… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Grundig inspirert av strikkevenner kastet jeg meg ut i sommerstrikk av lapper. Fint med smått strikketøy i sommervarmen, og en super måte å få brukt små garnrester, tenkte jeg. Og ikke ante jeg at det skulle bli så artig å strikke samme mønster omatt og omattatt, men det var det! Nå er (et lite) teppe ferdig, og jeg tror sannelig det blir ett til etter hvert.
Per Spook-genseren hadde jo alle – også jeg. Jeg strikket den i bondeblått og hvitt det året oppskriften ble utgitt (1981), og brukte den masse! Hva som egentlig ble skjebnen til den genseren husker jeg faktisk ikke. Men jeg har en liten mistanke om at den kan ha blitt offer for ungdommelig vaskemaskin-overmot og krympet til gryteklutstørrelse …
I år fyller Per Spook 80 år – gratulerer med jubileum! – og i viraken med feiring blir naturlig nok også denne svært populære genseren trukket frem igjen. Jeg synes dette er superkoselig strikking, og er igrunnen spent på om jeg vil synes det er like stas å bruke denne, trettiåtte kilo år etter den forrige.
Jeg har strikket i finull (overrasket?) og årets utgave er litt mindre kompakt enn den fra åttitallet. For å få fornuftig strikkefasthet har jeg også gått opp i pinnestørrelse, i tillegg til at jeg har justert masketallet litt likevel. Livmålet er heller ikke hva det en gang var … *sukk*!
Mansjettvotter uten mansjett (jeg synes igrunnen den mansjetten er litt i veien) etter Solveig Marstad, fra Selbuvotter-boka. Enkle votter der framsida har to sjennros med gren og tell, kanskje det mest typiske (kjente) selburosemønsteret av alle. Jeg tilpasset tommelen litt for å unngå at den ble for trang.
Disse vottene er også vasket og blokket, og får ligge litt på lur til noen trenger en gave eller jeg blir kald på fingrene.
Jeg har fått skikkelig vottedilla, nå er det bare å innse det. Selbuvotter av Anne Bårdsgård er en skikkelig skatt for inspirasjon og muligheter til å koble sammen gamle og nye mønstre. Siste par ut er Hilmar Kulsets votter, der jeg beholdt både rosa og grepet, men bytta mønster på tommel og strikket en enkel ribbemansjett.
Jeg ble faktisk ganske fornøyd, vottene har fin passform og jeg har fått brukt enda en dose restegarn. De flotte votteblokkerne gjorde også nytte for seg – syns liksom de måtte frem til så staselige tynnvotta.
Her er link til Ravelry 
Jeg hadde en del restegarn etter den gule kosegenseren min, og ettersom jeg fortsatt digger fargen måtte jeg finne noe å bruke det til. Denne gangen falt valget på et stort skjerf, gult med hvitt mariusmønster. Superdeilig!
Jeg har strikket rundt, med 108 masker. Det ble ganske mye ensfarget og litt kjedelig strikking, men du verden for et herlig resultat!
Nå skal jeg slutte å strikke sjal og skjerf en stund, tror jeg. Men det knallgrønne vakkergarnet nærmest skrek om å bli til noe pent og nyttig, så Laurelie ble et passe prosjekt. Sammen med hvit finull ble det et nydelig sjal, både stort, tjukt, varmt og veldig anvendelig.
Nok en gang har jeg brukt Gry Hege-garn, tidligere har litt av dette pelsullgarnet blitt striper i Ravello, og jeg er svært så fornøyd med å ha funnet gode prosjekter til godt garn.
Det blir da jevnt og trutt noen resultater av timene med strikketøy i hendene. Jeg er fortsatt ikke flink nok til å dokumentere det jeg lager, med notater, garnmengde og sånt. Men det meste legges hvertfall på Ravelry, grei huskelapp det.
Jeg prøver å bruke lagergarn for tiden, hvis jeg blir flinkere til å strikke småsaker (votter, luer, sokker) så kan det jammen hende jeg får redusert mengden litt etter hvert. Har også noen planer om restegarnspledd, men både lappeprosjekter og andre slike har en tendens til å enten skli ut i mer garnkjøp eller bare bli liggende som ufoer …
Det har vært som å strikke med en februar-soloppgang, dette nydelige garnet jeg fikk av Gry Hege i fjor sommer. Et ananke-sjal som omsider blir ferdig og som er til meg selv hører til sjeldenhetene – jeg har liggende en ufo og jeg har gitt bort ett. Nå som vi øyner muligheten for vår (ja, jeg vet det er lenge til, men likevel) så gleder jeg meg litt til å gå med muntre farger igjen!
Denne nydelige genseren (kofta) dukket opp i ukebladet Hjemmet sist i januar. Jeg falt pladask (som vanlig) og startet straks jakten på det oppgitte garnet, som var ukjent for meg. Jeg fant en nettbutikk – Garntopia – som hadde Isager-garn på lager, og bestilte det samme fredag som bladet kom ut. Og utrolig nok var garnet i hus allerede på mandag – det kaller jeg kjapp service! 💙
Garnet kom i hesper, så det var en ganske utålmodig strikker (altså jeg) som trippa rundt nøstemaskinen den første ettermiddagen.
Så glad blir man når nygenser’n kan prøves i snøen;
Midt i strikketørken fant jeg ut at jeg trenger et svart sjal. Et kjapt dypdykk i garnhylla ute i Hjerterommet avslørte en liten skatt – mange nøster med svart Baby Alpaca Silk, nydelig mykt garn.
Soft Sunday har jeg strikket mange av tidligere, oppskrifta er kjapp å memorere og jeg synes det blir pent mønster. Sjalet er originalt skeivt i begge sider, men denne gangen valgte jeg å beholde økningene i den ene siden samtidig som jeg droppet fellingene på den andre. Dermed ble det en mer vanlig trekantfasong denne gangen.
Med dette svarte sjalet og min nye allværsparkas kan jeg nå gå helsvart rundt i vintermørket. Jada, jeg skal ha på refleks 👍