God jul!

julemiddagVi har hatt en flott julaften og juledag på Vikan. Folket ble fordelt mellom Solfang og Utsikten til middag, men alle samlet seg her til kaffe, kaker, dessert og julegaver etterpå. Mamma og pappa, svigermor, søster med sønn, Sondre, Tobias, Margrete, Olav og jeg koste oss utover kvelden.

For en gangs skyld varte faktisk gaveutdelingen ganske lenge, siden vi greide å holde på én i gangen. Normalt er hele seansen over på et kvarter eller så, spesielt når ungene står for lappelesing og fordeling. Det var ganske kjekt å ta seg tid til å se hvem som fikk hva. Som alltid skapte det litt forvirring når en pakke var til “mamma” eller “min kjære”, men det gikk da greit i år også.

Jeg tror alle var godt fornøyd med både mat, drikke, gaver og selskap. Og i alle fall var det fantastisk koselig å innvie hytta med så mange her på julaften. Olav og jeg var (som vanlig) de siste som tok kveld. Å trekke i flanellpysj og synke ned i sofaen, dempe belysningen, fyre i peisen – bare kjenne at det var en vel gjennomført dag – det var godt det!

Julemorgen brukte jeg til å tenne bål i fjæra. Papir og esker forsvant og det ble plass til å bevege seg på kottet igjen. Selvsagt mye spising i dag også, med ribberester og kaker på fat i enhver krok. Vi har helt sikkert mat i uker fremover om vi vil… Nå blir det rolige dager med julereisen-oppgaver og total avslapping. Margrete og svigermor reiser hjem i morgen og vi blir bare fire igjen her frem til Fredrik og Nathalie kommer på søndag.

Fortsatt god jul til alle!

Freden senker seg

lillejulaften

Det roer seg i år også. Vi har pynta tre, men jeg tror vi må bære mere ved. Kanskje det blir et fuggelband i morgen, men uansett så har vi satt oss ned for å kvile nå. Vi hadde et uventet avbrekk i kveld da strømmen gikk – fra Sørenget til Salsnes. Ganske spennende om det ble lys og varme igjen, og heldigvis tok det bare en drøy time før alt var i orden igjen. Sånn som vi har kavet for å få strøm til jul skulle det vel tatt seg ut om vi ble strømløse nå…

Jeg ønsker meg bare fryd og fred. Og ønsker alle kjente og kjære, fjerne og nære riktig god jul.

Solsnu

solsnuI dag er selve dagen, nå skal det omsider bli lysere igjen! I år skjer dette kl. 17:47 – ikke at jeg tror det blir synlig verken at det blir lysere da eller at vi får se noen snuoperasjon. Men vintersolverv,  eller solsnu er så absolutt verdt å nevne. Nå skal jeg bare karre meg gjennom noen uker til (okei, måneder da) med kulde, snø, is og sånt, så er det klart for den gode tiden igjen.

Jeg må ile til og si at det er ganske godt nå også. Vi kom til Solfang i går. Her er det full vinter, noe som tilhører sjeldenhetene å oppleve. Riktignok har jeg vært her i snø flere ganger, men nå er det i tillegg nokså kaldt. Det rakk å komme akkurat nok snø før kulden til at den ligger i trærne – og nok til at det trengs litt snømåking her og der.

Alle fire ungene er her nå. Det er også en sjeldenhet. Fredrik og Nathalie har tuslet opp på Utsikten for å sove der, mens Margrete, Sondre og Tobias camperer sammen oss på Solfang. Vi koser oss med måltider her nede ved sjøen og venter på at bestemor og bestefar kommer senere i dag.

Lyset som den spinkle vintersolen gir fra seg er egentlig ganske enestående vakkert. Det blir nesten en blanding av soloppgang og solnedgang på én gang. Og så er jo det den skinner på det vakreste stedet, selvsagt.

Frem og tilbake

Olav har kjørt til hytta fire ganger på én uke. Det må vel sies å være i meste laget, selv om det er en fin plass å komme til. Vi var der sist helg, men ettersom han ventet elektrikeren og det var meldt så veldig kaldt vær, dro han opp igjen på onsdag. Og på grunn av alt tullet med måler og avtaler endte han opp med å kjøre en ekstra tur fra og til på fredag for å hente måleren på Steinkjer. Dermed trodde vi at vi kunne pakke til juleferie i ro og mak da han kom hjem i går. Men så ble vi i tvil om hva som var riktig innstilling på de ulike bryterne for varmekabler i vannrørene. Olav ble så mye i tvil at han valgte å kjøre opp igjen i dag.

webkamera

Det er ganske okei å se lys i vinduene via webkameraet. Kanskje det er Olav som rører seg i stuevinduet?

Nå må jeg og ungene pakke og kjøre etter alene i morgen. Jeg syns i alle fall det er tull at Olav skal være nødt å kjøre hjem i kveld bare for å sove og starte på en femte tur. Vi har god tid vi som er hjemme, vi får pusle saker og ting ut i bilen når vi våkner i morgen og satse på å kjøre i dagslys. Det er skikkelig hustrig vær i dag, vind og snøføyk, rundt 7-10 minusgrader. Jeg er ikke så fryktelig glad i å kjøre på glatte veier. Men jeg ser utrolig frem til belønningen å komme til varm hytte for å være der i to hele uker!

Jakten på juletre

juletreI går var Sondre og jeg i skogen for å finne juletre til Solfang. Det regnet og var ikke i det hele tatt særlig julestemning, men det var i alle fall lett å gå i skogen uten snø. Da viste det seg å være vanskeligere å finne et egnet tre, i alle fall på eget land. Vi trasket litt oppover bak hytta og så i grunnen ikke så mange fine trær – det er nesten urskog der, og ikke så mange unge, friske gran-juletrær.

Til slutt ble vi i alle fall enige om ett som vi saget ned og bar forsiktig tilbake til hytta. Skulle det vise seg at vi ikke er så veldig fornøyd med det når julen kommer, så kan vi i alle fall sette det ute på gårdsplassen. Jeg har til og med tatt med lys som er beregnet til utebruk, og det hadde jo vært litt koselig det også. Og kan hende må vi rett og slett kjøre til byen for å kjøpe tre når det nærmer seg feiring.

Én ting er i alle fall sikkert; noe plastjuletre kommer aldri inn på Solfang!

Hva er greia med å ikke holde løfter?

Hvorfor er det noen yrkesgrupper som ser ut til å sertifisere folkene sine i å gi løfter og bare la være å holde dem? Jeg har nå ventet i flere dager, uker – til og med måneder – forgjeves for ulike håndverkere til arbeid som krever fagpersoner. Alle sier mañana eller slutter ganske enkelt å svare meg når jeg minner dem på tidsfrister eller det enkle faktum at jeg bestilte en jobb fra dem fordi jeg faktisk trenger å få noe gjort.

Rørleggeren, gravemaskinmannen, snekkere og elektriker har alle sviktet oss ved en eller flere anledninger. Nå begynner jeg å bli bekymret, for vi har fortsatt ikke strøm i hytta. Og uten strøm kan vi ikke skru på vannet, for det trenger naturlig nok strøm både for varmtvann og for frostsikring. Resten er noenlunde på plass, selv om utsiden trenger mye graving og fylling ennå. Hvis ikke elektrikeren kommer denne uken tror jeg jeg tar med både julemiddagen og skittentøyet og møter opp hjemme hos ham på julaften. Det hadde vært greit å true med det i alle fall.

Som en bonus har vi nå en gravemaskin på trappa. Kanskje jeg skal dekorere den med julelys for å pynte opp litt. Lysene må bruke batterier, da..

gravemaskin

Planlegging og innkjøp

Om ni dager starter jeg juleferien min. I år skal jeg ha mer enn to uker fri fra jobben og skal selvfølgelig være på Solfang hele tiden.

Dette krever ganske mye planlegging og innkjøp. En del ting har man valigvis alltid i huset hjemme, sånn som forksjellig krydder, mel, sukker, salt – all slags tørrmat som kan lagres lenge. Men på hytta er det ikke noe sånt lager ennå.

Hittil består handlelista av 80 ting. Det høres kanskje ikke så ille ut, tatt i betraktning den lange ferien og det faktum at vi  samler storfamilien de fleste dagene. Men den skremmende delen av den korte listen er at jeg vet jeg ikke har tenkt gjennom alt ennå. Tradisjonell julemat krever litt perfeksjon og detaljer som ikke trengs for hverdagskost, og jeg ville bli skuffet hvis de sjeldne julemåltidene smaker feil fordi jeg har glemt noen. Så jeg skriver lister.

En større greie er at vi trenger å kjøpe et kombiskap for å ha på teknisk rom. Kjøkkenet har et lite kjøleskap innbygd i innredningen, det er stort nok til en vanlig familiehelg. Men for lengre opphold og utvidet familie trenger vi mer. Så jeg prøver å dra mannen i huset ut på shopping – før det er for sent. Uten ekstra plass og frysermuligheter må vi dra oghandle mye oftere enn jeg tror jeg vil ha lyst til i ferien.

Jeg har innsett at det nesten ikke er noe tid igjen. Jeg har ikke gjort stort med gaver heller. Jeg har vel bare fire i hus foreløpig. Det betyr at jeg nærmer meg panikknivå. Hvis du har gode ideer til hva jeg kan gi ungene, så si endelig fra. De har alt de trenger, mer enn nok av det meste. De har ikke kommet med noen ønsker om hva som ville være fint å få, men jeg vil jo ha pakker til dem selvsagt. Helst noe som gjør dem glad. Penger er en enkel løsning, men ikke noe morsomt å gi bort.

Huset er fullstendig kaos, som det vanligvis er. Vi pakker alltid for neste helg på hytta, pakker ut vask etterpå. Det betyr at  i helgene, mens vi er borte, ser det ikke så ille ut her. Men vi har ikke pyntet noe spesielt hjemme heller i år. Bare en adventstake og en stjerne i vinduet – jeg tror det bli alt i år. Ingen engler og ingen nisser, ikke noe tre og ingen gaver. Men jeg skal selvsagt vaske og rydde litt mer enn ellers. Jeg må bare finne litt ekstra tid.

En tur på butikken i dag, eller….?

Hei hå, nå er det jul igjen!

Jsnowcrystalippi! Desember er her, endelig.

Vel, hvis du kjenner meg, så hørte du dryppende ironi fra de ordene. Jeg har gjennom mange år syntes at desember generelt (og jul spesielt) er ganske plagsomt. De viktigste grunnene for dette er selvsagt:

a) Jeg liker lys og sommer bedre enn mørke og vinter
og
b) julen handler mer og mer om forbruk og shopping

Men i år har jeg faktisk kjent antydninger til positive forventninger, en anelse av  The Spirit™.  Og de viktigste grunnene til det er antagelig:

a) det har ikke vært så fryktelig kaldt ennå
b) snøen kom på riktig dag, ikke for mye av den
c) hytta er ferdig (eller så nær ferdig som nødvendig for en ferie)
og
d) jeg vet hva jeg skal gi folk i julegave

Så i år føles ikke alt like stressende etter hvert som julen nærmer seg. Jeg skal ha to uker ferie og virkelig virkelig virkelig slappe av og kose meg. Tror jeg.