alle fall greit Ă„ gĂ„. Lukas fĂ„r god tid til Ă„ snuse og jeg kan plukke de hvitveisene som vokser i plukkehĂžyde – der jeg slipper Ă„ bĂžye meg ned for Ă„ fĂ„ tak i dem.

SĂ„nn gikk vĂ„r aller fĂžrste hytterekonvalesensdag av stabelen – fortsatt ni igjen. Kan hende rapporteringen kommer i samme tempo som livet her pĂ„ Vikan – litt sĂ„nn sakte 🙂

Tom i hodet

Jeg er aldeles tom i hodet. Eller – det er ikke helt sant. Jeg er visst mer tom i fingrene. Jeg mangler rett og slett skriveklĂže. Det har ikke skjedd meg ofte. Jeg skulle skrevet om plantene som vokser i drivhuskassene eller om vĂ„ren som er skikkelig i gang ute. Noen ord om operasjonen min som er over og hva jeg skal fylle rekonvalesensdagene med. Jeg skulle fortalt om hunden som er lykkelig nĂ„r det er folk hjemme hele dagen og jeg skulle beskrevet lengselen til hytta der jeg hĂ„per Ă„ tilbringe litt tid. Men sĂ„ er det liksom helt tomt. Jeg fĂ„r skrive om alt dette senere nĂ„r det begynner Ă„ krible i fingrene igjen.

Stille, men ikke helt tomt kanskje....

GrĂžnne (eller rosa) fingre

Det hadde jeg aldri trodd – at en avblomstret orkidĂ© skulle knoppe seg og fĂ„ nye blomster i min varetekt. Men se bare her:

FĂžrst kom det knopper
... sÄ kom den fÞrste blomsten

Jeg fikk denne orkideen av gutta pĂ„ jobben da de kom pĂ„ sykebesĂžk etter ryggoperasjonen i november. NĂ„ har jeg sagt fra om nyblomstringen sĂ„nn at de ikke trenger Ă„ komme med en ny etter neste operasjon. Da kan de heller ta med seg noe godteri. Eller en dings 😀

SĂ„ er det pĂ„’an igjen

Jeg har fĂ„tt dato for operasjon av halebeinet. En sĂ„kalt coccygectomy, altsĂ„ fjerning av de lĂžse halebeinsvirvlene. Jeg mĂ„ fortsatt vente en mĂ„neds tid, men Doktor Halebein var snar med tilbudet og ganske klar i sin tale – dette er nok min beste sjanse. Tenk om han har rett og tenk om jeg blir bra! Jeg skal spare publiken for foto denne gangen, men omtrent sĂ„nn ser vi ut inni: