Middag for én

I to dager har jeg plukket det jeg har i skapet (ting man lett kan kjøpe og ha stående lenge før det går ut på dato) og laget middag til bare meg selv. Den moderne betegnelsen er kanskje wok, men jeg har ikke wokpanne og jeg har ikke noe navn på “man-tager-hva-man-haver” (eller “hva-man-har-lyst-på”)-maten min. I dag ble det:

1/4 løk
1 gulrot
1 båtskive kålrot
2-3 blomkålbuketter
1 brokkolibukett
3 restebiter av svinefilet (men de var ikke helt nødvendige – hunden fikk litt av dem)
2-3 spiseskjeer rømme
salt og pepper (evt. favorittkrydder)

Alt ble surret sammen i stekepanne med litt smør (du kan helt klart bruke olje om du vil) og rømmeklatten ble tilsatt sist. Hvor lenge det får surre avhenger av hvor sprø eller møre du ønsker grønnsakene (og hvor store eller små biter du har laget). Den ferdige retten kan for eksempel fordeles i en tortilla og brettes til en smakfull wrap. Alt etter hva slags grønnsaker man bruker, så blir det mer eller mindre husmannskostsmak på maten. Hvis du ønsker en litt mer suppeaktig rett, så kan det godt tilsettes litt væske mot slutten, det blir raskt god kraft av dette. Jeg gjorde det i dag og spiste det as is med et glass rødvin attåt. Du kan også prøve med brød eller flatbrød attåt. Eller pasta.

Grønnsakmix for meg – yummie!

Lynrask middag, sunt og godt! Jeg forstår egentlig ikke de som klager over trøbbelet med å lage mat til bare én person, det finnes ikke noe enklere enn det. Jeg er veldig lite begeistret for pose- og boksmat, og kanskje jeg er heldig som er så glad i grønnsaker – ikke vet jeg. Men det er i alle fall mye man kan kombinere og lage i enmannsporsjoner med et lite, praktisk utvalg råvarer i kjøleskapet og bittelittegrann fantasi.

Min lille kjøkkenskriver

Jeg har min egen kjøkkenskriver. Bruker folk egentlig det ordet lenger – vet unge folk i det hele tatt om det? Sondre er veldig interessert i å lage mat, førstemann til å møte opp når noe skal tilberedes og til å tilby seg å lage mat. Dagens ble spaghetti tagliatelle med kjøttsaus. Enkelt og greit og godt.

Sondre sjekker tagliatelle'n
kjøkkenskriver ( spøkef.) ektemann, barn som gjerne oppholder seg og hjelper til på kjøkkenet. Etym.: eg. ‘person som fører husholdningsregnskapet’
Norsk ordbok

Når jeg ser på bildet av kjøkkenet så vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte; julegryteklutene henger der som den naturligste ting i verden og komfyren har virkelig sett bedre dager!

Og hvis noen andre (som jeg) husker Lille Grethe og Den lille kjøkkenskriver – her er den (fra 4:56). Jeg fikk sangen på hjernen etter Sondres kokkelering, så jeg må bare prøve å få den ut igjen. Jeg sang den faktisk selv som åtteåring under en eller annen tilstelning (sikkert på skolen) og var en slags liten Grete jeg også. Teksten sitter fortsatt som et skudd, gitt.

Septembersøndag

For et fantastisk vær vi har fått (igjen)! I natt hadde vi høstens første frostnatt, og sånt følger vel gjerne med det klare været som gir oss knallsol fra blå himmel om dagen og stjerneskinn om natten. Vi måtte selvsagt utnytte søndagen til en god tur med Lukas.

Frostrøyken lå over Stavsjøen ennå da vi startet på turen

Fortsatt frost i skyggene etter en kald septembernatt
Olav på vandring ved Stavsjøen
En rast med kaffe til oss og godbit til Lukas
Verdens beste lille kompis – i alle fall når godteriet sitter løst
Lukas leder an

Det var (med skam å melde) første gang Olav og jeg gikk rundt Stavsjøen – tidligere har vi alltid gått et stykke innover, snudd og gått tilbake. Men i dag tok vi hele runden. Inkludert kafferasten brukte vi to timer på turen, det var ganske passe som søndagstur for oss. Så rakk vi hjem i god tid til middag og runde #2 med fårikål. Ikke så dumt å ha middagen ferdig for en gangs skyld 🙂

Google Maps sitt satellittbilde over Stavsjøen (nede til venstre)

Lisjpia hjemme og fårikål på bordet

Margrete er kommet hjem til mamma igjen. Nå er det vel bare midlertidig, men likevel. Det viste seg å være vanskeligere å få jobb i Kongsvinger enn hun hadde regnet med, så nå skal lykken prøves her hjemme i stedet. Vi krysser fingre og håper hun kan få noe å holde på med (og tjene noen kroner) – i alle fall en periode.

Margrete venter på middagen

I dag har vi hatt hjemmelørdag, rydding av kott og garderobe og sånt. Det ble noen sko til overs (omtrent i størrelse 34-35) som guttene har vokst fra, jeg håper noen vil ha dem så jeg slipper å kaste (et par sandaler, et par fotballsko, to par tur/fjellsko)

Og så putrer fårikålen på kjøkkenet, snart er det middag – namnamNAM!

Fårikål – endelig!

Egenhøstet, egenkomponert og egenspist

Dette ble dagen for eplehøsting på Solfang. Alle fire eplene ble plukket ned fra det lille treet i hagen, det tok i grunnen ikke så lang tid.

Her plukkes eplene fra treet

Deretter ble det bakt eplekake. Litt tips fra hist og her og litt prøve seg frem – her er oppskriften vi brukte:

4 egg
3 dl sukker
4 dl hvetemel
100 gr smør
2 dl melk
2 ts vaniljesukker (ekte!)
2 ts bakepulver
3-4 epler
kanel og sukker til toppstrø
melis til å drysse på etter steking

175 grader – 40 – 50 minutter

Pisk eggedosis, bland smeltet smør med melken og ha det i eggedosisen. Tilsett vaniljesukker og bakepulver i melet før det blandes inn i røren. Bland godt til helt jevn røre uten klumper og hell over i smurt form eller form kledd med bakepapir. Skrell eplene og skjær dem i strimler/skiver. Stikk skivene i røren på høykant. Strø kanel og sukker på toppen, stek og kjenn den gode lukten! Etter at kaken er litt avkjølt (ikke for mye) siktes litt melis på toppen. Vi serverte med krem, men vaniljeis hadde helt sikkert vært minst like godt. Nam!

Melisdryss på kaken før servering
Endelig tid for å smake – se godværet som speiler seg i skjeen!

Vi fikk uventet nydelig vær, så kake og kaffe ble servert på verandaen i dag. Nå er det nye dufter fra kjøkkenet der lammesteik er dagens meny. Men det er en annen historie.

Bringebærparadiset

Ta me’ bøtt, sa Trine. Kor stor? spurte jeg. Den størsta du har, var svaret. Hun annonserte mye bringebær i hagen. Og det var ingen overdrivelse.  Jeg hadde med store bøtter, og de ble nesten fylt opp – uten å komprimere. Vi endte opp med ca ti liter bær til slutt. Nå er det blitt til nesten sju liter ferdig  syltetøy, og både fryseren her på hytta og hjemme skal få sin andel. Nam-nam, gleder meg til smaken av sensommer i lang tid fremover! Og tusen takk, Trine.

Tobias ser på bringebærmengden

Her er det bare å plukke

Mye på én helg

En effektiv helg på hytta, må jeg si. Olav monterte skap på soverommet vårt og hyller på rommene til tvillingene. Endelig kan vi legge på plass ting som hittil har ligget i kriker og kroker på soveromsgulvene. Det ble også snekret litt utendørs, nå er panelet oppunder rafta ferdig på verandasiden, venter bare på maling.

Endelig skap på plass. Bildet til høyre er forresten et signert trykk av Aukrust som jeg er ganske glad i

Jeg fikk sydd ferdig den første anorakken i dag. Jeg måtte gi opp å finne de knappene jeg ønsket, så det ble jeansknapper i stedet. Da trengte jeg knappehull, og det oppdraget fikk mamma – maskinen min syr ikke pent nok. Nå håper jeg bare anorakken faller i smak, og så skal jeg hive meg over #2.

Litt plunder og forskning måtte til for å få knapphullene på plass

Helgen ble ellers preget av besøk hit og dit; mamma og pappa hadde besøk av Guri (mammas barndomsvenninne) og Bjørn, alltid trivelig å se dem igjen. Vi fikk besøk av lille Ida Sofie både fredag og lørdag, så koselig atte. Søndagen stakk vi innom Trine & Tor med sei og vi fikk et par kilo jordbær i bytte. Det må kalles gullkantet avtale; ikke har jeg fisket fisken, og ikke måtte jeg plukke bær! Men jeg har laget syltetøy av dem, og det ble snadderkveldsmat med nystekte rundstykker attåt.

Sei er den nye taco

Når mamma og pappa har vært på sjøtur, og fått masse storsei, og pappa har filetert all fisken helt perfekt, og vi ankommer hytta litt sent og ikke orker å lage middag – da er det perfekt å lage sei-kos! Gjør omtrent sånn:

  • stek masse løk
  • vend seistykker i mel, salt og (sitron)pepper
  • stek seien
  • ta frem en boks rømme og litt godt flatbrød

… og vips – du har verdens beste fredagskveldkosemat! Hvem kan vel påstå at det må være taco på fredagen? Dessuten har vi glemt å ta med TV-kortet, så vi får en hel helg uten TV. Tenk det. Jeg er nok mindre bekymret enn ungene.

Søndagsrapport

Hjem fra hytta i dag – som alltid med et lite søkk i brystet; jeg skulle så gjerne vært der lenger. Det var likevel et lite høydepunkt å få hilse på Ida igjen, hun er bare til å spise opp!

Lille, skjønne Ida i vugga

Her ligger hun i vugga som vi fikk til tvillingene, og på puta som Fredrik en gang brukte. Er hun ikke bare aldeles nydelig?

Vel hjemme bestilte Tobias boller, og da var det bare å hive seg rundt. Og egentlig var det ikke så dumt med nystekte boller og kaffe til fotball på TV og en rolig start på kvelden/avslutning på helgen.

Mmm, boller i ovnen!

Den første skikkelige prøvekjøringen av varmepumpa fikk vi også gjort nå. Det er bare 7-8° ute, og det er vel ganske optimal driftstemperatur. Varmekablene i gulvet er slått av og romtemperaturen kom raskt og behagelig opp til ønsket nivå. Lovende.

Og så må jeg ikke glemme en annen liten gladnyhet; Lukas mistet den siste (melke)hjørnetanna i går, dermed er i alle fall smilet hans klart til neste ukes utstilling.

Takk for mat!

Pappa dro på havet i morges. Det var (en liten stund) blikkstille sjø og utrolig deilig temperatur. Det blåste opp i løpet av formiddagen, så turen ble ikke så langvarig. Men det ble bra fangst! Og vi fikk 6 herlige uerfileter som nå har blitt middag. Det var kjempegodt – og stort ferskere får man vel ikke middagsmaten sin. Tusen takk for mat!

Her fileteres fisk med beinfri-garanti!