Så var det tid for napping igjen. Lukas skal bygge pels, sa nappedama. Derfor har han fått litt grundig behandling nå i høst, med skikkelig stripping i september og oppfølging i dag. Typisk nok synes jeg han er på sitt fineste rett før napping. Og om bare en måned er det på’n igjen. Jeg synes litt synd på ham – et par timer med lugging og hal-i-og-dra er sikkert ikke videre behagelig. Men han fikk god belønning i dag; en skikkelig langtur rundt Stavsjøen (i mørket) har gjort både hunden og meg passe slappe nå. Sofa, here we come!
Før- og etterbilde – han ser ikke aldeles fornøyd ut...
Sondre og Olav ble med oss på tur i kveld, en herlig runde til enden av Stavsjøen. Jeg krysser alt jeg har for at det skal gå an enda noen dager, at snøen venter med å komme!
Lukas med refleksvesten sin – lykkelig på turOlav finner frem boka ved enden av sjøenSondre skriver navnet sitt i turboka
Eller; trening gir resultater. I dag hadde jeg egentlig planlagt volleyballtrening, men ettersom gutteavdelingen i heimen okkuperte bilen på shopping ble det trening i marka i stedet. Sammen Lukas, selvsagt. Og han er ikke noe dårlig selskap på en litt lang tur. Det er ikke så verst trening det heller – halvannen time i brukbart tempo må da telle for noe?
Men vi må trene mer på å få til å ta bilde av oss selv. Eventuelt kan jeg trene opp hunden til å ta bilder, så kan vi ta dem annenhver gang.
En rast ved Stavsjøen med godbit til Lukas
Fryktelig blåstrig vær, men god temperatur og oppholds for en gangs skyld. Og vi rakk akkurat hjem før det ble for mørkt. Etter at jeg også har fullført flytting til nytt kontor på jobb kjenner jeg at det klarer seg med fysisk aktivitet for i dag.
Vi har kommet trygt hjem igjen alle mann. Før avreise fra Namsos dro alle gutta i Oasen for å bade, mens Lukas og jeg gikk en dikketur på besøk til Ida Sofie.
Her er det Tobias som stuper fra 1-meteren.
Sondre stuper også. Kolla er mentor og følger med.
Ida har mange smil på lur – alltid!
Da vi var nesten hjemme ble det bråstopp i trafikken på motorveien. En hund hadde forvillet seg ut i trafikken, stakkars! Vi greide å svinge til side og fikk den med oss inn i bilen. Heldigvis hadde han halsbånd med navn og telefonnummer, og det var en lykkelig eier som kom og hentet Aron en halvtimes tid etter. Han var en skjønn hund, og jeg er så glad for at vi fant ham i tide. Å miste hunden ute blant biler er et av mine verste mareritt.
En liten luftetur før Aron ble hentet – fin hund ja!
Lukas var ikke videre begeistret for konkurransen i oppmerksomhet, og hundene fikk heller ikke noe tid til å bli kjent. Men i skrivende stund ser Lukas ut til å være ganske så lykkelig over å være hjemme igjen. Og jammen dukket det opp en flaske vin på døra som takk for hjelpen. Det kaller jeg kjapt levert på en søndag!
Det er ikke bare-bare å være gjest på Solfang. Her settes man i arbeid, for arbeid har vi nok av. Kolla kom i går kveld for å være her sammen oss i helga. Mens Olav fortsatte snekring på boden tok Kolla og jeg en omgang og hentet grus.
Her er det bare å jobbe!
Vi trenger nok enda et par lass før gårdsplassen er fylt opp tilstrekkelig, men det hjalp for å få bort litt dam og gjørme før vinteren kommer for fullt. Håpet er i alle fall at det gjør vårløsningen litt bedre.
Siste hele dag på hytta ble brukt både ute og inne – boden er tett, så nå kan vi pakke og rydde på plass masse saker og ting før vinteren.
Boden er ferdig panelt!
Kveldskosen ble steingrill med godt tilbehør (for de som trodde det var bare jobbing her). Lukas fikk tørrfisk av bestefar som deilig lørdagsgodt etter middagen. Vi var selvsagt en tur jordet rundt i dag også, det har blitt en favoritt. Jeg tror alle fikk lønn for sitt strev i dag, trist at ferien er slutt…
Ikke prøv å ta fisken min!
I morgen pakker vi sammen i rolig tempo – det er best å prøve å unngå sjokket med ferieslutt, liksom.
Vi har mistet nettet vårt på hytta, så i dag blir det lånenett og en kort videosnutt av en lykkelig Lukas som leker i snøen med Sondre. Håper å være tilbake med fyldigere nytt i morgen!
Høstferien ble til vinterferie i natt. Både nysnø og tidvis heftig snøvær utover dagen ga en smak av vinter som jeg absolutt ikke har lengtet etter, men jeg må vel bare innse at den tiden er her nå. Det var én som jublet, da. Lukas spratt omkring som en villbasse og frydet seg over snøen.
Endelig snø i barten igjen!
Jeg må lattermildt og lettere oppgitt konstatere at alle bilder av hunden tatt utendørs fra nå og frem til april kommer til å se omtrent sånn ut. Lukas med det mørke ansiktet, snø i barten, fargeløs bakgrunn. Jeg husker hvordan jeg lengtet etter farger her i vår. Kanskje jeg må kjøpe en fargerik vinterjakke til ham?
Det ble en lang byggedag for Olav i dag også – han er jammen både ivrig og dyktig med boden vår. Nå er alle materialer hentet, inklusive dør og ytterpanel, så det er bare resten igjen…
Takrennene er kommet opp, men arbeidsværet er litt husji
Lukas er innmari sinna på spikerpistolen, men vi har ikke helt funnet ut hvorfor. Han synes visst det er litt strevsomt å holde styr på sånne byggefolk, men inne vil han ikke være mens vi holder på ute. Vi må ta noen småturer innimellom sånn at han får løpe litt – og slippe å skjennes på spikermaskinen.
I dag har Lukas og jeg ruslet enda en mimretur på gamle tomter. Ikke så langt, men veldig koselig. Turen gikk på og rundt gamle Vikan gård, og Kårstua som fortsatt står der. Gården er forlengst borte, men noen rester av låven er der ennå.
Her gikk en gang veien fra gården, fortsatt er det en slags bro over bekkenGamle Vikan gård fotografert omtrent under 2. verdenskrig – jeg tror pappa er med på bildet!
Den gamle kårstua er ikke med på det gamle flyfotoet, den står rett til høyre for den lille skogkledde haugen til høyre i bildet. Kanskje den ikke var bygd ennå? Jeg vet ikke om den noen gang er brukt som kårbolig, men det var en gang et lite fristed når vi besøkte Vikan. En slags oversize dukkestue. Med mus og flaggermus, og veldig spennende, bittesmå rom. Jeg håper noen tar vare på den.
En perle av et knøttlite hus!
Det fins noen rødmalte hus med sjel i mine barndomsminner. Kanskje ikke så rart at jeg valgte nettopp rødt som farge på egen hytte.
Jeg har nevnt en del ganger at Lukas er ganske pysete sånn værmessig. Hvis han ikke må ut, så foretrekker han tørt, varmt og innendørs fremfor en tur ut i regn, sludd og snø. Nå har det stort sett regnet jevnt hele tiden mens vi har vært på hytta, så det er ingen bønn – ut må vi. Mens vi snekrer og bygger holder Lukas seg på verandaen, og der søker han tørt land under det gamle campingbordet. Da jeg hentet en fillerye ble han ekstra fornøyd. Der kan han ligge tørt OG ha kontroll på flokken sin. To gode fluer i samme smekken. Han kunne selvsagt brukt hundehuset sitt, men det er ikke samme utsikten derfra…
