Tag: kunst

Pojke som tittar på månen

I Stockholm finnes det en bitteliten skulptur i Bollhustäppan i Gamla stan. Jeg har aldri sett den, men neste gang jeg er i Stockholm står den på planen for et besøk. Skulpturen er bare 15 cm høy og regnes som den minste i Sverige. Jeg ble oppmerksom på den gjennom en beskrivelse i en krimbok:

EN ENSOM GUTT i jern, bare femten centimeter høy, sitter med armene rundt de opptrukne beina sine i bakgården til Finska kyrkan i Gamla Stan. [ … ]  Alle tre står tause og ser på den lille gutten i jern, Stockholms minste offisielle kunstverk. Joona bøyer seg fram og klapper det blanke hodet på figuren. Metallet har kroppsvarme etter en dag i sola.

Nysgjerrig som jeg er måtte jeg jo lete opp litt informasjon om denne Pojke som tittar på månen eller Järnpojken.

Femten centimeter skulptur. Det er ikke så mye.

Pojke som tittar på månen är Sveriges minsta offentliga skulptur. Verket bygger på en av konstnärens barndomsupplevelser; när Liss Eriksson inte kunde sova satt han hopkrupen i sin säng och tittade ut genom fönstret på månen. Skulpturens formspråk är stiliserat. Återhållsamheten i formen kontrasteras av värmen i uttrycket.

Detta är nog ett av stadens mest omtyckta verk. Den lille pojken verkar väcka ömhetskänslor hos betraktarna. Det har förekommit att folk stickat både halsduk och mössa till skulpturen och huvudet börjar bli blankt av alla välmenande klappar.

… for det kan jo hende han fryser

Sånt kan man altså ramle borti bare fordi man er bokorm, de mest uventede fakta dukker opp innimellom. Enda en god grunn til å stupe ut i bøkenes verden! Boken (Paganinikontrakten av Lars Kepler) var spennende den, selv om skulpturen ikke hadde noe med handlingen å gjøre.

Kunstsamling in spe

Da jeg fylte 40 (eller 29, som mange kaller det) fikk jeg noen gaver. Og litt penger. Noe av dette var fra Galleri Oluf i Trondheim, og jeg endte opp med to keramikkarbeider av Ingun Dahlin som jeg setter veldig pris på. Disse har nå fått plass på den svevende hylla vi har montert over tv’en.

Jeg bruker å late som jeg har vært modell for den til venstre...

Serigrafiet av Elling Reitan (til høyre av de to midterste på bildet) var det første jeg fikk i gave, og så brukte jeg noen kroner og kjøpte ett til. I tillegg kjøpte jeg et serigrafi av Thorstein Rittun – dette heter Sjøsprøyt. Sammen med min Vincent van Gogh helt til høyre henger alle disse nå i spisestua.

Rittun, 2xReitan og van Gogh

Etter at jeg måtte innse at hammocken uteble som bursdagsgave, bestemte jeg meg for å utvide den lille samlingen min. Jeg har nå kjøpt bildene Hulder i heia og Kongsdøtrene. Disse er en del større enn de andre jeg har, og Kongsdøtrene passer veldig godt over lesestol #2 i enden av spisestua. Hvor Huldrene skal henge har jeg ikke helt bestemt meg for. Kanskje van Gogh må vike?

Kongsdøtrene – jeg har fått trykk #1/210!
Hulder i heia

Det begynner visst å bli vanskelig å få tak i de trykkene man ønsker av Thorstein Rittun – det er mange som er utsolgt etter at jeg begynte å lete etter supplering av samlingen min. Jeg får holde øynene åpne etter de jeg går rundt og ønsker meg i hemmelighet.

Jeg skal legge ut bilder av hele veggen når jeg er fornøyd med all plassering – men noe må alltid være på planleggingsstadiet, det blir jo alt for kjedelig hvis alt er ferdig! 🙂

Kjøkkenkunst

Jeg synes det er litt festlig å ha en Van Gogh på kjøkkenet. En gang for lenge siden fikk jeg noen oljemalerier, malt på skikkelig lerret. Det var kunststudenter som hadde fått ulike oppdrag, og en av dem hadde valgt å prøve seg på en tegning som Vincent Van Gogh laget i 1885. Antagelig ikke det verket flest forbinder med kunstneren, men jeg synes det er et riktig så trivelig bilde. Og selv om det er tydelig at “min” maler ikke stiller i samme klasse, så har det blitt et artig kunstverk. Tro om det havner på kjøkkenet når vi flytter også?

Min kjøkken-Van Gogh i farger
Den originale tegningen er uten farger

Forøvrig en spennende dag, dette. Visning på huset er overstått. Rapport kommer…

Julenissens verksted

I år har vi hatt skikkelig juleverksted på Bjørnmyra. Etter at Sondre fikk mengder med inspirasjon til å tegne, og flotte tilbakemeldinger om at folk likte figurene hans, så kom vi i gang med produksjonen av årets særdeles begrensede og eksklusive kolleksjon av t-skjorter og trøyer til ulike familiemedlemmer og gavemottakere. Utfordringene var mange, men overkommelige.

  • Vi kjøpte inn hvite plagg, for trykket blir best da. Det hadde vært morsomt å finne en måte å hjemmelage slike trykk også på farget tøy.
  • Vi er så heldige at pappa har kjøpt presse til å overføre både trykk og folie til tekstiler, så vi slapp å styre med strykejern.
  • Å få tak i cold-peel-papir viste seg å være vanskelig. Jeg vil uansett anbefale alle å bruke det, for hot-peel er noe herk og skikkelig egnet til å brenne fingertuppene mens man holder på.
  • Etter print må hver figur klippes ut. Dette var mer pirk enn jeg trodde. Muligens hadde bruk av kniv på en skjæreplate vært enklere.

Kolleksjonen består nå av 13 ulike figurer som Sondre har spekulert ut i hodet, festet til papiret og gitt navn. Hvis du kaster mer enn ett blikk på hvert bilde, så vil du finne utallige morsomme detaljer. Nå får vi krysse fingre for at alle blir glade for gaven. (Og passe på at dette innlegget ikke publiseres for tidlig)

T-skjorter pakket i poser sammen med følgebrev som beskriver kolleksjonen (og vaskeanvisning)

Søndagsaktivitet

Fortsatt mye vått, grått og kaldt vær. Selv om vi har vært ute, så ble det mest innendørsaktivitet i dag. Jeg har sydd en del, gleder meg til å bli ferdig nå.

Det ble noen timer bak maskinen i dag

To av tegningene til Sondre har nå kommet i glass og ramme – jeg har ikke flere rammer liggende, så det må noteres på handlelappen. Vi eksperimenterte litt med nye t-skjortetrykk også og har erfart at

  1. t-skjorten bør være lys, helst helt hvit
  2. papir som krever hot peel er håpløst å bruke

Sondre har produsert mange flere figurer, så galleriet på soverommet skal bli fyldig etter hvert. Legg merke til at han har fått en grønn t-skjorte med “Rambo”. Og blomstene fra egen oktoberhage.

Sondre legger siste hånd på verket – bonden, med Felleskjøpet-kjeledress (eller OnePiece som noen kaller det)

Kunstner-Sondre

Sondre har alltid tegnet masse. Nå for tiden spiller han mest gitar, så det er ikke like stor produksjon lenger. Jeg har ryddet litt i hyller og skuffer på hytta, og da fant jeg en serie tegninger som jeg synes er ganske morsomme – de skal jammen i glass og ramme!

Vi foretok et prøvetrykk på t-skjorte – dette kan jo bli en egen kolleksjon. Takk til pappa som har både spesialpapir, varmepresse og tålmodighet til å sette mine ideer (og Sondres fantasi) ut i livet!

Lukas synes jeg har kul t-skjorte!

Imponerende tidsfordriv

Dalton Ghetti er snekker. De siste 25 årene har han hatt en hobby; han skjærer ut miniatyrskulpturer av blyanter. Ikke treet – nei, det ville vært for lettvint, sikkert. Han skjærer i grafitten – blyet, som vi ville sagt. Han har nok gjort seg bemerket rundt omkring, men har visstnok aldri tjent noe på dette, aldri solgt et eneste lite blyantstykke. Men han har gitt bort noen til venner og kjente innimellom.

Med barberblad, synål og kniv lager Dalton sine små kunstverk

Et av arbeidene holdt han på med i 2 1/2 år, de fleste tar flere måneder. Det må være utrolig engasjerende arbeid når han kan utvise en sånn tålmodighet.

Hele alfabetet på blyantspissene
En god porsjon fantasi sammen med et utrolig talent

Jeg er i alle fall mektig imponert, enn du? Flere av utskjæringene kan du se her.