Vi kom i mål i år også. Nå er det godt å bare synke sammen i sofaen, se gode, gamle filmer, lese den nye boka, spise restemat og godteri, rusle tur i fjæra. Trekke pusten etter alt maset om innkjøp, vasking, pynt og reising. Julaften ble akkurat så travel og akkurat så trivelig som den bruker å være. Ribba var god i år også. Kaker, desserter, konfekt og god drikke på toppen gjorde i alle fall meg mett til langt over smertegrensen.
Lille Ida stjal naturligvis mye av årets show, nusselig som hun er. Det var stas å ha fire generasjoner samlet på Solfang, jeg gleder meg til mange slike julefeiringer her. Her er et lite knippe julebilder.
Se så fin liten nisse vi hadde besøk av!Oldemor og Ida prøvekjører ny lekeIda oppdager bestemors smykkeLukas har fått enda en å passe på
I år har vi hatt skikkelig juleverksted på Bjørnmyra. Etter at Sondre fikk mengder med inspirasjon til å tegne, og flotte tilbakemeldinger om at folk likte figurene hans, så kom vi i gang med produksjonen av årets særdeles begrensede og eksklusive kolleksjon av t-skjorter og trøyer til ulike familiemedlemmer og gavemottakere. Utfordringene var mange, men overkommelige.
Vi kjøpte inn hvite plagg, for trykket blir best da. Det hadde vært morsomt å finne en måte å hjemmelage slike trykk også på farget tøy.
Vi er så heldige at pappa har kjøpt presse til å overføre både trykk og folie til tekstiler, så vi slapp å styre med strykejern.
Å få tak i cold-peel-papir viste seg å være vanskelig. Jeg vil uansett anbefale alle å bruke det, for hot-peel er noe herk og skikkelig egnet til å brenne fingertuppene mens man holder på.
Etter print må hver figur klippes ut. Dette var mer pirk enn jeg trodde. Muligens hadde bruk av kniv på en skjæreplate vært enklere.
Kolleksjonen består nå av 13 ulike figurer som Sondre har spekulert ut i hodet, festet til papiret og gitt navn. Hvis du kaster mer enn ett blikk på hvert bilde, så vil du finne utallige morsomme detaljer. Nå får vi krysse fingre for at alle blir glade for gaven. (Og passe på at dette innlegget ikke publiseres for tidlig)
T-skjorter pakket i poser sammen med følgebrev som beskriver kolleksjonen (og vaskeanvisning)
Vi har vært ute i julesola i dag. Nå er ribba i ovnen, alle er vasket til jul (enten det trengtes eller ikke), Disney underholder på TV mens forventningene stiger hos de yngste. Nå ønsker vi alle en riktig god jul!
Vakker hund i vakker solnedgang. Nå er vi klar for julefeiring.
Juletre må til for julefeiring på hytta. I dag er selve dagen for slikt, så det ble en tur i skogen med sag, barn og hund. Vi fikk til og med et solgløtt, det er ikke verst på en lillejulaften.
Lukas, Tobias, Sondre og Margrete vasser i djupsnøen for å lete etter juletreSondre tar sagen i egne hender for å felle treetNå skal vi hjem og pynte tre!
Det ser ut som vi må feire julen uten svigermor, som har falt og slått seg og ikke ser seg i stand til å reise… Fryktelig synd, vi får holde kontakten på telefon og nett i alle fall. Men ellers er vi på plass alle mann og ting kommer etter hvert i orden. Roen kommer sikkert også sigende og så snart treet er pyntet og kvelden siger på skal jeg prøve å fange noen stemningsbilder her.
Etter en overkommelig dose hindringer og styr og stell har vi endelig kommet oss trygt på plass på Solfang. I øyeblikket er jeg her med gutta mine – Fredrik, Sondre, Tobias og Lukas – og varmen brer seg sakte men sikkert gjennom alle rommene på hytta. Margrete skulle komme i dag hun også, men på grunn av trøbbel i flytrafikken er hun strandet i Oslo til i morgen. Det var en utrolig kald biltur hit, hele -27,5°C målte vi underveis. Heldigvis var det bare -16° på Vikan. Det var litt nedtur at vannet var frosset, men vi klarte etter hvert å tine det – oh joy!
Et vakkert syn, rennende vann!
Lukas fikk løpe fritt omkring mens vi pakket ut og gikk frem og tilbake mellom bil og hytte. Han var helt ellevill og ble passe godsliten til kvelden. Noen ekstra godbiter – tørrfisk og juleskinke – gjorde også susen. Jeg tror sannelig han har funnet ferie- og julestemningen. Favorittplassen foran peisen er opptatt fra nå av.
God fyr i peisen, temperaturen stiger
Nå venter vi på innrykk av resten i morgen, da blir alle tre hyttene bebodd og befolket og tradisjonen med Vikanjul kan fortsette. Jeg gleder meg til å pakke ut nisser og desslike, kanskje til og med jeg blir litt julete i år!
Tre lure nisser står allerede på bordet
Og så har mamma bursdag – gratulerer så masse med dagen ♥ Når resten endelig kommer hit, så tenker jeg det blir feiring av både henne og Margrete. Foreløpig kan jeg spandere en titt på juleblomstene mine.
Min julefavoritt asalea, og en liten svibel som jeg håper blomstrer snart
Årets siste arbeidsdag er over, og jeg skal dra på hytta i morgen. Jippi. Juhu. Jeeei. Jeg har nesten ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å komme dit igjen. Jeg tar med meg ungene og hunden i første omgang, Olav er hjemme og jobber en stund til.
Pakkenelliker til juleferie
Samme hvor mye jeg prøver å begrense meg, så fylles det opp i poser og kasser, esker og bokser. Det er begrenset med plass i bilen med barn + hundebur, så skiboksen må ta en del bagasje. Og heldigvis kan jeg sette igjen en del ting til Olav skal kjøre etter.
Et siste bilde i svinnende dagslys på årets siste arbeidsdag
Jeg har samlet bilder fra webkameraet gjennom flere måneder og følger med på endringer i vær og vind. I tillegg til det som vises på bildene vet jeg selvsagt at det er veldig kaldt nå om dagen. Jeg er spent på hvor lang tid det tar før vi får godvarmen i hus. Og så ser jeg frem til å få flyttet litt på kameraet og kanskje få en ny utsikt etter juleferien.
Men jeg har jo ikke tid til å sitte her og skrible – nå skal det pakkes ferdig! Hei sveis!
I dag har jeg tent et ekstra lys. For de som er borte, for de som sørger og for de som trenger ekstra omsorg og omtanke. Men det er også et ekstra lys for alle gode nyheter, for alle forventninger og for den gleden jeg håper vi får dele i tiden som kommer. Dette lyset er til deg. Ingen nevnt – ingen glemt.
Til alle kjente, nære, kjære, ukjente, fjerne, venner og tilfeldig forbipasserende – her kommer en liten hilsen fra Lukas og meg når det nå er én uke igjen til selveste julaften.
Jeg har et nissepar her hjemme som kommer frem hver jul. Det er mamma som har laget dem, og de er så forseggjorte! Hun har strikket skikkelig islender til nissefar, selbuvotter til dem begge, vadmelsbukse og -stakk, nissemor har til og med en nydelig spesialsydd bunadsskjorte med en ekte sølje i halsen. Begge har lange, skikkelige strikkeluer og spikka tresko. Nissefar har belte med kniv og nissemor bærer en kurv med små gaver. De har bodd her siden det året tvillingene ble født og Olav og jeg giftet oss, så for oss er de selve symbolet på julefeiringen sammen.
I år, som i fjor, skal vi feire jul på hytta. Jeg vurderte om nissene skulle være med på lasset, men de skal få være hjemme de. Noen må jo passe huset også. Og de har jo bare akkurat kommet ut av skapet, så det får holde med miljøforandring én gang per år. Er de ikke fine, der de står?
Det måtte søndagsåpne butikker til før vi kom i gang. Omsider ble det tilnærmet juleaktig handel for oss også. Nå er hele to gaver i boks, så da er det bare resten igjen. Vi skal faktisk lage en del julegaver selv, så det er ikke så ille som det høres ut. Vi har dessuten bakt både berlinerkranser, krumkaker og brune pinner – det er nesten rekord for min del i alle fall!
Det har snødd tett hele helga, så snømåking måtte til. Lukas er bra tøff mot snøskuffa – kom ikke her og bråk i min gårdsplass, altså…!
Jeg har så smått fått sving på vaskefilla, og nissene som skal passe huset i julen er kommet frem fra gjemmestedet sitt. Vi har gjort vårt beste for å ikke bruke opp alle julematgledene på forskudd, så i dag ble det lammecarré til middag (ikke direkte kortreist – import fra New Zealand, kjøpt på Rema – men utrolig godt!). Men nå tror jeg nok det kan bli litt mer juleaktig matstell fremover. Det er liksom for godt til å la være.
