Min lille Elph har nå trukket sitt siste sukk. Jeg fikk samme feil som for tre år siden, og klarte på et vis å kneppe på plass linsa igjen. Men etter det har bildet vært svart – optikken ser ikke noe lys i det hele tatt. Så da ble det jakt på en ny liten snapshot-følgesvenn. Jeg er nok litt sær, for jeg ønsket meg mest av alt et helt likedan kamera. Og lykken sto meg bi, jeg fant brukte kameraer i fleng både på Amazon og eBay. Pappa er en kløpper på nett-auksjoner. Nå har jeg fått et pent brukt eksemplar – som virker – og er i gang med småfotograferingen igjen.
Elph-tvillinger – begge brukt, men bare ett virker
Det regner og regner. Det er klissvått ute. Men vi har da feiret nasjonaldagen likevel – om ikke på den mest tradisjonelle måten. I formiddag var vi på fisketur med bestefar, han har nemlig funnet storseien og nå skulle vi få prøve oss.
Her bør det være mulig å få noe på krokenOlav fisker, bestefar klepper og Lukas vokter den farlige fiskenSkrekkingytende våpen, en klepp – eller en hyttMåsen venter tålmodig... og belønningen kommer!Litt av fangsten før vi bare måtte stoppe (har ikke stor nok fryseboks!)Solfang i 17. mai-skrud – måsen har fulgt oss hjem
Noen høydepunkter fra en alene-hyttetur med mamma, noen ting kan vi bare gjøre her – så får vi gjøre andre ting når vi er hjemme. Takk for ti deilige dager, vi har storkosa oss!
Vassing er igrunnen helt okei for en hund som ikke er så glad i å badePinner over alt. Denne var ekstra staselig.Oppdaget en helt ny foss, fint sted å drikke på turLykken er å få låne en arbeidshanske...!Herlig å løpe på beitejordet før kyrne overtar for sommerenOptimistisk jakt på tjeld i fjæraDer bestefar er, der er som regel Lukas også... for bestefar har nemlig som regel litt tørrfisk på lur!
Lukas og jeg ble skysset til hytta med mamma og pappa på torsdag. Vi skal være her i ti hele dager, vi toan. Her skal jeg bruke tiden til å gjøre minst mulig og håpe at det hjelper på hurtig toppform etter at jeg fjernet halebeinet på mandag.
Begrepet stående buffet har fått en litt ny mening – jeg kan ikke sitte i det hele tatt, så måltider inntas enklest stående. Jeg laget en stor pizza som jeg delte i enmannsporsjoner, og hadde et riktig trivelig festmåltid for meg selv mens jeg kikket ut på sjøen.
Det smakte med ruccola og squash til pizzaen!
Turer med hunden går sakte, men jeg klarer i alle fall greit å gå. Lukas får god tid til å snuse og jeg kan plukke de hvitveisene som vokser i plukkehøyde – der jeg slipper å bøye meg ned for å få tak i dem.
Sånn gikk vår aller første hytterekonvalesensdag av stabelen – fortsatt ni igjen. Kan hende rapporteringen kommer i samme tempo som livet her på Vikan – litt sånn sakte 🙂
Eller – jeg ser deg i alle fall. Hvis du kommer ruslende over bakketoppen til Solfang. Det er kjekt å kunne følge litt med på vær og vind, på snøsmelting og takras, på rådyr og fugler. Det er fint å kunne se at verandaen og rekkverket har klart seg enda en vinter. Og det er en trygghet å kunne holde øye med fotspor eller bilspor hvis ingen er i nærheten. Det gamle kameraet har vært gulle godt for alt dette, men det ga ikke spesielt fancy bilder, nokså dårlige farger og veldig begrenset oppløsning. Så overraskelsen og gleden var kjempestor da pappa kom med nytt kamera til hytta vår:
Fænsi kamera, ja?
Å se på bildene fra kameraet kan ikke måle seg med å være på hytta, men det gir meg i alle fall et levende bilde av hva jeg går glipp av når savnet er som størst!
Sånn liker jeg å se hytta! Kameraet ser naturlig nok den andre veien
Nå blir det hyttehelg med kamerainstallasjon – juhuu! Tusen millioner takk, papsen min ♥
Pappa har kjøpt mere leketøy, denne gangen en kontursag som er plassert i det nye snekkerrommet hans. Så snart han nevnte den visste jeg hva jeg ønsket meg. Og jammen har jeg fått det – utskårne trebokstaver til soverommet. Jeg klarte nemlig ikke å finne akkurat de jeg ville ha i noen butikker, verken på nett eller live. Dermed gikk bestillingen til papsen, og her er det flotte resultatet:
Bokstavene før pussing og malingSjablongene er vasket bort, trehvit utgave
Så snart bokstavene kom i hus her hjemme var det frem med malerkosten. Jeg pusset litt på dem, men fant ut at de godt kan være litt grove i kantene. Så fikk de et par strøk med egghvit maling, den samme som er på veggen.
Mal og søl, men det blir bra til slutt
Det ferdige resultatet på veggen er ikke så verst, jeg synes det ble riktig så koselig. Nå er jeg omtrent i mål med soverommet. Ble det ikke fint vel? Soverommet er bittelite, men så absolutt et favorittrom. Bildene er ikke så gode i kveldslyset, jeg skal nok ta noen bedre når hele rommet er representativt.
Sånn ser saga ut, sagbladene er tynne som tannpirkere
Tenk så heldig jeg er som har en pappa som liker å lage ting, sånn at jeg bare kan bestille det jeg kommer på 🙂
Sist helg tok karene affære og brøt seg på snøen på verandaen. Det var nokså mye snø, og i tillegg meldt mer og mildere, sånn at den var våt og tung. Like greit å kvitte seg med den da. Olav og pappa hadde litt av ei økt, med særdeles god hjelp (eller var det undeholdning kanskje?) av Lukas.
Olav ser ikke ut som han gleder seg til å ta fatt på jobbenLukas klatrer mest mens han beundrer bestefars håndlag
Både Lukas og jeg lengter tilbake til hytta. Det er ikke akkurat fristende å kjøre på vinterveiene for tiden, så en kort helg blir neppe brukt til hyttetur riktig ennå. Jeg håper uansett på en ukestur med hunden, en slags vinterferie kanskje. Snart.
Vinter i fjæra er også fint!
I dag er det stor bursdag på haugen – gratulerer med rund dag, papsen min! ♥ På forrige runde dag fikk han en flott krone av barnehagen til gutta, for krone måtte det være på bursdager. Det dukker kanskje ikke opp en slik hodepryd i år, men vi ønsker i alle fall hjertelig til lykke!
Jeg har vært på jobb et par dager igjen, det er kjempedeilig å komme i gang! Men jeg merker at kroppen ikke er helt med på alle krumspring ennå, så de få timene jeg har til rådighet får klare seg enda en stund. Det er imidlertid enda deiligere å innta sofakroken når jeg vet jeg har gjort litt nytte for meg. I dag har det snødd i søkk og kav, gårdsplassen er måket og frest flere ganger (ikke av meg altså, det har pappa og Olav tatt seg av) og parabolantenna har bukket under for snømengden. Lukas og jeg måtte nesten vasse i djupsnø enda turen vår gikk gatelangs, vi var søkkvåte begge to da vi kom inn. Da var det godt med fyr i peisen for mor og tørrfisk på skinnet for hunden!
Lurvepels Søkkvåt med tørrfisken sin – ikke forstyrr!
Lukas er veldig glad i bestemor og bestefar. Jeg tror vi må lage en egen ringeklokke til ham, for han er ikke så flink til å banke på døra. Men ivrig etter å komme inn – det er han!
