Tag: olav

Julebakst, julegaver og andre julegreier

Det måtte søndagsåpne butikker til før vi kom i gang. Omsider ble det tilnærmet juleaktig handel for oss også. Nå er hele to gaver i boks, så da er det bare resten igjen. Vi skal faktisk lage en del julegaver selv, så det er ikke så ille som det høres ut. Vi har dessuten bakt både berlinerkranser, krumkaker og brune pinner – det er nesten rekord for min del i alle fall!

Det har snødd tett hele helga, så snømåking måtte til. Lukas er bra tøff mot snøskuffa – kom ikke her og bråk i min gårdsplass, altså…!

Jeg har så smått fått sving på vaskefilla, og nissene som skal passe huset i julen er kommet frem fra gjemmestedet sitt. Vi har gjort vårt beste for å ikke bruke opp alle julematgledene på forskudd, så i dag ble det lammecarré til middag (ikke direkte kortreist – import fra New Zealand, kjøpt på Rema – men utrolig godt!). Men nå tror jeg nok det kan bli litt mer juleaktig matstell fremover. Det er liksom for godt til å la være.

Omveier og happy endings

Vi har kommet trygt hjem igjen alle mann. Før avreise fra Namsos dro alle gutta i Oasen for å bade, mens Lukas og jeg gikk en dikketur på besøk til Ida Sofie.

Her er det Tobias som stuper fra 1-meteren.

Sondre stuper også. Kolla er mentor og følger med.

Ida har mange smil på lur – alltid!

Da vi var nesten hjemme ble det bråstopp i trafikken på motorveien. En hund hadde forvillet seg ut i trafikken, stakkars! Vi greide å svinge til side og fikk den med oss inn i bilen. Heldigvis hadde han halsbånd med navn og telefonnummer, og det var en lykkelig eier som kom og hentet Aron en halvtimes tid etter. Han var en skjønn hund, og jeg er så glad for at vi fant ham i tide. Å miste hunden ute blant biler er et av mine verste mareritt.

En liten luftetur før Aron ble hentet – fin hund ja!

Lukas var ikke videre begeistret for konkurransen i oppmerksomhet, og hundene fikk heller ikke noe tid til å bli kjent. Men i skrivende stund ser Lukas ut til å være ganske så lykkelig over å være hjemme igjen. Og jammen dukket det opp en flaske vin på døra som takk for hjelpen. Det kaller jeg kjapt levert på en søndag!

Grus og hus og fisk og sånn

Det er ikke bare-bare å være gjest på Solfang. Her settes man i arbeid, for arbeid har vi nok av. Kolla kom i går kveld for å være her sammen oss i helga. Mens Olav fortsatte snekring på boden tok Kolla og jeg en omgang og hentet grus.

Her er det bare å jobbe!

Vi trenger nok enda et par lass før gårdsplassen er fylt opp tilstrekkelig, men det hjalp for å få bort litt dam og gjørme før vinteren kommer for fullt. Håpet er i alle fall at det gjør vårløsningen litt bedre.

Siste hele dag på hytta ble brukt både ute og inne – boden er tett, så nå kan vi pakke og rydde på plass masse saker og ting før vinteren.

Boden er ferdig panelt!

Kveldskosen ble steingrill med godt tilbehør (for de som trodde det var bare jobbing her). Lukas fikk tørrfisk av bestefar som deilig lørdagsgodt etter middagen. Vi var selvsagt en tur jordet rundt i dag også, det har blitt en favoritt. Jeg tror alle fikk lønn for sitt strev i dag, trist at ferien er slutt…

Ikke prøv å ta fisken min!

I morgen pakker vi sammen i rolig tempo – det er best å prøve å unngå sjokket med ferieslutt, liksom.

Vinterferie?

Høstferien ble til vinterferie i natt. Både nysnø og tidvis heftig snøvær utover dagen ga en smak av vinter som jeg absolutt ikke har lengtet etter, men jeg må vel bare innse at den tiden er her nå. Det var én som jublet, da. Lukas spratt omkring som en villbasse og frydet seg over snøen.

Endelig snø i barten igjen!

Jeg må lattermildt og lettere oppgitt konstatere at alle bilder av hunden tatt utendørs fra nå og frem til april kommer til å se omtrent sånn ut. Lukas med det mørke ansiktet, snø i barten, fargeløs bakgrunn. Jeg husker hvordan jeg lengtet etter farger her i vår. Kanskje jeg må kjøpe en fargerik vinterjakke til ham?

Det ble en lang byggedag for Olav i dag også – han er jammen både ivrig og dyktig med boden vår. Nå er alle materialer hentet, inklusive dør og ytterpanel, så det er bare resten igjen…

Takrennene er kommet opp, men arbeidsværet er litt husji

Lukas er innmari sinna på spikerpistolen, men vi har ikke helt funnet ut hvorfor. Han synes visst det er litt strevsomt å holde styr på sånne byggefolk, men inne vil han ikke være mens vi holder på ute. Vi må ta noen småturer innimellom sånn at han får løpe litt – og slippe å skjennes på spikermaskinen.

Masse morsom snø helt ned i sjøkanten

Kollektiv amnesi

De der hukommelsestap-greiene er visst smittsomme. Vi har det alle sammen. I dag hadde vi ett ærend – vi skulle til byen for å hente materialer til byggingen av boden vår. Og vi hoppet i bilen; mor, far, barn og hund. Det tar omtrent 20 minutter å kjøre til byen fra hytta. Da vi kom dit sa Olav: “Hvorfor har vi ikke med oss tilhengeren?”. Og det var jo et godt spørsmål. Ingen av oss hadde tenkt på den da vi dro til byggsjappa. Hunden er forsåvidt unnskyldt, han prater så dårlig…

Det var i grunnen ikke så enkelt å få med et lass materialer uten henger, så Olav måtte snu og hente den. Den tiden det tok brukte jeg og gutta til å gå på kafé. Vaffel med syltetøy, gulrotkake, brus, kakao og cappuccino var dagens sukkerbomber og pangstart på dagen. Ganske grei pangstart.

Tobias plukket ut en saftig gulrotkake
Sondre fikk en fabelaktig kakao med masse krem

Vi kom oss da hjem med materialene til slutt, og nå er dragerne på plass. Olav fikk selvsagt mønsåskanne da toppen var nådd. Dette er en tradisjon som følges rundt omkring på mange slags måter og med mange slags innhold, men en enkel variant er at byggmesteren får en dram når mønsåsen (toppdrageren i taket) er fast i bygget.  Det fortjener han vel!

Amnesi (gresk: Ἀμνησία amnesia; hukommelsestap) er minnetap, eller tap av evne til å danne nye minneinntrykk. Amnesi kan være av kortvarig, forbigående karakter (for eksempel ved alkoholrus eller hjernerystelse eller ved epileptiske anfall) eller av mer varig art (eksempelvis etter nærdrukning, langvarig hjertestans eller ulike demenslidelser).

Fra Wikipedia

Bygging – Bursdag – Baby

Det ble en slags B-dag i dag. Ikke sånn å forstå at det var noe annenrangs med den, det var bare mange ting på B som preget dagen. Olav kom veldig godt i gang med snekring igjen, selv om det etter hvert ble masse regn. I Bøttevis.

Snekker'n trosser været og står på

Nå er hele ramma på plass, neste  steg blir dragere og takstoler. Men først må vi vel flytte vinduet. Vi får se – en dag i gangen, det er jo ferie.

Reisverket er oppe, med vindu- og dørplassering.

Vi var invitert til Utsikten på middag i dag, hele Balletten. Fredrik har Bursdag om et par uker, og vi fant ut at det passet godt å feire den nå som nesten alle er samlet på Vikan. Deilig lammestek til middag og verdens beste kake til dessert! Og selvsagt en god dose Babykos – Ida Sofie var ekstra smørblid etter å ha fått smake på kremen på kaka.

Ida Sofie sikler metervis på bestemor

Jeg fikk malt mesteparten av panelet oppunder rafta på verandasiden, men regnet satte en stopper for resten etter en stund. Vi får visst regn så det holder de nærmeste dagene også, så det er bare å kle seg etter forholdene og Bygge likevel.

God lørdag alle sammen!

Mange blir til to

Ferien er i gang. Helgen har vært full av aktivitet, mesteparten innendørs. Olav, Sondre, Tobias og Margrete dro hjem i dag, de kommer tilbake for sin høstferie neste helg.

På fredag kom Ida Sofie til bestemor på Solfang og overnattet alene for første gang. Det gikk over all forventning, hun er fortsatt den mest enestående blide babyen jeg vet om. Vi fikk kose oss nesten et helt døgn med henne før Fredrik og Nathalie kom på besøk på lørdag og hentet henne.

Lukas passer på Ida – som utnytter muligheten til å lugge ham litt i barten

Jeg må innrømme at jeg er litt rusten på mating av baby, så det ble litt gjett-og-test med melk og grøt. Det var i grunnen ganske morsomt å gjenoppleve tidlig stadium av fast føde da Ida skulle få grøt. Aller helst ville hun spise selv.

Olav har støpt ned stolpesko som skal støtte opp taket på uthuset. Han har lagt reima og fått opp reisverket på én vegg, så nå er det klart for fortsettelse i høstferien.Været snudde igjen i helga, vi har det både vått, vindete og kaldt selv om det er solgløtt innimellom. Vi får håpe på byggevær om noen dager.

Nå blir det bod på hytta

Mamma og pappa har passet en liten hund en stund – lille Tinka – som nå skal hjem til sin matmor. Hun ble med Olav og gjengen i bilen. Men før avreise var det tid for litt tørrfisk-godbit. Se så fint de sitter og venter på snacks!

Full oppmerksomhet rettet mot bestefar og tørrfisken

Det ble ganske stille da alle dro. Mamma og pappa er på Utsikten, så litt selskap kan vi skaffe oss innimellom. Men nå er Lukas og jeg alene. Og det er i grunnen helt okei akkurat nå!

Langtur midt i uka

Det var rett og slett alt for fint vær til å bare rusle rundt i nærområdet, så vi tok turen til Stavsjøen igjen og en skikkelig tur – for en gangs skyld også midt i uka. Det er godt både for hund og folk å få rørt seg skikkelig. For min egen del må jeg si det trengs! Spesielt siden jeg ikke har fått begynt volleyballtreningene ennå i høst. Og Lukas blir så deilig sliten av et par timer med løping, da glemmer han all den forlokkende dameduften en stund, strekker seg godt ut på gulvet og bare slapper av resten av kvelden.

Lukas og pappa på tur

Og så vakker som skogen er på høsten. Litt av en forskjell fra fjorårets september, da regnet det vel omtrent hver eneste dag. Skumring og mørke kommer tidligere for hver dag, så det ble ikke så mange bilder i dag.

Rim fra forrige natt – sola fikk ikke tatt knekken på alt i løpet av dagen