Svalbard calling – rapport #9

dag9-kaldneset-solnedgangGårsdagens solnedgang mot Kaldneset var mektig og vakker. Like før midnatt flammet himmelen opp i nordøst og havet lå flatt som et stuegulv. Det ligner litt mer på september i dag, med gråere vær og litt friskere vind.

dag9-plog-utPlogen ble som planlagt løftet opp av sjøen i dag. Fordi bunnforholdene naturlig nok ikke er like over alt så justeres måten plogen brukes på underveis. Mesteparten av traseen blir kabelen gravd ned ca 2 meter, men noen steder er bunnen ikke mulig å ploge i, eller det ploges på mindre dybde. En slik løfteoperasjon var selvsagt samtidig nyttig for en kjapp service – bytte av sikring.

dag9-ferske-dataDermed fikk vi igjen kamerabilde fra bunnen og operatørene fikk nok en spennende skjerm å holde øye med.

dag9-bunnkameraNytt av dagen er et kameraview i motsatt retning der vi ser kabelen komme inn i fronten, mellom skiene til plogen. Forandring fryder!

dag9-kaldneset-kapp-sietoeKapp Sietoe er Svalbards vestligste punkt. Nysgjerrig som jeg er ønsket jeg å finne ut hvem eller hva denne Sietoe var, som har gitt navn til neset. Og Norsk polarinstitutt har svaret; ett av de eldre navnene på dette stedet var Sjåtilneset. Det er vel et relativt selvforklarende navn! Og vi skal virkelig sjå til dit en stund, kanskje så mye som 5 døgn til, det er et stykke igjen av første kabelreise ennå.

Dagens fra dyreriket: Spermhval blåste rundt skipet i formiddagstimene. Dessverre langt unna og uten de helt store show-off’ene. At vi i det hele tatt har bilder er Helge sin fortjeneste!

dag9-alkohol-fareAlkohol og bilbåtkjøring hører som kjent ikke sammen. Som en del av personalhåndboka ombord fant jeg en svært god illustrasjon som viser tydelig at vi jenter kan bli veldig mye fullere enn gutta – helt opp til halsen av et par-og-tyve glass! Mannfolk fylles bare til brøstkassa av 36. Lurer på om det hadde hjulpet å gå i bukser i stedet for kjole?

dag9-frukt-pa-jobben

Vi har forresten også frukt på jobben, der er det nok ingen kvotebegrensning. (Og helt seriøst altså; det er overhodet ikke noe alkoholforbruk å se ombord i båten, selv om den er utstyrt med bar så brukes den ikke til slikt mens båten er i fart!)
hilsen-grete

Svalbard calling – rapport #8

Nå er det definitivt slutt på mobildekningen for en stund. De siste prikkene både fra norsk og russisk operatør forsvant i dag, så kommunikasjonen herfra til vi returnerer om en 10-12 dager må gå via satellitt. Jeg har aldri satt mine ben i en Iridium tidligere, men phone home funka fint det.

dag8-satellittelefonDet er en anelse bråkete og luftig å stå på dekk med telefonen, men den må få tak i sin svevende base og da nytter det ikke å forsøke innendørs.

dag8-plogdataI dag passerer vi en ti-milepæl; 100 000 meter sjøfiberkabel er rullet ut av denne første land-sjø-land-forbindelsen mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund. Ti mil, altså – det er vel en smule kult?! Dette bildet er tatt i går morges og viser omtrent 55 kilometer, så det har gått radig de siste 36 timene.

dag8-plogkameraSe her, pappa; sånn ser undervannsbildene av kabel i plog ut. Det er en heller ensformig spillefilm, kan du si. I øyeblikket har vi forresten ikke bilde i det hele tatt derfra – noe så trivielt som en sikring sørget for stopp fra kameraoverføringen. Men den fancy grafikken fra blåskjermene gir oss masse moro!

dag8-lunsj-dekk7Noen øyeblikk må bare nytes i fulle drag. Sola varmet godt i sør (og le) da vi snudde baugen enda litt mer nordover,  dekk 7 har en perfekt veranda for å koble ut litt på. (Jeg holdt sikkert på å skulle si noe da bildet ble tatt, jeg skravler antagelig hele tiden…)

dag8-dagens-kursDen blå rundingen viser posisjonen vår i morges og kursen som nå går rett mot Kaldneset på Forlandet.

dag8-kurs-kaldnesetOg dette er altså det vi ser gjennom vinduet – et bilde yter ikke utsikten rettferdighet, dette må bare oppleves!dag8-lugaren-minJeg har lugar på babord side på offisersdekk (dekk 6) og synes jeg er griseheldig som kan se ren horisont ut av vinduene. Fortsatt håper jeg på litt mer sjø, men den forsiktige vinden som kommer fra øst/nordøst skaper ikke akkurat sjøsprøyt rundt skipet.dag8-havhestVåre faste følgesvenner på turen er havhestene, de kretser rundt oss hele døgnet og det ser ut som de bare hviler på sjøen.  Artige fugler med imponerende vingespenn på nesten halvannen meter.dag8-excaliburNede på dekk står en liten godbit og venter. Eller liten er vel feil betegnelse; det er et monster av en ROV som skal på kjøretur i løpet av denne ferden. Excalibur kan operere på inntil 2000 meters dyp! Så voldsomme dybder får vi ikke her, men følg med likevel; dette blir stas å se på.

dag8-logo-moro

Kabelskipet Cable Innovator har sitt offisielle emblem, til venstre en brodert utgave på ei t-skjorte. Det er en herlig sans for humor hos de som har laget logoen til høyre, synes jeg – den henger i offiserenes bar. 🙂

Jeg klarte forøvrig ikke å finne et eget sjømannsuttrykk for utvendig tak på båt, taket vi rusler på av og til er vel heller et dekk oppå øverste dekk – hvis det gir noen mening? Her er det noen maritime uttrykk som vi førstereis godt kan lese på. Men sjømannsspråket burde hatt en revisjon altså; jeg synes for eksempel at bysse burde være effekten av dønningene – sjelden har jeg vel blitt bysset så grundig i søvn som de siste par dagene 🙂

hilsen-grete

Svalbard calling – rapport #7

Sikkerhet er et tema over alt og hele tiden på havet. Heldigvis, og naturligvis. Jeg har hørt noe mumling om at det betyr ulykke med kvinnfolk til sjøs. Kanskje denne sikkerhetsplakaten skal bekrefte hvor håpløst klønete vi kan være? Foruten meg er nok dette eneste dama ombord.

dag7-sikkerhetDet blir kanskje litt rart å si at dette går på skinner, ute i havet liksom. Men alt går i alle fall fortsatt aldeles glimrende. Kabelen bikker jevnt og trutt over kanten til planlagt bestemmelsested, båten fosser fremover med sin litt-under-en-knops fart, plogen pløyer i riktig vinkel i havbunnen. I det hele tatt er det svært behagelig å være dokumenterende observatør for et så velsmurt opplegg.

dag7-gronn-lineDagens farge på følgebøyene i hekken er grønn; jeg fikk ikke med meg at de skiftet – kanskje det er søndagslina?

dag7-morgenmoteVi begynner å komme inn i sjømannstilværelsen og tempoet ombord. Det er morgenmøte daglig der vi oppdateres om fremgangen. Her er prosjektleder Helge, subsea manager Mark og kaptein Shaun ved kartbordet. Utrolig detaljerte rapporter om alt fra vær og vind og mengde kabel i sjøen til manglende pålegg ved frokostbordet registreres.

dag7-toppen-utsiktVi har fritt leide over hele skipet og kan orientere oss stort sett over alt, men enkelte områder krever selvsagt at vi gjør avtale om følge – for eksempel til lagerområder i nedre dekk eller hovedmaskinrommet. I dag har vi vært på taket helt på egen hånd (heter det tak på skip?) og fått med oss en fantastisk solformiddag.

dag7-kabelkontrollEn tur inn i containeren som har kontrollrommet for plogen ble det også tid til i dag. Inne i denne relativt trangt møblerte 20′ containeren sitter tre mann og nistirrer på sine sett med skjermer og måleinstrumenter, døgnet rundt.

dag7-kontor-avstandVi har noe mer plass å boltre oss på, heldigvis. Fra vår kontorplass på broa kan vi velge utsikt fremover eller bakover i tillegg til muligheten til å vandre rundt ute og inne.

dag7-helge-pa-taketHelge har skrevet skikkelig informasjon om prosjektet på Uninett sine nettsider. Her blir det fylt på med informasjon etter hvert som flere steg fullføres. Selv om kabelen trekkes og kommer på plass i løpet av noen uker nå i høst, så gjenstår det naturligvis en periode med terminering, tilkoblinger, testing og idriftsetting.

Den endelige jubelen (med høytidelig snorklipping snoråpning) bryter ut først når forskningsmiljøet i Ny-Ålesund nyter godt av en nettkapasitet som kan bli omtrent seks tusen ganger større enn dagens.
hilsen-grete

Svalbard calling – rapport #5

Den skal tidlig opp som god sjømann skal bli … eller noe sånt! I dag måtte vi gå fra borde i otta for å bli med engelskmennene over til Hotellneset, ettersom vi ønsket å være på strandsiden under høydepunktet: Kabel på land!

dag5-fravarstavleAllerede klokka kvart på sju var vi ferdige med frokosten og dressed to swim, klare for det som måtte komme av vær, vind og hendelser.

DCIM100GOPROVi var ganske heldige med arbeidssted både når det gjelder vindretning og bølgehøyde, men det var ikke fritt for at det skvalpet litt.dag5-vind-og-nysnoDen varslede kulingen var så absolutt til stede og sperrebåndene som ble satt opp var nærmest en vits. Men trafikken var ikke verre enn at vi greide å geleide folk utenom trekk-traséen altså.

dag5-tekokerEngelskmenn er seg selv like! Vi fikk beskjed om at de måtte ha et aggregat for å drive strøm til monitorering i hytta. Men se – en vannkoker! Te må til skal man bygge et imperium, såklart. Monitoreringen var sikkert bare en unnskyldning 😉dag5-tekoppMen jeg satte pris på en varm tekopp mellom snøbygene i dag. Det merkes på nese og kinn når man står utendørs midt i kavet og skal forsøke å gjøre et vettugt dagsverk.dag5-hal-i-og-draOgså britene fikk kjørt seg litt i dag da, tautrekking var favorittgreia deres tror jeg. Både Scott, Greg og Tommy var effektive da de halte gjennom den 440 meter lange trekklina som fiberkabelen var festet i fra skipet, via landingsrøret og opp på land.

dag5-kabel-i-sjoenHer fikk vi det første glimtet av kabelen idet den gikk i sjøen. Legg merke til det festlige været som markerte dette høydepunktet.dag5-kabelen-kommerOg se; her kommer den på land – endelig! Nå nærmet vi oss tidspunktet for å forlate Longyearbyen og livet på stranda. Vår lille kompis fra tidligere i uka smatt innom for å ta farvel:

dag5-reven-raskerPolarreven var merkelig nysgjerrig i dag, men likevel veldig vaktsom og ikke interessert i å komme på alt for nært hold.

dag5-gjestebokJeg er ikke sikker på om og når jeg kommer tilbake til hytta, og ettersom det manglet gjestebok der benyttet jeg naturmaterialet stein – som det finnes en del av på stranda – og skrev en liten takk for nå-hilsen. Uansett hva som kommer fremover, så har det jo vært et eventyr så langt!dag5-magisk-lysI dette magiske lyset ble det også avskjed med stranda på Hotellneset som stort sett har vært kontoret denne uka.

dag5-klatre-leiderOmbordstigning på et skip til havs er ikke som ombordstigning på skip i havn. Det kan jeg skrive under på. Denne fjorten-og-noen-tusen tonn tunge og nesten 150 meter lange skuta ble ikke mindre majestetisk da vi måtte entre via taustigen på skipssida. Det gikk helt fint altså, mamma! Du ser det var omtrent bølgefritt på le-sida 🙂dag5-grete-plogenNeste høydepunkt var senking av plogen som skal bore kabelen ned i havbunnen. Dette bildet ble tatt i morges før vi gikk i land, for da var det ingen aktivitet ved plogen ennå. Det er litt heavy dimensjoner her også, ikke sant? dag5-forlater-hotellnesetSjøsettingen gikk helt fint og etter programmet, kabelen ligger i de sporene den skal og ledebøyer, strømkabler, kameraer og måleinstrumenter er på plass. Her forlater vi Hotellneset og Viking Explorer for denne gang og ræser utover mot Isfjorden i svimlende 0,5 knop. Huhei hvor det går!

hilsen-grete

Svalbard calling – rapport #4

De sommerfuglene i magen som jeg nevnte i går vekket meg skrekkelig tidlig, allerede i 5-tida var jeg oppe og trampet på hotellet, pakket kofferten en gang til, glante ut av vinduet,  … Joda, skipet duvet fortsatt ytterst i Adventfjorden på vent.

dag4-vinglassetDette bildet viser motsatt retning innover fjorden, med Operafjellets karakteristiske snøformasjon Vinglasset. Sommer på Svalbard defineres visstnok av Vinglasset; når stetten brekker, da er det sommer! Operafjellet husker sikkert mange for flyulykken i 1996.

Før vi klatret ombord i Cable Innovator i dag hadde vi et siste oppdrag for dagen i hytta på Hotellneset – vi var nemlig enige om at det var litt spinkelt interiørmessig der. En tur innom våre venner på UNIS der vi lånte printer og lamineringsmaskin resulterte i denne fabelaktige veggpryden:

dag4-veggbildeBildet viser Helge, Frode og meg fra jobbingen i Ny-Ålesund. Veldig fin ramme med gaffateip, ikke sant? Mersom sølv … Vi kan det der med interiør og sånn vi altså!
dag4-hyttedekorasjonDørskilt hører også til, Helge er snar med å få logo på synlige flater! Nå mangler bare hyttas offisielle navn – det kommer senere 🙂

dag4-lagt-til-kaiOg SÅ blid er en påmønstrende lettfotomatros når skuta omsider klapper til kai. Jeg tror nok den kledelige hjelmen var eneste hindring mot å glise hele veien rundt.

dag4-t-skjorteVi fikk utdelt spesiallagde t-skjorter av kapteinen på første møte i dag. Alle går rundt med disse på seg, og man vil jo ikke være uttafor. Så da er vel innendørsantrekket gitt for noen dager.dag4-navneskiltDet er stas å ha så flott lugar, gitt. Hele plassen jeg har fått tildelt er langt større en de 2-3 første leilighetene jeg bodde i, så her er det ittno knussel! Fruktfat og luksus-såpe er bestikkelser som slår an. Og å bli kalt Miss Greta er litt sånn sjarmerende-morsomt det også 🙂 dag4-kapteinen-forklarerHer peker og forklarer kapteinen litt om morgendagens kabel-legge-start. Det er temmelig detaljert planlagt og jeg er temmelig imponert over at så store fartøyer og utstyr kan manøvreres så nøyaktig. dag4-kabelplogenDette er plogen som skal pløye kabelen ned i havbunnen. Den er svær altså! dag4-rovOg svær er denne ROV’en også, den skal ned for å følge med at plogen gjør det den skal. Igjen – jeg er imponert!
dag4-liten-explorerViking Explorer ble ganske så puslete sett fra denne kanten. Været har vært grått i dag, men den meldte vinden er utsatt til i morgen, visst. Det er jo ikke bare gode nyheter for finheklingen som skal ta til grytidlig om morgenen. Men vi krysser fingre, stoler på fagfolk og tar på lue, så går alt sikkert aldeles som det skal!

hilsen-grete

Svalbard calling – rapport #3

Svalbardvalmuen (Papaver dahlianum) kalles på folkemunne Svalbards nasjonalblomst. En vakker liten stabeis som finner grobunn selv i grusganger mellom bygninger i byen.

dag3-svalbardvalmueSent i går kveld kom kabelskipet Cable Innovator endelig sigende innover fjorden her i Longyearbyen etter å ha kjørt en PLGR (Pre Lay Grapnel Run, der de drar et slags anker etter seg hele ruta for å fange opp eventuelle uønskede objekter) tur/retur Ny-Ålesund. Det er første gang jeg har sett henne live, og det var et fantastisk skue i den flammende solnedgangen:

dag2-innovator-kveldUnder grapnel-kjøringen kan for eksempel slikt finnes:

dag3-rubbleDersom en sånn rål-dunge (som jeg ville kalt det) er eldre enn 1945, så skal det ikke røres – da er det kulturminner. Det er mye wire, drivved og rusk & rask å se på strendene, dessverre.

Her på Svalbard er det naturlig nok en del interesse for hele prosjektet, og Svalbardposten har med ujevne mellomrom hatt informasjon på trykk. I siste utgave fant jeg denne notisen:

dag3-svalbardpostenDet er tydeligvis litt stas med et så stort skip i havna her, ikke hverdagskost for de fleste dette!

dag3-begge-skipDagens gjøremål har ellers foregått på Hotellneset – for vår del fra landsiden der vi har deltatt i arbeidet med plassering av trekkesnora med en slags diger flaskekost som har sørget for rent rør til kabelen hales inn.

dag3-flaskekostenDykkerne har halt og dratt i tau under vann mens gutta fra Global Marine hadde kontroll som beach team.

dag3-hvithvalJeg kommer ikke utenom dyrelivet i dag heller, selv om det var et stykke unna. En fantastisk svær flokk med hvithval holdt kalas i sjøen utenfor flyplassen. De var utrolig mange, men viser oss dessverre bare ryggen. Artig skue, likevel. Ryktene sier at det er blåhval rett der ute også, det hadde vært noe …!dag3-campingplassOg se her, pappa – masse plass til bobilen! 🙂

Litt moro må man ha det, så klart. På sjefens anbefaling testet jeg ekkoet i de svære rørene på stranda – *fnis*

Nå har jeg litt sommerfugler i magen foran morgendagen når vi skal gå ombord i Cable Innovator! Det skal nok komme en grundig rapport derfra også.

hilsen-grete

Reisebrev #10 fra Ny-Ålesund

I dag vil jeg starte med litt skryt igjen. Først og fremst til Helge som er prosjektleder; ikke bare for dette lille prosjektet som vi nå har gjennomført, men for hele hovedprosjektet med legging av sjøfiberkabel fra Longyearbyen til Ny-Ålesund som skal fullføres i september. Dette skal skje med spesialskip og i mye større skala enn vår jobb. Jeg kan allerede nå garantere at jeg skal rapportere fra denne jobben også, selv om jeg tviler sterkt på at det blir fra location.

dag10-helge-frodeHelge har en unik kontroll på alle nivåer av detaljer i prosjektet og er en leder jeg respekterer svært høyt. Han har skapt et samarbeid mellom oss tre som jeg knapt har opplevd maken til og det har vært en fornøyelse å stille opp hundre prosent! Frode skal også ha en solid dose ros, for fagkunnskap, fantasi, stå-på-evne, humør og på alle måter et realt samarbeid. Jeg bøyer meg i hatten for dere, altså!

Selv om vi i skrivende stund sitter samlet på usle 78° nord i Longyearbyen, så dreier dagens rapport seg aller mest om Ny-Ålesund. Derfor opprettholdes tradisjonen med samme tittel på publiseringen (som jeg vil gjøre til jeg har rapportert meg ferdig).

dag10-panorama-kronebreenOppryddingen av utstyr og overflødig emballasje fra jobbingen i sjøkanten gikk over all forventning (som alt annet har gjort) og vi var faktisk ferdig med dette rett etter frokost. Befaring i utstyrsrom og kartlegging av behov for videre utbygging i disse gikk også kjapt og ryddig unna. Mye må klargjøres og forberedes for senere drift, slike on-site-besøk er viktige og uvurderlige!

dag10-kabelkuttKapping av denne kabelen krever sitt utstyr, det er nemlig ganske heftig med armering inni der. Det som er selve fiberen ligger godt beskyttet inni den innerste kjernen.dag10-kabelsouvenirVi kappet enden på innomhus-enden og sikret oss en liten souvenir hver i dag. Mer hands-on enn dette blir det ikke.

dag10-lade-vapenMed et fantastisk blåvær avgjorde vi raskt at en liten utflukt kunne passe godt før vi måtte pakke og avslutte eventyret. Helge forbereder som alltid våpenet før vi beveger oss ut fra byen. Vi fikk leie en av velferdsbåtene, en liten aluminiumsbåt med 50 hk-motor. Planen var å tusle innover mot isbreene. Etter bare kort tid oppdaget vi liv inne ved stranda med en diger fugleflokk og sannelig – en svær finnhval!

dag10-hval-ved-strandaDet så ut som den var helt inne ved strandkanten, men det må ha vært dypt der, for den dykket rett ned mange ganger før den vendte snuten mot oss.

dag10-hvalenSjekk de fantastiske tegningene på halen, det er helt ellevilt å ha sett dette på så kloss hold.

dag10-frode-og-hvalenHer får man et lite inntrykk av hvor nært hvalen var båten. En slik hval blir omtrent 24 meter lang i arktiske strøk, så det var ingen småkar vi ble kjent med!dag10-hval-og-by Her er han på vei utover fjorden og passerer snart byen på veien. Det ble en fantastisk nær opplevelse av hvalens pustepauser mens den sannsynligvis jaktet fisk, og fuglene fulgte matsporet. Så nært har jeg aldri sett hval før, et minne for livet!

dag10-panorama-brandal-til-byenDet nærmet seg ubønnhørlig avreise. Oppe på flyplassen fikk vi ta en del bilder før flyet kom. Her ser vi hele bukta der kabelen går, fra Brandalpynten til venstre og byen til høyre. Det ble drømmeforhold for flyturen, selv for meg som kanskje hadde gruet mest av alt til akkurat den delen av turen. Faktisk tok jeg meg i å glede meg til å fly i småflyet – det sier ikke rent lite.

dag10-buktaVi var de eneste tre passasjerene ombord og fikk ikke bare velge sete – vi fikk også velge hvilken rute flyet skulle ta for best mulig fotovinkel! Selvfølgelig valgte vi en overflyving over bukta og byen så vi fikk samle enda flere gode minner.dag10-byenTenk å være så utrolig heldig med også de siste timene av oppholdet i denne lille perlen. Og tenk for et eventyr vi har vært med på!

dag10-tre-kronerDe vakre fjellene Tre kroner fikk vi se på nært hold både fra båt og fra luften. Klistret til huske-musklene for all fremtid 🙂

Mens jeg husker det: Det er en skikkelig fotodugnad bak alle bildene i alle reisebrevene, både Frode og Helge har bidratt minst like mye som meg til materialet. Mye er også klipt fra filmsnutter, æren for disse er ene og alene guttas!

hilsen-grete

Reisebrev #9 fra Ny-Ålesund

Det er skikkelig artig at så mange følger med på denne reisen og at mange stiller spørsmål omkring jobben vi gjør. Jeg vil veldig gjerne ha tilbakemeldinger her, så skriv i vei! En del har lurt på hvorfor prosjektet gjennomføres på denne måten, og det er relativt enkelt å forklare med ett hovedstikkord; kostnader – men like viktige stikkord er for oss lokalkunnskap, eierskap, stolthet og arbeidsglede!

dag9-vlbiAt vi gjennomfører den fysiske leggingen av kabel og beskyttelse selv koster oss omtrent 1/4 av kostnadene ved å sette det bort. Det er krevende å gjøre denne jobben i arktiske strøk, og eksterne leverandører ville krevd svært romslige marginer i forbindelse med all mulig usikkerhet og risiko – ikke minst rundt klima-, vær- og geografiforhold men også maskineri, utstyr, mannskaper og lignende. Vi samarbeider med Kings Bay som kjenner de lokale forholdene best av alle og har stedlige ressurser til vår disposisjon. Samtidig får vi førstehånds innsikt i forholdene her oppe hvor vi skal stå for driften av et høykapasitetsnett med stor prestisje. Kings Bay sine ansatte byttes ut hvert andre år, så verdien av at vi kjenner prosjektet og lager dokumentasjonen selv er svært stor ved at vi får beholde kontinuiteten i vår driftsorganisasjon – som ikke er enkeltpersonavhengig.

Det er dessuten ikke til å legge skjul på at det er et eventyr for oss å være her – vi var ikke vanskelige å be! Trening får vi på kjøpet – jeg regner med alle kan se at musklene mine har vokst enormt de siste par-tre dagene!

dag9-musklerDenne niende dagen ble dagen for avslutning av en mengde ting. Kroppen skrek etter hvile da vekkeklokka plutselig var innstilt på arbeidsdag igjen, men det er utrolig hva som funker når man først er i gang. For nå så vi enden på jernlempinga og kastet oss ut i siste opplasting i begge båtene med kurs for Brandalpynten.

dag9-hansvik-lastetHansvik’en med riggeutstyret og en tredel av rørpipene.dag9-havnebat-lastetI havnebåten lastet vi dobbel porsjon og tøffet deretter i nordvestlig retning utover fjorden – til Brandalpynten såklart.dag9-lastet-oppSå digert fottøy har jeg aldri hatt på meg, i alle fall ikke flerfoldige arbeidsdager. Støvlene på overlevelsesdrakten jeg lånte var nøyaktig fem nummer for store. Ikke akkurat tær i sandstrand dette, men jeg ville ikke byttet akkurat nå!

dag9-siste-riggArbeidstempoet bar preg av optimisme og muligheten til å bli ferdig, jeg må innrømme at det var litt godt å se bunnen i kassene etter hvert. Også i dag var sjøen blikkstille, så det var svært behagelige forhold å jobbe i. Ettersom dette var vårt siste opphold på Brandalpynten var vi spente på om Selfie ville dukke opp. Og han sviktet naturligvis ikke. Samtidig hadde vi selskap av frøken Rein inne på stranda (jeg tror det var den samme drektige simla som var i byen tidligere). Man skulle nesten tro det var regissert av en ypperlig turoperatør; de to fant det nemlig helt naturlig å møtes i vannkanten for et lite pauseshow for oss.

dag9-selfie-og-simlaTydelig nysgjerrige både på hverandre og oss ga de oss en opplevelse som i alle fall jeg vil huske! For et privilegium å få se dem i egne omgivelser, i privat og uforstyrret natur!dag9-selfieSelfie rundet båten et par ganger for å si takk for laget, tror jeg. Plopp – så var han borte … God tur på ferden videre, kjekken. Pass deg for bamsen.
dag9-siste-shellOg plutselig var vi kommet til siste skrue og siste protectorshell der ute i Kolhamnlaguna. En litt merkelig følelse, men også utrolig deilig! Petter Smart-riggen holdt hele jobben gjennom, det var vi skikkelig fornøyd med.
dag9-frode-siestaFrode fant ut at tidspunktet var akkurat passe til en liten siesta – om den ble aldri så kort, så var den fullt fortjent! Straks etterpå startet vi en spennende seanse med å filme kabelen under vann. Det var virkelig et av høydepunktene for dagen å se den filmen, jeg føler jo at dette er litt mitt!

dag9-kabel-under-vannEr ikke dette litt av et skue, så vet ikke jeg! Her følger kameraet rørgata vår utover bukta og vi er svært godt fornøyd med traséen og måten kabelen har lagt seg på havbunnen på.

dag9-siste-groftEn aller siste oppgave ventet helt inne ved bystranda, der et gammelt pumpehus skal rives. Der er det en del skrapjern og skarpe steiner, så beskyttelse av kabelen trengtes også der. De siste 11 meterne (altså 176 kilo!) med jern ble svømt på plass og vi fikk en siste omgang i overlevelsesdressene før avslutning i tide til middag. (Du ser rørdungen liggende på den tørre ytterkanten av grøfta hvis du ser godt etter)
dag9-siste-piperI tillegg til litt møtevirksomhet og kartlegging av lokal infrastruktur gjenstår det nå mest  opprydding før vi må pakke sammen. Vi skal besøke UNIS og Longyearbyen før flysnuten peker mot fastlandet. Men fatt mot; det kommer fortsatt rapporter altså!

hilsen-grete

Reisebrev #8 fra Ny-Ålesund

Jeg vet ikke åssen det er for gutta, men for min del har denne dagen vært nokså seig. Ikke tro et øyeblikk at den ikke har vært bra, for det har den absolutt vært. Men vi har transportert og lagt protectorshell omtrent hele dagen, og det er tungt-tungt-tungt arbeid!

dag8-pall-i-hansvikEn kasse lastes ned i Hansvik’en, vannlinjen forandret seg temmelig synlig da den var ombord og båten gikk ikke akkurat i plan på overfarten. Men det ble stabilt, ja!

Litt selvskryt hører vel med i en jobbrapport, ikke sant? I dag (og forsåvidt alle de tidligere dagene) slo det meg hvor raskt vi kommer inn i effektiv arbeidsdeling på alle de pussmerkelige oppgavene vi skal løse på løpende bånd. Pågående stålrørmontering går så jevnt at man skulle tro vi var koreografert.

dag8-samarbeidSamlebåndprinsippet – løft, montér, skru, snu, skru, løft – ser det ikke artig ut?

dag8-flatt-havÅ få transportert 150 meter stål over bukta tar tid med småbåter. Vekta på siste rest med rør er totalt nesten to og et halvt tonn, så det sier seg selv at det må deles opp i etapper. Slike kasser som Frode tar imot her har vi noen igjen av, og de må tømmes for hånd – vi legger elementene flatt i bunnen av havnebåten og kjører litt hver tur, omtrent 30 meter er passe.

dag8-pallesenkingMed en arbeidsfart som krever mange manuelle operasjoner for hver halvmeter  går det altså ikke i rasende tempo utover sjøen. Derfor føles det litt seigt.

dag8-beskyttet-kabelMen det går fremover på glimrende vis og vi har hatt enda en fantastisk dag med vindstille og flat sjø. Vi beveger oss sakte, men sikkert ut fra strandkanten på Brandalpynten.

DCIM100GOPROVår lille venn, som sel(v)følgelig har fått det klingende navnet Selfie, møtte også i dag trofast opp til arbeidsøkta ute ved Brandal. Han er så utrolig skjønn! Vi forsøkte å legge ut ei blåse til ham som han kunne leke med, men det ble kanskje for nært båten. Uansett lekte og svømte han ivrig rundt oss og demonstrerte både fart og smidighet like under vannskorpa. Utpå ettermiddagen kom han sammen med en annen sel, tydelig eldre – kanskje pappa’n? Vi har noen bilder av begge to, men det er utvilsomt junior her som er storsjarmøren.

dag8-selfieHjemfarten over speilblank sjø etter endt arbeidsdag var en nydelig liten sjøreise, kaptein Helge så ut til å trives særdeles godt også bak spakene på havnebåten.

dag8-kaptein-helgeVi forlater Brandalpynten for denne gang,  men må tilbake i morgen for fullføring av armeringsjobben.dag8-havnebatfartSjekk det fløyelsglatte vannspeilet! Med slike omgivelser kan bare musklene jamre seg etter uvant jobbing – jeg har fått belønning i å få oppleve alt dette og i tillegg få kveite til middag! Og i morgen er det faktisk arbeidsdag 😉

PS – jeg tror jeg skal selge kettlebell’en min, treningseffekten kan neppe måle seg med alle knebøy og markløft av protectorshell en hel arbeidsdag!

hilsen-grete