Svalbard calling – rapport #6

Ship o’hoi! Dette er matrosen i Isfjorden som kan melde at vinden fra i går er borte og vi snakker om bølgehøyder på puslete 1-2 meter – nesten ikke nok til å bli bysset i søvn! Og hvem tenker vel på å sove når en kveld byr på dette skuet?

isfjorden-fredag-kveldNå må jeg innrømme at jeg tenkte litt på søvn. Det har vært skralt med det et par netter, jeg har sikkert vært en anelse spent (som en unge før julaften, faktisk). I natt sov jeg som en stein! Etter frokost var det tid for en liten guida-tur ned i kabeltanken. Det var ganske tøft!

dag6-tankefullSånn ser øverste lag av en kveil med drøye 25 mil kabel ut! Når den ligger så fint og tett sammen så er det jo flatt som et stuegulv – og egentlig ganske dekorativt. Noe å tenke på før høstens oppussingsprosjekter i de tusen hjem tar til? 😉

dag6-driftsenterDet er mye overvåking og registrering av alt som skjer ombord, både skipsteknisk og ikke minst av alle funksjoner for kabelleggingen. På disse skjermene ser vi live bilder fra havbunnen der kabelen går inn i plogen, vi ser kranen som holder vekta (17 tonn!) av den og vi ser kabelen forlate skipet og gå ned i havet. Den blå skjermen viser hele tiden vinkel, strekkraft og dybde (blant masse annet) og det er mye informasjon å forholde seg til.dag6-overvakingJeg er i alle fall imponert over de som betjener disse stasjonene. De tar ikke blikket av skjermene et eneste sekund, her blir alt passet på 24/7. Det er flere stasjoner for driftsovervåking og operasjoner på alle dekk – det er i alt 8 dekk med broa på toppen. Noe å tenke på for driftsenteret hjemme!

dag6-etter-frokostBåten er stor og innholdsrik, det tar nok enda noen dager før jeg slutter å gå i feil retning eller til feil dekk. Og underholdningen må vi stort sett sørge for selv – gjemsel i en taukveil ble dagens 🙂 hilsen-grete

Svalbard calling – rapport #5

Den skal tidlig opp som god sjømann skal bli … eller noe sånt! I dag måtte vi gå fra borde i otta for å bli med engelskmennene over til Hotellneset, ettersom vi ønsket å være på strandsiden under høydepunktet: Kabel på land!

dag5-fravarstavleAllerede klokka kvart på sju var vi ferdige med frokosten og dressed to swim, klare for det som måtte komme av vær, vind og hendelser.

DCIM100GOPROVi var ganske heldige med arbeidssted både når det gjelder vindretning og bølgehøyde, men det var ikke fritt for at det skvalpet litt.dag5-vind-og-nysnoDen varslede kulingen var så absolutt til stede og sperrebåndene som ble satt opp var nærmest en vits. Men trafikken var ikke verre enn at vi greide å geleide folk utenom trekk-traséen altså.

dag5-tekokerEngelskmenn er seg selv like! Vi fikk beskjed om at de måtte ha et aggregat for å drive strøm til monitorering i hytta. Men se – en vannkoker! Te må til skal man bygge et imperium, såklart. Monitoreringen var sikkert bare en unnskyldning 😉dag5-tekoppMen jeg satte pris på en varm tekopp mellom snøbygene i dag. Det merkes på nese og kinn når man står utendørs midt i kavet og skal forsøke å gjøre et vettugt dagsverk.dag5-hal-i-og-draOgså britene fikk kjørt seg litt i dag da, tautrekking var favorittgreia deres tror jeg. Både Scott, Greg og Tommy var effektive da de halte gjennom den 440 meter lange trekklina som fiberkabelen var festet i fra skipet, via landingsrøret og opp på land.

dag5-kabel-i-sjoenHer fikk vi det første glimtet av kabelen idet den gikk i sjøen. Legg merke til det festlige været som markerte dette høydepunktet.dag5-kabelen-kommerOg se; her kommer den på land – endelig! Nå nærmet vi oss tidspunktet for å forlate Longyearbyen og livet på stranda. Vår lille kompis fra tidligere i uka smatt innom for å ta farvel:

dag5-reven-raskerPolarreven var merkelig nysgjerrig i dag, men likevel veldig vaktsom og ikke interessert i å komme på alt for nært hold.

dag5-gjestebokJeg er ikke sikker på om og når jeg kommer tilbake til hytta, og ettersom det manglet gjestebok der benyttet jeg naturmaterialet stein – som det finnes en del av på stranda – og skrev en liten takk for nå-hilsen. Uansett hva som kommer fremover, så har det jo vært et eventyr så langt!dag5-magisk-lysI dette magiske lyset ble det også avskjed med stranda på Hotellneset som stort sett har vært kontoret denne uka.

dag5-klatre-leiderOmbordstigning på et skip til havs er ikke som ombordstigning på skip i havn. Det kan jeg skrive under på. Denne fjorten-og-noen-tusen tonn tunge og nesten 150 meter lange skuta ble ikke mindre majestetisk da vi måtte entre via taustigen på skipssida. Det gikk helt fint altså, mamma! Du ser det var omtrent bølgefritt på le-sida 🙂dag5-grete-plogenNeste høydepunkt var senking av plogen som skal bore kabelen ned i havbunnen. Dette bildet ble tatt i morges før vi gikk i land, for da var det ingen aktivitet ved plogen ennå. Det er litt heavy dimensjoner her også, ikke sant? dag5-forlater-hotellnesetSjøsettingen gikk helt fint og etter programmet, kabelen ligger i de sporene den skal og ledebøyer, strømkabler, kameraer og måleinstrumenter er på plass. Her forlater vi Hotellneset og Viking Explorer for denne gang og ræser utover mot Isfjorden i svimlende 0,5 knop. Huhei hvor det går!

hilsen-grete

Svalbard calling – rapport #4

De sommerfuglene i magen som jeg nevnte i går vekket meg skrekkelig tidlig, allerede i 5-tida var jeg oppe og trampet på hotellet, pakket kofferten en gang til, glante ut av vinduet,  … Joda, skipet duvet fortsatt ytterst i Adventfjorden på vent.

dag4-vinglassetDette bildet viser motsatt retning innover fjorden, med Operafjellets karakteristiske snøformasjon Vinglasset. Sommer på Svalbard defineres visstnok av Vinglasset; når stetten brekker, da er det sommer! Operafjellet husker sikkert mange for flyulykken i 1996.

Før vi klatret ombord i Cable Innovator i dag hadde vi et siste oppdrag for dagen i hytta på Hotellneset – vi var nemlig enige om at det var litt spinkelt interiørmessig der. En tur innom våre venner på UNIS der vi lånte printer og lamineringsmaskin resulterte i denne fabelaktige veggpryden:

dag4-veggbildeBildet viser Helge, Frode og meg fra jobbingen i Ny-Ålesund. Veldig fin ramme med gaffateip, ikke sant? Mersom sølv … Vi kan det der med interiør og sånn vi altså!
dag4-hyttedekorasjonDørskilt hører også til, Helge er snar med å få logo på synlige flater! Nå mangler bare hyttas offisielle navn – det kommer senere 🙂

dag4-lagt-til-kaiOg SÅ blid er en påmønstrende lettfotomatros når skuta omsider klapper til kai. Jeg tror nok den kledelige hjelmen var eneste hindring mot å glise hele veien rundt.

dag4-t-skjorteVi fikk utdelt spesiallagde t-skjorter av kapteinen på første møte i dag. Alle går rundt med disse på seg, og man vil jo ikke være uttafor. Så da er vel innendørsantrekket gitt for noen dager.dag4-navneskiltDet er stas å ha så flott lugar, gitt. Hele plassen jeg har fått tildelt er langt større en de 2-3 første leilighetene jeg bodde i, så her er det ittno knussel! Fruktfat og luksus-såpe er bestikkelser som slår an. Og å bli kalt Miss Greta er litt sånn sjarmerende-morsomt det også 🙂 dag4-kapteinen-forklarerHer peker og forklarer kapteinen litt om morgendagens kabel-legge-start. Det er temmelig detaljert planlagt og jeg er temmelig imponert over at så store fartøyer og utstyr kan manøvreres så nøyaktig. dag4-kabelplogenDette er plogen som skal pløye kabelen ned i havbunnen. Den er svær altså! dag4-rovOg svær er denne ROV’en også, den skal ned for å følge med at plogen gjør det den skal. Igjen – jeg er imponert!
dag4-liten-explorerViking Explorer ble ganske så puslete sett fra denne kanten. Været har vært grått i dag, men den meldte vinden er utsatt til i morgen, visst. Det er jo ikke bare gode nyheter for finheklingen som skal ta til grytidlig om morgenen. Men vi krysser fingre, stoler på fagfolk og tar på lue, så går alt sikkert aldeles som det skal!

hilsen-grete

Svalbard calling – rapport #3

Svalbardvalmuen (Papaver dahlianum) kalles på folkemunne Svalbards nasjonalblomst. En vakker liten stabeis som finner grobunn selv i grusganger mellom bygninger i byen.

dag3-svalbardvalmueSent i går kveld kom kabelskipet Cable Innovator endelig sigende innover fjorden her i Longyearbyen etter å ha kjørt en PLGR (Pre Lay Grapnel Run, der de drar et slags anker etter seg hele ruta for å fange opp eventuelle uønskede objekter) tur/retur Ny-Ålesund. Det er første gang jeg har sett henne live, og det var et fantastisk skue i den flammende solnedgangen:

dag2-innovator-kveldUnder grapnel-kjøringen kan for eksempel slikt finnes:

dag3-rubbleDersom en sånn rål-dunge (som jeg ville kalt det) er eldre enn 1945, så skal det ikke røres – da er det kulturminner. Det er mye wire, drivved og rusk & rask å se på strendene, dessverre.

Her på Svalbard er det naturlig nok en del interesse for hele prosjektet, og Svalbardposten har med ujevne mellomrom hatt informasjon på trykk. I siste utgave fant jeg denne notisen:

dag3-svalbardpostenDet er tydeligvis litt stas med et så stort skip i havna her, ikke hverdagskost for de fleste dette!

dag3-begge-skipDagens gjøremål har ellers foregått på Hotellneset – for vår del fra landsiden der vi har deltatt i arbeidet med plassering av trekkesnora med en slags diger flaskekost som har sørget for rent rør til kabelen hales inn.

dag3-flaskekostenDykkerne har halt og dratt i tau under vann mens gutta fra Global Marine hadde kontroll som beach team.

dag3-hvithvalJeg kommer ikke utenom dyrelivet i dag heller, selv om det var et stykke unna. En fantastisk svær flokk med hvithval holdt kalas i sjøen utenfor flyplassen. De var utrolig mange, men viser oss dessverre bare ryggen. Artig skue, likevel. Ryktene sier at det er blåhval rett der ute også, det hadde vært noe …!dag3-campingplassOg se her, pappa – masse plass til bobilen! 🙂

Litt moro må man ha det, så klart. På sjefens anbefaling testet jeg ekkoet i de svære rørene på stranda – *fnis*

Nå har jeg litt sommerfugler i magen foran morgendagen når vi skal gå ombord i Cable Innovator! Det skal nok komme en grundig rapport derfra også.

hilsen-grete

Svalbard calling – rapport #2

dag0-innflygingJeg må bare starte med dette bildet som viser Adventfjorden ved innflygingen for to dager siden. Jeg er så fascinert over fargene, lyset og landskapet her oppe. Også i dag har vi fått nyte en nydelig polardag spekket med små, store, uventede og varierte opplevelser.

dag2-reinAllerede ved frokostbordet kom dagens første höjdare. Jeg synes fortsatt det er eksotisk å innta morgenmaten med reinsdyr som selskap, selv om det er et helt vanlig syn her. De er jo så skjønne der de leter opp føde mellom steiner og grus – midt i byen!

viking-explorerOmbord i Viking Explorer var det ryddedag fra morgenen av. Gutta vasket og sjauet, fylte gass og proviant og innførte (helt på sin plass) skoforbud innendørs på skuta. Det lokta grønnsåp over aillt te’ slut, som Rotmo ville sagt 🙂 Her ligger hun ved Bykaia, med Zodiac’en bak.

dag2-vinsjenJeg har ikke bidratt med så veldig mye sjømannsarbeid i dag, men jeg har kjørt vinsj! Båten fortøyes i bøyer og til land mens det dykkes, så noen hender ekstra kan saktens komme godt med mens det manøvreres på små meters marginer.

dag2-strikke-ombordOg her kommer dagens tilståelse; jeg satt i solveggen på dekk og strikket i en herlig pustepause midt på dagen. Tenk hvilket privilegium!

dag1-dykker-kommer-oppDet ble dykking i dag også, selvsagt. Rørene som fiberkabelen skal trekkes i skal klargjøres, så det ble fortsatt spyling på dypt vann. Bunnen er både bratt, glatt og delvis svært løs, så i dag raste en ganske stor del av grunnen rett og slett ut.

dag2-undersjoisk-rasDet ser ganske dramatisk ut, rene askeskyen! Men det er relativt normalt og arbeidet under overflata fortsatte så snart tåka hadde lagt seg.

Bare man har øynene med seg kan det være skikkelig mye underholdning i omgivelsene. Denne utrolig vakre polarreven lekte i strandkanten, men var lite villig til å komme særlig nært. Fin, ja?

dag2-spaEtter tolv relativt kjølige timer på båten og sjøen var det ganske så greit med badekar på hotellrommet og oppvarming av skrotten. Til og med tøfler og slåbrok var det der. Er det rart man føler seg som en bortskjemt prinsesse …?

hilsen-grete

Svalbard calling – rapport #1

dag1-sol-pa-kontoretJepp, her er jeg igjen! Svalbard innfrir alle forventninger fra første øyeblikk, og jeg er allerede stappfull av inntrykk selv om jeg bare har vært her et knapt døgn så langt. Jeg hadde akkurat rukket å venne meg til kveldsmørke med levende lys da jeg fløy rett inn i solskinnet rett før midnatt.

dag1-hotellnesetOg solskinnet fortsatte bare. Dette er Hotellneset, med flyplassen helt til høyre. De små vortene er fra venstre en monsterkompressor, vår nybygde lille hytte for ilandføring av kabler, en container og endelig den hytta som huser fastlandsfiberen fra 2004 (som har fått gjerde rundt; mangler bare blomsterkasser der!).

dag1-i-ribVi tilbringer dagene ombord i dykkerbåten Viking Explorer nå mens det pågår forberedelser til å starte kabellegging. Dette er den lille båten – leid med skipper for anledningen. Mannskapet består i tillegg av fem dykkere fra Fagdykk og oss to fotomatroser fra Uninett. Ettersom Helge er prosjektleder så er vel jeg lettmatros vil jeg tro.

dag1-helge-bla-himmelHelge har i alle fall fullt overoppsyn med alt som skjer. Han har vært her (og skal være her) så lenge at han begynner vel snart å snakke svalbardsk! Sjekk den himmelfargen da, og legg til vindstille + trivelig arbeidsgjeng, så har du en anelse om dagens innhold.

dag1-kommandosentralDette er fra kommandosentralen for dykkerne. Den er faktisk installert i en container som er senket på lastedekket på dykkerbåten. Snasent opplegg, utrolig mye teknikknakk og fabelaktig proffe karer som betjener alt sammen.dag1-klar-for-dykkHer klargjøres Arild sjefsdykker for sin tørn i vannet. Hjelmen han skal bruke koster sine seksti tusen kroner, best å passe seg for å snuble og knuse den …!dag1-dykker-hopperNeida, de henger ikke opp dykkere bakpå båten – bildet er tatt idet Arild hopper utfor kanten 🙂

dag1-heftig-stovsugerHelge studerer neste generasjon sentralstøvsuger! Den svære kompresssoren på stranda ble brukt til å kjøre denne sugeren som blir brukt til å rydde unna bunnmasse rundt kabelrøret som kommer ut i havbunnen på litt under 20 meters dyp.

dag1-spylingSugemaskinen i aksjon der nede, vi fikk litt underholdning på overflata mens det pågikk. Det blir også filmet fra den fancy hjelmen, så det kan dukke opp ganske så kule undervannsbilder etter hvert!

dag1-kjeks-fra-kapteinenSkipper Lars spanderte kjeks, og selv om vi befant oss mye utenfor dykkerbåten, i en liten Zodiac-rib så var vi ikke tunge å hale inn for en godbit!

hilsen-grete

Nå flyr jeg

I dag er jeg endelig på vei til eventyret. Jeg føler meg litt som en ekte eventyrer, ukjent som jeg er med alt som venter. Jeg har ikke engang bestilt noen returbillett – ganske enkelt fordi jeg ikke vet nøyaktig når ferden er slutt. Jeg satser på at vulkanen Bárðarbunga på Island holder seg i ro i begge ender av reisen min!

havhestHavhesten på bildet fulgte oss på båttur den siste dagen i Ny-Ålesund i juni. Jeg er veldig spent på om det blir noe dyreliv rundt oss på den kommende turen, spesielt rundt Prins Karls Forland som er et naturreservat og et område med stor utbredelse av sel, men også hvalross.

prins-karls-forlandLandskapet er jo fullstendig stunning – dyreliv eller ikke. I morgen er siste dag med midnattsol i Ny-Ålesund, så det blir kanskje en skikkelig solnedgang i havet? (wikipedia sitt bilde)

Jeg vet ikke en gang om jeg får hekta meg på nett så ofte og enkelt som jeg ønsker. Ikke at jeg på noen måte er avhengig av surfing og denslags! Men jeg liker jo å plapre om det jeg har opplevd og målet er helt klart å få ut ferskest mulig nytt fra reisen. De første par dagene er jeg øyfast på Spitsbergen, så da skal det nok gå fint. Bord-om-båten er det litt mer i det (bøljan) blå.

minifly-hilsen

Om AIS og Svalbardtur

Jeg annonserte for litt siden at jeg igjen skal ut på reise. Der oppga jeg link til AIS-informasjon for skipet som gjør at vi kan følge med på hvor hun befinner seg til enhver tid. Det kommer imidlertid en periode før vår reise der vi ikke får noen data (altså; mens skipet seiler på vei til vårt oppdrag), fordi dekningskartet for denne informasjonen ikke omfatter det nordlige Norskehavet og Barentshavet mellom Norskekysten og Svalbard.

ais-dekningSkipet skal foreta en siste kartleggingsreise mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund kort tid før vi mønstrer på. Den ferden, samt selve kabelleggingen skal det være mulig å følge. Jeg gleder meg i alle fall, gjør ikke du også? 🙂

Jeg mønstrer på

til-sjosDet hadde jeg aldri trodd jeg skulle si, gitt! En slags barnslig drøm om å bli sjømann blir til virkelighet for en (relativt) kort stund. Jeg skal nemlig reise til Svalbard igjen om en måneds tid, denne gangen for å være med på legging av sjøfiberkabelen mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund.

cable-innovator-rognanSkipet som skal legge kabelen heter Cable Innovator og jeg skal rapportere fra denne prosessen med legging av den første kabelen (av to) som er på hele 27 mil (hver) – altså litt lenger enn den trekilometeren vi håndstabla i juni. Min reise blir på to til tre uker, og jeg gleder meg som en unge! Ved å følge denne linken kan du faktisk se hvor skipet befinner seg. Bildene er tatt i juni (av Global Marine Systems) da skipet var i Rognan og lastet ombord kablene våre.

kabel-lasteromJeg må innrømme at det blir litt weird å bruke de siste dagene av sommerferien til å pakke vinterklær igjen, men det går helt greit altså. Tenk at drømmen om Svalbard igjen skal bli virkelighet – sammen med livet på sjøen! Og er du litt interessert i rapporter fra dette prosjektet, så er det bare å følge med. Så sant det er mulig å finne internettet, så kommer de her 🙂

Reisebrev #11 fra Ny-Ålesund

Dette blir det siste reisebrevet fra meg. Overleveringen skjer hjemmefra denne gangen, etter et døgn i Longyearbyen og en lang hjemreise. Og en arbeidsdag der jeg ikke klarte å slutte å smile 🙂

dag11-bymuseumDessverre var by- og gruvemuseet i Ny-Ålesund stengt og under oppussing, men vi fikk komme inn og se oss rundt likevel. Det er utrolig mye historie der inne, vitnesbyrd om et samfunn med familieliv (de hadde til og med en skole med 18 unger) som må ha vært uendelig fjernt fra noe vi i dag kan forestille oss. Tenk bare på vær, klima, isolasjon og arbeidsforhold.

dag11-gruvearbeiderJeg er så stappfull av inntrykk og opplevelser, det er bare en brøkdel som er festet til minnebrikker og servere og delt med omverdenen. En del er rett og slett umulig å formidle, det må bare oppleves,  man må ha vært her og tatt del i hverdagen for å begynne å forstå greia.

dag11-togetSom for eksempel dette toget – det minste av fire – som tilfeldigvis ble stående igjen da gruvedriften ble stanset og det meste av togmaterialet ble fraktet til fastlandet som skrap.

dag11-mellageretRett ved siden av ligger Mellageret, der ble det i tidligere tider lagret nettopp mel, men også sukker, kaffe og tørket frukt. Her er det pub en kveld i uka for fastboende – altså litt av et privilegium å ha vært med på en kveld der!

dag11-gamlehjemLitt fantasi og litt skjemt; det finnes etter sigende en ansiennitetsordning der beboere som har vært der lengst får flytte til de beste boligene etter hvert – kanskje dette er endestasjonen?dag11-telegrafstasjonenDen gamle telegrafstasjonen er nyrestaurert nå. Her var det hektisk aktivitet da Roald Amundsen startet sin berømte luftskipsekspedisjon i 1926. Legg merke til fravær av takrenner – fordi de opprinnelige husene ikke hadde takrenner bygges det heller ikke på nye bygninger eller ved restaurering. Historisk riktig, men litt pussig sånn rent praktisk kanskje. Og foran Nordpolhotellet kneiser den gode Amundsen.

dag11-amundsenAlle husene med de rare navnene – Amsterdam, Fjøset, Ballonghuset, Mexico, Setra, Snekkasjen, Glassvattbua  og mange, mange fler – alle de gamle historiene og skrønene, det unike felleskapet innbyggerne har den tiden de er her; jeg er glad jeg fikk være en del av dette og ikke bare trampet i land som turist – de får nemlig ikke se stort eller bevege seg på særlig mye av området!

hvalsafariMan hører jo om tilværelsen her innimellom, og et besøk på bare 10 dager i Ny-Ålesund er neppe nok til å forstå alt. Men som arbeidende innbygger er man privilegert med hus, mat og varme. Maten var fremragende, men jeg må innrømme at jeg savnet frisk agurk, tomat, paprika og salat. Sånt fortæres i ren bonanza-stil de første par ukene etter at forsyningsskipet har vært der og vi reiste hjem et par dager før neste forsyning. Allikevel; toppkarakter til kokken!

Men dette skal altså også være en siste beretning om jobben vi har gjort, og etter ankomst til Longyearbyen var det fortsatt arbeidstid for oss.

dag11-reinOgså Longyearbyen byr på eksotisk frokostunderholdning, det skal de ha!

Vår gode kollega Kurosh møtte oss i Longyearbyen og var med på siste arbeidsdag. Det var en nesten pussig opplevelse å se flere mennesker inne på Kroa enn vi hadde omgåttes totalt de siste ti dagene.

dag11-kurosh-helgeDen siste dagen på Spitsbergen var også på alle måter en solskinnsdag, med en befaring på landtaksiden der vi fikk se rørene som skal bli starten på sjøreisen opp til Ny-Ålesund. Nå har vi i det minste tatt i begge endene! Kurosh vinker der borte på ett ilandføringspunkt mens Helge står ved rør nummer to.

dag11-gutta-og-kveilenGutta diskuterer og spekulerer ved rørkveilen …dag11-sitte-pa-kveil… mens andre bruker den til å sitte på. Vi fikk gjennomført møter med folk som planlagt både her og der. En aldri så liten milepæl for min del var å få målepålen på UNIS på lufta.

dag11-pingJeg har vært i Longyearbyen tidligere og satt også den gangen igjen med følelsen av å ha vært med på noe spesielt. Jeg har ikke opplevd Svalbard i mørketida, men for ni år siden var vi med på overgangen til lysere kvelder midt i april. I år har vi hatt solskinn døgnet rundt (vel – en og annen sky har vi dog sett) og da snakker vi sol høyt på himmelen, ikke bare sånn nordnorsk sola så vidt over horisonten-midnattsol! Før avmarsj til flyplassen rakk vi en utelunsj i sola i Longyearbyen og en visitt innom både Nordpolet og Gullgruva – dermed var kanskje det viktigste gjennomført?

Tusen takk til alle som har oppmuntret til skriving av disse reisebrevene, og ekstra takk til dere som både har lest og kommentert!

dag11-smykkehilsen