Er ikke denne strikkeboka en bra søt skatt? Her er det oppskrifter på alt fra vippeskjørt til unge frøkner, vester og jakker til store og små menn, sparkebukser og babysett, til cardigansett for damer. Mye morsom nostalgi og en hel drøss med gode tips som er like brukbare til dagens strikkere. Og hva synes du om prisen? 🙂
Jeg skulle gjerne visst årstallet den er utgitt, jeg gjetter at det kan være en gang på 60-tallet. Tusen takk til mamma som har tatt vare på denne og som var så snill å overlate den til meg.
… for 35 år siden var jeg konfirmant i Moholt kirke. Kirka har siden byttet navn til Strinda, der ble Sondre og Tobias døpt og Olav og jeg giftet oss der. Jeg vet ikke om jeg husker så innmari mye av selve konfirmasjonen, men jeg husker veldig godt at jeg var ute og plukket hvitveis (mellom snøflekkene). Det har jeg gjort i dag også, på de samme plassene 🙂
Koselig å finne igjen bilde fra dagen, fra venstre ser vi meg, mormor, tante Sigrun, pappa, farmor, mamma, lille fetter Håvard og morfar. Snøen lå fortsatt standhaftig i Kubakkan, men jeg mener været var på vår side. Jeg husker forresten også at jeg tok med Håvard på bytur, vi kjørte trikk til Lian – det var nok stor stas for en sånn tøff liten kar. Utrolig å tenke på at det er så lenge siden. Og at neste år ertvillingene, yngstemennene, konfirmanter.
Nå er vi i gang med flytting av drivhuset. I dag har vi hatt en deilig travel hagedag, med nesten hele folket i arbeid. Håpet er både at drivhuset skal få litt mer sol og at vi kan ta ned de store bjørkene når flyttingen er unnagjort.
Jeg må beskjemmet innrømme at det ikke var spesielt ryddig inni drivhuset etter fjorårssesongen, men det ble fort en forandring på det i løpet av dagen i dag!
Pappa demonterte alle glassplatene i et særdeles effektivt tempo og snart var bare reisverket tilbake på gamletomta.
Alle glassrutene har fått en skikkelig grønnsåpevask med skrubbing av både fugleskitt, mose og bjørkerusk. Deretter ble de spylt med rent vann og det var en fryd å se forskjell – artig når arbeidet vises så godt.
Sondre, Olav og mamma har plukket kvist og raket gammelt løv fra hele plena. Ja, og så Lukas da – han hjalp selvsagt til en hel masse 🙂 Etter at vi både fikk kjørt bort hageavfall og ryddet unna blomsterpotter og rusk & rask er hagen nå klar for vår. Kunne bare varmen melde seg, så blir det vel schwung på sakene, tenker jeg.
April er lik seg i år også, selvfølgelig. Det finnes vel neppe maken til upålitelig måned sånn værmessig. Men at vi skulle våkne til snø hadde jeg likevel ikke ventet …
Jeg gikk en tur på stien for å kikke etter blåveisen, og sannelig hadde den dristet seg opp av vinterleiet. Jeg tror den også trivdes bedre forrige lørdag da vi virkelig fikk en smak av sommervarme.
Vi klarte å slutte å henge med hodene etter hvert, for vi hadde nemlig planlagt sushi som lørdagskos. Vi hadde med oss farmor på hytta, og inviterte i tillegg mamma og pappa fra Utsikten. Dermed ble det sushi for sju, og jeg tror (nesten) alle ble mette og (nesten) alle likte serveringen 🙂
Slektsgransking er i vinden som aldri før, med både tv-programmer og internettarkiver som inspirerende kilder. Pappa har samlet mye informasjon om slekten vår, både morsom lesing og fin dokumentasjon for kommende generasjoner. Han tegnet dette flotte familietreet for mange år siden, det stopper på hans generasjon men viser jo en god kartlegging av stammen vår:
Da tvillingene ble født laget vi et mini-slektstre for dem med bilder av de nærmeste beste- og oldeforeldrene. Guttene har egentlig hvert sitt tre, men ettersom de har nøyaktig samme avstamming passet det godt å lage et felles også, synes jeg.
Hva er vel mer naturlig enn å pakke piknik-kurven og samles til grilling i februar? Mamma og pappa satte opp dette fantastisk søte grillhuset i fjor sommer, og nå var det akkurat passe å teste vinterbruken av dette.
Det ble fantastisk trivelig inni huset med varme på grillen, en uhorvelig mengde god mat og veldig trivelig selskap. Med utetemperatur rett rundt nullpunktet ble temperaturen inne omtrent t-skjorte-passe.
I dag er det morsdag og vanligvis feirer vi ikke så voldsomt på sånne dager. Men så kom Olav hjem med en diger rosebukett, helt av seg selv. Det sto ikke en gang på handlelappen, så overraskelsen var stor. Jeg ble kjempeglad, elsker blomster i stua 😀
Jeg ønsker alle mammaer ♥lig til lykke med morsdagen i dag. Dere kan få dele rosene med meg her.
Jeg holder nå på med mitt fortsatt jeg da. Dette langtidsprosjektet som etter hvert bare skal stabiliseres og ende opp i flytsonen. Det ville vært veldig enkelt å bare ramle tilbake i gamle mønster, late seg gjennom vinteren med godteri og mumsemat. Men da ville jo også innsatsen alle disse 170 dagene vært bortkastet. Jeg sa jeg skulle inn i bunaden til 17. mai, og det må fortsatt være et mål. Jeg skal dessuten opptre lettkledd på stranden til sommeren, så frem til da må jeg i alle fall holde meg i nærheten av den røde streken!
En del av dette prosjektet gjenspeiles i nyttårsforsettene mine. Jeg kan vel innrømme at det jeg savner aller mest (faktisk mer enn sjokolade!) er brød. Men samtidig vanker det en slags belønninger innimellom også. For eksempel muligheten til å bruke kjolen som mamma har sydd til meg – den ble brukt for første gang på fjorårets julebord, og det er mange år siden jeg fikk den.
Jeg fikk et par utrolig gode hansker i julegave av mamma og pappa. De var også særdeles spreke i fargen, men jeg hadde ingenting annet i rust/orange fra før. Dermed gikk ferden til garnbutikken så snart den romjulsåpnet. Et lite dypdykk i garntyper og farger, godt tips om oppskrift på hals fra Sissel og voilà – tilbehør til vinterkåpen er i boks! Veldig rask å strikke denne halsen, supert prosjekt for restegarn – #2 er snart ferdig og flere på gang 🙂
Og så må jeg vise frem den fine kåpen jeg fikk av kjæresten min også, selv om det egentlig bare er et litt dårlig utført snikfotografi som fins hittil:
I dag var det ikke så kaldt, bare rundt fem minus – rene pingletemperaturen! Vi har vært på en liten bytur med førjulsshopping. Kvelden ble toppet med ribbemiddag på Utsikten, masse kjempegod mat og masse kjempetrivelig selskap med Fredrik på visitt hos bestemor og bestefar. Lukas ble antagelig så stappa av de små bitene som ramla på gulvet, han ville i alle fall ikke se på hundematen nå i kveld…