Ankomst paradis

Etter en overkommelig dose hindringer og styr og stell har vi endelig kommet oss trygt på plass på Solfang. I øyeblikket er jeg her med gutta mine – Fredrik, Sondre, Tobias og Lukas – og varmen brer seg sakte men sikkert gjennom alle rommene på hytta. Margrete skulle komme i dag hun også, men på grunn av trøbbel i flytrafikken er hun strandet i Oslo til i morgen. Det var en utrolig kald biltur hit, hele -27,5°C målte vi underveis. Heldigvis var det bare -16° på Vikan. Det var litt nedtur at vannet var frosset, men vi klarte etter hvert å tine det – oh joy!

Et vakkert syn, rennende vann!

Lukas fikk løpe fritt omkring mens vi pakket ut og gikk frem og tilbake mellom bil og hytte. Han var helt ellevill og ble passe godsliten til kvelden. Noen ekstra godbiter – tørrfisk og juleskinke – gjorde også susen. Jeg tror sannelig han har funnet ferie- og julestemningen. Favorittplassen foran peisen er opptatt fra nå av.

God fyr i peisen, temperaturen stiger

Nå venter vi på innrykk av resten i morgen, da blir alle tre hyttene bebodd og befolket og tradisjonen med Vikanjul kan fortsette. Jeg gleder meg til å pakke ut nisser og desslike, kanskje til og med jeg blir litt julete i år!

Tre lure nisser står allerede på bordet

Og så har mamma bursdag – gratulerer så masse med dagen ♥ Når resten endelig kommer hit, så tenker jeg det blir feiring av både henne og Margrete. Foreløpig kan jeg spandere en titt på juleblomstene mine.

Min julefavoritt asalea, og en liten svibel som jeg håper blomstrer snart

Pakket og klart

Årets siste arbeidsdag er over, og jeg skal dra på hytta i morgen. Jippi. Juhu. Jeeei. Jeg har nesten ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å komme dit igjen. Jeg tar med meg ungene og hunden i første omgang, Olav er hjemme og jobber en stund til.

Pakkenelliker til juleferie

Samme hvor mye jeg prøver å begrense meg, så fylles det opp i poser og kasser, esker og bokser. Det er begrenset med plass i bilen med barn + hundebur, så skiboksen må ta en del bagasje. Og heldigvis kan jeg sette igjen en del ting til Olav skal kjøre etter.

Et siste bilde i svinnende dagslys på årets siste arbeidsdag

Jeg har samlet bilder fra webkameraet gjennom flere måneder og følger med på endringer i vær og vind. I tillegg til det som vises på bildene vet jeg selvsagt at det er veldig kaldt nå om dagen. Jeg er spent på hvor lang tid det tar før vi får godvarmen i hus. Og så ser jeg frem til å få flyttet litt på kameraet og kanskje få en ny utsikt etter juleferien.

Men jeg har jo ikke tid til å sitte her og skrible – nå skal det pakkes ferdig! Hei sveis!

Husnissene

Jeg har et nissepar her hjemme som kommer frem hver jul. Det er mamma som har laget dem, og de er så forseggjorte! Hun har strikket skikkelig islender til nissefar, selbuvotter til dem begge, vadmelsbukse og -stakk, nissemor har til og med en nydelig spesialsydd bunadsskjorte med en ekte sølje i halsen. Begge har lange, skikkelige strikkeluer og spikka tresko. Nissefar har belte med kniv og nissemor bærer en kurv med små gaver. De har bodd her siden det året tvillingene ble født og Olav og jeg giftet oss, så for oss er de selve symbolet på julefeiringen sammen.

I år, som i fjor, skal vi feire jul på hytta. Jeg vurderte om nissene skulle være med på lasset, men de skal få være hjemme de. Noen må jo passe huset også. Og de har jo bare akkurat kommet ut av skapet, så det får holde med miljøforandring én gang per år. Er de ikke fine, der de står?

Julebakst, julegaver og andre julegreier

Det måtte søndagsåpne butikker til før vi kom i gang. Omsider ble det tilnærmet juleaktig handel for oss også. Nå er hele to gaver i boks, så da er det bare resten igjen. Vi skal faktisk lage en del julegaver selv, så det er ikke så ille som det høres ut. Vi har dessuten bakt både berlinerkranser, krumkaker og brune pinner – det er nesten rekord for min del i alle fall!

Det har snødd tett hele helga, så snømåking måtte til. Lukas er bra tøff mot snøskuffa – kom ikke her og bråk i min gårdsplass, altså…!

Jeg har så smått fått sving på vaskefilla, og nissene som skal passe huset i julen er kommet frem fra gjemmestedet sitt. Vi har gjort vårt beste for å ikke bruke opp alle julematgledene på forskudd, så i dag ble det lammecarré til middag (ikke direkte kortreist – import fra New Zealand, kjøpt på Rema – men utrolig godt!). Men nå tror jeg nok det kan bli litt mer juleaktig matstell fremover. Det er liksom for godt til å la være.

Klementiner – namnam

Vi er tullete etter klementiner her i landet, spesielt på denne tiden av året. Faktisk er vi blant de landene som importerer mest klementiner. Men det er fortsatt utrolig mange som kaller denne sitrusfrukten mandarin. Det finnes utallige artikler som forklarer forskjellen på klementin og mandarin. Og ikke minst forklaringer om at vi ikke har hatt mandariner i salg i Norge på omtrent 25 år. Man kan fundere på hvorfor mandarin-ordet henger så innmari igjen. Det er snart på linje med folk som sier fem-og-tjue i stedet for tjuefem

  • Klementinen er søtere enn mandarinen.
  • Klementinen har vanligvis ikke steiner.
  • Klementinen er lettere å skrelle enn mandarinen. Skallet er tykkere og sitter løsere.
  • Mandarinen kommer opprinnelig fra det sørlige Kina, men har siden blitt spredd av mennesker.

Jeg foretrekker friske klementiner fremfor hermetiske mandariner...

Adventstid

Desember er her igjen. Årets siste innspurt mot avslutning, feiring og ferie. Jeg har som vanlig ikke kommet stort lenger enn til tenkestadiet når det gjelder julehandel. Til gjengjeld har jeg tenkt mye, da. Jeg tror jeg vet hva julegavene skal være, ikke verst bare det vel? Og jeg har nesten overgått meg selv med adventspynting – stjerne, staker og gardiner er på plass. I år har vi til og med sofaputer med sesongriktig motiv. På en måte føles det alt for tidlig å pynte til jul, men siden vi blir borte i selve jula er det litt koselig med litt stæsj her hjemme også.

Adventskalenderen min i år skal være å gjøre ferdig minst én juleting hver dag. Om jeg ikke får kjøpt eller pakket inn eller krysset av et punkt på lista mi, så skal jeg i det minste ha gjort en sjekk av lista. Så får jeg ta to påfølgende dag når det trengs. I dag har jeg skrevet liste, det er et gyldig kryss.

Adventstjernen henger på plass. Litt koselig med lys i det store mørke vinduet

Jeg ønsker meg…

Julienne-jern

Så fint det hadde vært å vite hva alle ønsker seg til jul! Da kunne jeg i ro og mak gjøre en innsats allerede nå uten å fly som en tulling siste uken før freden liksom skal senke seg. Kan alle publisere sine ønsker – please?

Selv ønsker jeg meg lite stress, mye tid alene, med familie og venner, god søvn, lun peisvarme, mengder med hyttekos og masse fryd og fred. For de som tenker å putte noe i en pakke under treet med mitt navn på; her er en liten ønskeliste:

Julienne-jern til å strimle grønnsaker med – det blir så stilig, dessuten gir det også mange grønnsaker litt kortere tilberedelsestid, for eksempel i en woklignende rett. Til hytta ønsker jeg oss en brødrister, en helt ordinær og enkel en for å riste brød. Jeg skulle også gjerne hatt noen nye dyner – skikkelige gode dundyner, men det er jo steindyrt. Et varmelaken i stedet, kanskje?

Pengemannen

Som vanlig ønsker jeg meg bøker; jeg har fortsatt ikke lest Anne Holts Pengemannen og heller ikke hennes siste som er skrevet sammen med broren Even og heter Flimmer. Siri Lill Mannes sin 66° Nord kom ut i år og den har jeg lyst å lese.

Liza Marklund har gitt ut tre bøker jeg ikke har lest:

Den røde vargen (2003)
Aldri mer fri (2005) (Org. tittel Asyl)
Det finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre (2005)

Innsirkling II

Jeg har også et litt sært ønske; det er nemlig to bøker jeg ikke er i stand til å finne igjen. Jeg lurer på om noen kan ha lånt dem av meg, og jeg vil veldig gjerne ha dem tilbake… Den ene er Henning Mankells Italienske sko. Den andre er Carl Frode Tillers Skråninga. Jeg ville bli veldig glad om disse bare på magisk vis dukket opp igjen.

Ja, og så ønsker jeg meg fortsettelsen på Tiller-trilogien Innsirkling – bok # 2 er nylig kommet ut.

Det er også et smykke jeg ønsker meg. Jeg har ikke greid å finne noe bilde av det ennå, men tvillingene har sett det, ta med dem på shopping hvis du vil kjøpe noe glitrende til meg.

Og så ønsker jeg meg en mobiltelefon som virker – min fancy gamle har en styrespake som bare funker oppover, ikke nedover…

Vi er beredt

Det braker vel løs i år også, som alle andre år. Halloween-styret, altså. Jeg kan ikke noe for det – jeg liker det ikke. På linje med morsdag, farsdag, valentinsdagen, jul og 17. mai.

Ingen gresskar med lys på min trapp...

Ikke sånn å forstå at jeg ikke liker tradisjoner og festligheter. Men jeg får så inderlig nok av maset om alt dette. Vi ha gresskarlykt, dyre kostymer til ungene, hauger med godteri, løpe til døra hver gang det ringer på, prøve å få hunden til å forstå at det ikke kommer besøk denne gangen heller. Til slike feiringer starter tv- og radioreklame ukevis – for ikke å si månedsvis – i forveien med endeløse tilbud om gaver, blomster, ting og tang som er musthaves for akkurat en nasjonaldag eller en høytid. Jeg skifte gardiner og sofaputer, jeg ha nye klær, jeg dekorere hagen, jeg lage et spesielt måltid…

Det er jo ikke noen tvil om at kjøpe- og reklamepress er årsaken til at jeg får denne aversjonen mot feiringer. Huset er fullt nok av ting vi ikke trenger, stæsj som i løpet av alt for kort tid blir til søppel. Og jeg har et vesentlig skille mellom det som er virkelige tradisjoner (for meg i alle fall) og det jeg oppfatter som opphausing av fenomener fra andre steder eller tider og som handelsstanden kan utnytte.

Jeg synes det er kjekt å feire bursdager. Jeg husker også som regel å sende en hilsen på morsdag og farsdag, men begrenser meg til det. 17. mai er en fridag – etter årevis med dugnader og arbeidsoppgaver og gåing fra morgen til kveld setter jeg nå mer pris på å kunne slappe av denne dagen. Det er selvsagt flott med barnetog og is, pølser, brus og moro for de minste. Men jeg føler ikke behov for å rase rundt på tivoli eller stå i en kiosk i timevis på en sånn fridag. Lenger. Kan hende ungene etter hvert også ser det samme? Og hvorfor skal jeg feire valentinsdagen når jeg kan kjøpe hjerteformet sjokolade til kjæresten min hver dag resten av året, og kan hende får jeg en blomsterkvast en gang i blant også.

Jeg skulle gjerne gledet meg til jul hvert år, ikke minst fordi den representerer starten på lysere tider og vår. Men hvor koselig er det å grue seg gjennom gavehandel hvert år? Alle har det de trenger og vel så det, setter de egentlig pris på det jeg prøver å gi dem? Og hvordan får man julestemning når butikkene har juletrær i oktober? I fjor feiret vi jul på hytta, og det var utrolig fint. Derfor gleder jeg meg faktisk til jul i år også – fordi jeg tror det blir ferie og et avslappet hytteliv.

I morgen er det altså Allehelgensaften. Ungene som løper ut for å tigge godteri har nok ikke peiling på hva dagen egentlig representerer. Men de blir sikkert fornøyd når de får en håndfull sjokolade eller godteribiter som vi nå har hamstret for anledningen. Jeg skulle ønske de heller kunne gått julebukk. På dagtid, i romjula. Jeg hadde satt pris på rødkinnete unger som sang julesanger for meg på trappa i en blå time. Kanskje de til og med hadde blitt glade for å få pepperkaker og klementiner i kurven sin?