Ida skal komme til bestemor i høstferien, jeg tror vi gleder oss omtrent like mye begge to!
Tag: bestemor
Smile-Ive
Hun er så skjønn der hun ligger og smiler! Vesle Ive har på seg både sparkebukse og jakke som jeg har strikket, så koselig å se 🙂
Jeg må virkelig finne tid til en ny dikketur snart …
Festivalbesøk
Endelig kom Fredrik og Ida Sofie til Vikan igjen, for å være med på årets festival. Vi kan nå posere i helt likedane skjærgårdsgensere 🙂
Vi var ikke så innmari heldige med været før helgen, men et overveldende lager med våtdrakter gjorde at hele ungdomsavdelingen fikk bade likevel. Ida arvet en barnevåtdrakt fra gammeltante og storkoste seg i sjøen.
Lukas badet også, selv om det ser ut som han er litt pinglete akkurat her …
Litt tegning og kompiskos på Utsikten ble det også tid til
Og Lukas, ja han har sin egen oppfatning av kos … Bestefar har saget ved, og da er det selvsagt herlig å rulle seg i sagflis 😂
Babylue attåt
Måtte ha en liten lue til strikkejakka som jeg gjorde ferdig til Ive her om dagen. Jeg hadde igjen mest av det rosa garnet, så lua ble altså sånn. Jeg tok meg til og med tid til å strikke icord-snor. Ganske søt vel?
En liten jakke
Siden jeg var så godt i gang med dette halv-akrylgarnet kunne jeg like gjerne bruke det opp, tenkte jeg. Og så ble det en liten jakke til Ive.
Jeg hadde igjen litt rosa tynn merino fra sinnasauen, og brukte den på bærestykket og de broderte blomstene. Ganske fornøyd – og da mamma hadde søte små perlemorknapper liggende ble den komplett med en gang.
Dunafjellet
I et aldeles forrykende regnvær satte vi oss i bilen og kjørte til Ølhammeren og tok ferje over til Seierstad på Jøa. Vi hadde en plan om både oppholdsvær og en topptur til fjellet med det vakre navnet:
Turen startet gjennom tett skog, og regnet fra bilturen hadde stoppet opp.
Det ble ganske raskt bratt å gå, med både steiner og røtter som var glatte og våte, men vi kjempet oss frem. Etter den steile starten var det godt å komme opp på flatere fjellterreng.
Det var ikke fritt for klatremanøvrering her heller, men heldigvis overkommelig for oss alle.
Hvor er toppen? Ikke den varden, ikke den, men DEN 🙂
Litt vind på toppen, men fortsatt tørt vær. Og her er vi ved varden på Dunafjellet!
Et usedvanlig vakkert skilt ligger der, det har falt av stolpen sin, får håpe noen tar hånd om det en dag.
Lukas var vel både den som gikk lengst og lettest, selvfølgelig må han også fotograferes på toppen.
Her er vi tilbake på kanten før den bratte nedstigningen igjen. Fantastisk utsikt, til tross for gråværet.
Og så var vi nede ved bilen igjen – bestemor kommer ruslende ut av skogen og vi rakk en rast på benken.
Her vises det igrunnen at start (og slutt) på turen var relativt bratt. Og som kartet viser; ikke verdens høyeste fjell. Men det er (kanskje) det eneste som har dette navnet, og nå har vi vært der 👍
Og regnet? Det kom da vi satte oss i bilen for å rekke ferja tilbake. Vi rakk ferja og vi var (relativt) tørre. En superduper tur; takk for følget!
Dikketur
I dag ble det en utflukt til Rørvik. Jeg begynte nemlig å bli litt dikke-sjuk, så en visitt til Ive m/foreldre passet godt.
På Rørvik var det martna – Rørvikdagan – så vi fikk en fin spasertur og litt shopping på kjøpet. At det (igjen) ble skikkelig regnvær var helt greit, da kunne vi bruke gråværet til å kjøre 🙂
Ida sin nye skjærgårdsgenser
Når hjerteknuseren min forteller at hun har vokst ut av forrige genser og gjerne vil ha en likedan som bestemor sin, ja da er det bare å finne frem garnrestene! Som alltid er skjærgårdsgenseren superrask å strikke, på bare tre dager er størrelse 6 år i boks.
Fargestripene har 8 omganger og jeg har beholdt 11 striper på bolen og ermene, før raglanfellingen. Masketallet er redusert til 140 på bolen og 40 på ermene, halsåpningen har 84 masker. Garnet er Ask og en dæsj finull.
Sparkebukse til vesla
Man kan jo bli litt inspirert når man får lov å kose med disse små. Så nå har jeg strikket en liten sparkebukse til Ive. Den er antagelig alt for stor en stund ennå, men jeg håper den faller i smak. Dette bildet er fra katalogen, som er Mor Aase Baby nr. 11, kjøpt på Rema.
Jeg må tilstå at jeg ble ganske skuffet da jeg oppdaget at garnet er halv-akryl. Det ser liksom så mye finere ut på banderolen når det står 50% merinoull og 50% courtelle – som altså bare er et merkenavn for en akrylprodusent. Hadde jeg visst det på forhånd så hadde jeg ikke kjøpt Mor Aase-garnet. Man lærer så lenge man strikker.
Her er hvertfall mitt ferdige produkt, satser på å få overlevert denne i ferien.
Huset fullt-helgen
Vi har hatt storfint besøk denne helgen; langveisfarende Ida og Ive, Fredrik og Ingrid kom med bobil, litt mer kortreiste Margrete og Mathias kom med vanlig bil. Dermed ble det fullt hus og stormende jubel i lange baner!
Ive Fredrikke hadde aldeles ikke tenkt å sove sånn helt uten videre. Heldig for meg som gjerne ville dikke litt.
Tante Margrete fikk endelig treffe veslejenta.
Stor stas med onkel- og tantekos for begge de to gullungene
Ida Sofie har blitt så stor og flink at nå fikk jeg hjelp med middagsforberedelsene også!
Ikke hver dag vi er så mange til middag – 9 ½ plass ved spisebordet. Artig 🙂
Ida fikk overta en strikkelise som måtte prøves utpå kvelden – ikke godt å si hvem som var ivrigst her. Et overflatedykk i garnlageret ble hvertfall til en brukbar startpakke.
Og så ble det plutselig siste kveld og natta og hadet på én gang. God tur videre, vi sees nok når vi tar ferie om ikke lenge! ♥