… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg blir lett hekta på ting. For eksempel fargen rød. Eller ting som glitrer. Eller hjerter. Olav synes jeg er helt håpløs å kjøpe gaver til. Derfor tenkte jeg å tipse min elskede i god tid før sommerens bursdag og feiring av krystallbryllup i august; jeg ønsker meg et rødt krystallhjerte. Så har jeg nevnt det ♥
Nå er vi omsider i mål – tvillingene ble konfirmert i går. En flott seremoni i Olavshallen markerte slutten på vårens kurs. Etterpå samlet vi familien og våre gode venner på haugen til selskap med lunsj og søtsaker. Værgudene var absolutt ikke på vårt lag, men det ble hjemmeseier likevel! Tusen takk til alle som var med oss og markerte dagen, til alle som har sendt hilsener og gaver til guttene og ikke minst til alle som hjalp til med forberedelsene og oppryddingen etterpå! Her er et knippe bilder som forteller historien om dagen da våre kjære ungdommer trådte inn i de voksnes rekker. Gratulerer med dagen, Tobias og Sondre.
Slik så det ut i hagen da vi skulle dra til konfirmasjonsseremonien. Til og med Lukas er skeptisk til fest utendørs i dette været …
Men bordene ble dekket og pyntet, maten kom på plass og varmelampene sørget for levelig temperatur i det langstrakte teltet.
Våre nære og kjære så ut til å kose seg rundt bordet med mat og drikke. Taler ble det også.
Olav flankert av sine vakre søstre og mor, alle i trønderbunad.
Konfirmantene spilte et par knalltøffe låter for gjestene sine.
Ida Sofie stolt og superfin i bunaden sin sammen med Oa med den vakre sunnmørsbunaden. Vakre jenter, ikke sant?!
Tobias i skogkanten – nykonfirmert og fotografert av en uendelig stolt mamma.
Sondre stilte også opp til fotografering i mammas favorittområde. Er det rart jeg er kry av disse gutta?
Igjen takker jeg dere alle, både familen med tanter, onkler, besteforeldre, søsken, søskenbarn, faddere og venner. Dette ble en opplevelse å minnes med stor glede ♥
Noen ganger er øyeblikket så veldig verdt å ta vare på. Sånn som dette, en skikkelig sommeraktig kveld i april, før den siste vinteren kom og tok oss igjen.
Vi har vært på konsert med Spyro Gyra på Dokkhuset. Bandet har holdt det gående i hele 40 år, og både Olav og jeg har jevnlig hatt dem på spillelistene våre. Med to musikkinteresserte gutter i huset fant vi ut at dette kunne bli en opplevelse for hele familien. Og det ble det i høyeste grad! Fantastisk gode musikere med en spilleglede og entusiasme utover det normale laget et nydelig show som kalte på både gåsehud, latter og skikkelig la seg rive med-stemning. At vi fikk plasser på første rad gjorde opplevelsen helmaks 🙂
Bassist Scott Ambush og trommeslager Lee Pearson hadde hver sine fabealktige solo-stunts som overgikk i alle fall alt jeg har opplevd live på så nært hold. Virkelig en artig kveld og opplevelse for hele familien midt i konfirmasjonsforberedelsene.
Ja, for det er omtrent fest hver gang vi har pannekaker til middag. Kjempepopulært, kjempegodt og kjempeenkelt. Nystekte pannekaker med blåbærsyltetøy (eller friske blåbær) og sprøstekt bacon er nam-nam!
Men pannekaker er så tidkrevende å steke! Det finnes vel knapt noe som er så lettvint og likevel tar så lang tid.
Jeg gikk til innkjøp av et pannekakejern etter min siste steke-seanse. Men neste gang vi skulle ha pannekaker hadde vi glemt hele ervervelsen og Olav fikk (som han så ofte får) gleden av å være stekemester. Kanskje jeg husker å prøve fancy-jernet neste gang …
Mannen var på jobb i Selbu og kom hjem med gave til meg – fra den kanten måtte det jo være selburose-relatert.
Ja – for jeg manglet jo strikkerefleks fra før 😀
Etter en glimrende juleferie hjemme pakket vi bil og strikkeveske og kjørte en snartur på hytta. Det var lite som minnet om jul – temperaturer opp mot 10 plussgrader, grønn plen og ingen julepynt på Solfang. En liten svibel og nissefar fra loftet satte stemningen helt greit. Og med pappa som vaktmester kom vi frem til både rennende vann og god fyr i peisen!
Hovedaktiviteten på denne korte turen ble opprydding etter Hilde-stormen. Olav og pappa fikk både kappet falne og felt ustødige graner. Det ble ingen kløyving, men en brukbar stabel av kubber står klar til neste besøk.
Olav hadde den beste kommentaren til årets vintersolverv:
Da jeg hørte på radioen at sola snur den 21. desember, da hoppa hjertet mitt
Det er bare å begynne å glede seg 🙂
Plutselig kom det MYE snø. Det er bare sesongens andre omgang, men vi venner oss liksom aldri helt til det …
Gratulerer så masse med 14-års bryllupsdag – elfenbensbryllup – kjæresten min!
I år får du denne teksten i bryllupsdagsgave av meg:
Så kvil deg no min kjære
lat kroppen din få fred
eg ser augo dine smile
når du stille legg deg ned
Vi har vandra gjennom dagen
vi har saman gjeve han liv
og når alle lydar stilnar
slik som kviskringar i sivVi vandrar saman, eg følgjer der du går
gje meg handa, lat månader bli årSå takk då for ditt ljose smil
og takk for dine ord
Lat all mi glede stige
slik som tonar frå eit kor
Og stille kjem no natta
og ditt ansikt fell til ro
så godt å vera saman
så godt å vera toSvein Dag Hauge (Olav Stedje)