I dag har Lukas en slags bursdag – fire måneder er han blitt, og det passer godt å feire på primstavens første sommerdag!
Nok en treningskveld er unnagjort. Fortsatt synes jeg hunden er kjempeflink og jeg bare klønete. Men han lærer og gjør fremskritt for hver gang, så noe er vel riktig, tross alt.
Lukas trener – både Tanja oppdretter og John Ketil trener følger med
Vi øver oss litt på hver eneste luftetur, og så lenge Lukas ser ut til å trives med det så fortsetter vi sånn. Han har blitt mye flinkere til å gå i bånd, det er en fornøyelse å gå tur. Nå gleder vi oss til helg på hytta, og kanskje litt fresing rundt uten bånd? Vi får benytte muligheten til å trene på innkalling.
Lukas har fått seg ei ku. Tanja oppdretter kom på visitt i dag og hadde med seg gave til ham. Og gjett om den er adoptert som Den Nye Favoritten™. Nå er det bortimot texas i heimen for å få tak i kua, så det skal bli morsomt å bruke den når vi trener fremover 🙂
Lukas og kua
Tusen takk, Tanja. Og vi sees sikkert snart igjen – treningstips tas i mot med takk, og det var så koselig å treffe deg igjen!
I dag var Lukas på besøk hos farmor. Mens gutta skiftet til sommerdekk på bilen hennes fikk han løpe rundt i hagen og samle skatter – kongler, pinner og masse spennende som våren bringer med seg. Han ble ganske betatt av den lille nabojentehunden, men fikk ikke lov å løpe over veien for å leke med henne. Lille, rare Lukas så ut som en sjenert tenåring der han lå med blikket festet på den lille skjønnheten.
Det har vært en nydelig dag i dag, strålende sol og godt og varmt. Vi drakk kaffe på verandaen og fikk nydelig ostekake hos farmor. Etterpå fikk vi unna en del rask i hagen hjemme – vi klipte rosebusker og plukket SJU fotballer ut av hekken. Utover ettermiddagen var det tydelig at folk satte pris på været og muligheten til å starte grillsesongen. Jeg hadde ikke planlagt noe sånt i det hele tatt, her ble det traust saltkjøtt med kålrabistappe. Godt det også, altså.
Lukas har vært litt snodig i matveien den siste uka, han spiser ikke opp maten sin med samme mengde og hyppighet som tidligere. Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mye og hvor ofte han skal ha mat, synes jeg. Men jeg går ut fra at han ikke sulter frivillig, så vi fortsetter å tilby ham mat. Og tar det vekk hvis han ikke spiser.
I morgen blir første dag han blir helt alene en hel dag. Olav er tilbake i jobb, og ingen ferie i sikte. Guttene kommer først hjem etter skolen, så de får ansvaret for å lufte ham. Vi har trua på at det skal gå fint, han er så tilpasningsdyktig at. Ønsker alle en god uke!
Lukas er enda litt mer blanding enn vi har oppdaget tidligere. Det ser ut til at han er litt sau også. I alle fall spiser han gress med liv og lyst! Hittil har han stort sett lett etter de gamle snøflekkene ute – i alle fall for å skvette på – men nå er det stort sett like stas med gress og bar bakke. Og det tørre gammelgresset på plena er kjempegodt.
Lukas på beite?
Jeg ser på alle bildene som blir tatt nå om dagen at ting er i endring. Alt det blå-hvte erstattes av grå-brune fargetoner (og hunden kommer nesten bort på bildene). Som jeg ser frem til de sterkere fagene, ikke minst grønt! Det er en herlig tid fremover.
Lukas går på kurs, og tirsdag er skoledagen. Selv om været er praktfullt om dagene, så blir det kjølig om kvelden. På kurset blir det mye stillesitting, så vi må kle godt på oss. Heldigvis våres det jo mer for hver uke nå, så det er riktig trivelig med en sånn utekveld med hele familien engasjert i opplæring av både oss selv og hunden.
Det er i alle fall en lærenem liten kursdeltaker vi har med oss. Egentlig tror jeg han kan alt, det er bare jeg som er klønete når jeg skal fortelle ham hva han skal gjøre. Hittil har Lukas lært seg å sitte, ligge og (nesten) stå på kommando. Vi jobber med innkalling og fot (på plass) for tiden. Lommene er fulle av godbiter, det er utrolig hva en sånn bitteliten knort kan lokke en hund til å utføre av kunster. Eller en leke, for den del – vi bruker kongen til en del ting. Og så er vi kjempespent på om vi kommer helt i mål til det blir eksamen i mai.
Lukas sitter pent på plass (vi glemte kongen på hytta, så dette ble en improvisert leke som erstatning)
Dette blir et litt langt innlegg for å ta igjen det forsømte. For å oppsummere siste del av påskeferien og for å hylle den herlige våren som endelig er her.
Leirfivel i eggeglass på hytta i påska
Den siste dagen i mars fant jeg min første hestehov – eller leirfivel – for året. Det er sikkert noen som har plukket dem tidligere, men så kaldt som det har vært i vinter er det ikke sikkert det var så mange av dem før dette. Jeg synes det er så løfterikt med disse små gule knoppene – det blir vår i år også!
Bak hytta har det lagt seg mye is i vinter igjen. I tillegg har det kommet en del snø (og takras) som isolerer isen nok til at den blir liggende en god stund. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe – snøen ga meg mulighet til å rekke opp og male ferdig rundt vinduene. Det er nemlig så ulendt der at jeg ikke har greid å sette opp en stige for å gjøre den jobben ferdig tidligere.
Mye snø etter takras og mye is under snøen
Lukas fikk etter hvert lov å løpe fritt omkring, og det syntes han var herlig. Det var så mye å se på, lukte på og smake på at han hadde ikke ro på seg i det hele tatt den første dagen i frihet. Han ble tilsvarende utslitt, og orket ikke å røre seg før langt utpå formiddagen neste dag.
Lukas strikoser seg i påskesola
Herfra og resten av påska var været aldeles praktfullt. Derfor var det klart at det ble festivaltilløp i fjæra med bål, god drikke, kurv med godsaker og kjempestemning.
Stor festivalstemning i fjæresteinene
Jeg fikk skikkelig blod på tann med både rydding og raskbrenning. Vi fikk røsket ut mesteparten av røttene i skråninga og det brant i flere dager. Jeg kom i gang med å lempe stein for å legge opp en steinkant som avslutning på skrenten også.
Ganske tungt å flytte de store steinene oppover skråninga
Det var et utrolig slit å få steiner oppover, men det var verdt hvert eneste prust og pes – det blir så fint! Enda er det mye igjen, men arbeid som gir så bra resultat er nesten bare lystbetont.
Starten på steinmur nedenfor hytta
Når vi er ferdige skal skråningen fylles med masse og jord, deretter skal det gro igjen og bli like grønt og fint som alt annet rundt. Nedenfor steinmuren får vi en fin samlingsplass for bål og kos, og neste store prosjekt blir å rydde strand. Det blir med andre ord litt å holde på med utover våren og sommeren!
Lukas har hatt lillesøster Kaisa på besøk i dag. Jeg tror han har dårlig kondis, i alle fall var Kaisa fryktelig sprek, og Lukas hadde sitt fulle hyre med å holde tritt med henne over stokk og stein, ute og inne. Småsøstre kan tydeligvis være travle også i hundeverdenen.
Lukas og Kaisa
De kjempet nok om makta en stund, og vant hver sin gang. Men de roet seg innimellom også, og lekte ganske fredelig en stund. Lukas ble snytt for den luren han vanligvis tar på tidlig-ettermiddagen, og har ligget som et slakt på gulvet etter besøket. Det var trivelig å se igjen Kaisa og eierne hennes, som har hytte ikke så langt fra oss. Begge hundene ville veldig gjerne ha godbit, og var mer enn villige til å sitte pent.
Lukas synes nok selv han er en kjekkas. Utrolig stilig han der staselige hunden han treffer i speildørene i gangen. Noen ganger stopper han opp og poserer, vrir litt på seg for å se fra ulike vinkler. “Nei og nei, så fin du er!” tror jeg han tenker.
Han vokser kjempefort, spiser som en hest (eller i alle fall som en stor hund) og ser ut til å stortrives i sin hundeverden sammen med oss. Det er ikke helt uten grunn at han også får slengnavnet tjukkas innimellom. Alle smutthull mellom trapper, sofaer og stolbein som han tidligere kunne smette gjennom har på merkelig vis blitt for trange. Det oppdager han ofte på en ganske brutal måte – full fres mot målet eller på rømmen med ett eller annet trofé (for eksempel en vott eller ei vedski) og så pang – der sitter han gjerne helt fast! Han er ganske mye større enn to av søsknene sine i alle fall – den siste har vi ikke noen oppdateringer om.
Olav sier han er en slags blandingshund. Litt bever – han elsker å gnage på ved og annet treverk. Litt fuglehund – å jage duer i byen var kjempestas. Litt katt – fisk er omtrent det beste han vet; i tillegg venter jeg bare på at han skal begynne å male når han er på sitt mest kosete. Han leker dessuten som en kattunge. jakter og hopper og spretter. Og så er han nok noen prosent gremlin (eller en Mogwai når han er bare søt) – utseende og lyder når han er det motsatte av kosete minner veldig om de små monstrene.
Kanskje vi må følge disse rådene:
“one must not let the Mogwai near bright light, especially sunlight, which can kill the Mogwai, one must not get water on the Mogwai and, most importantly, one must never feed it after midnight”.
I hele går var det grått og vått vær, det snødde til og med 5-10 cm. Hva slags vårvær er det å skryte av da? Samme meldinger til i dag, det skulle bare bli litt kaldere. Men jammen ble det annerledes – vi har hatt strålende sol og blå himmel i hele dag. Vindstille og god temperatur gjorde at pappa inviterte på båttur på ettermiddagen. Lukas hadde noen timer med utforsking, masse spennende å lukte på i fjæra. Jeg ferska ham med en kråkebolle, men antagelig for sent – han spiste mesteparten av den. Og det merket han ganske fort, det ble no’ dritt for å si det sånn. Og ingen båttur på oss. Men vi har hatt en nydelig feriedag likevel.
Lukas og Tobias ser utover sjøen i godværet
Olav har snekret litt på hemsen, foringene i vinduene er på plass. Nå skal vi planlegge rekkverket og forhåpentligvis resten av arbeidet der. Jeg gruer litt for jobben med å olje gulvet, men det blir så fint etterpå at jeg må innrømme at jeg gleder meg litt også 🙂
