Bryllupsdag, besøk, sopp og arbeid

Denne helgen har vi fått unna en hel masse. Vi fikk besøk av Maria og Bernhard, vi møttes først på Stokkhaugen.

Mamma og Bernhard

På fredag kjørte vi i flokk og følge til Utsikten. Vi feiret 10-års bryllupsdag – vel, jeg kjøpte med en bukett roser i alle fall.

Ti nydelige roser for de ti årene som har gått

Guttene ble med på sopptur i skogen mens jeg, Olav og pappa jobbet i hytta. Pappa og Olav fikk faktisk gjort unna hele taket, i tillegg til masse annet.

Pappa og Olav gjør ferdig taket innvendig

Tobias og Sondre fant masse kantareller
Mamma og Maria renser sopp og har en hyggelig stund på verandaen

Det ble tid til en omvisning på Solfang også. Nå er alle soverommene ferdig malt. Vi har vært kjempeeffektive!

Maling av soverom

Siste fridag før jul

Utrolig at det er juni allerede. Sånn som tiden flyr er det jul før jeg vet ordet av det…

Jeg har jobbet hardt denne helgen, jeg både ser og kjenner det. Vi tok ned en mengde trær foran hytta, og de store stammene blir til ved. Men de mindre greinene er mer irriterende enn nyttige, likevel må de fjernes. Denne gangen valgte vi å brenne dem. Lørdag var det pinseaften, og det er jo tradisjon for å brenne bål denne kvelden. Det var jo en ypperlig anledning til å smekke noen fluer.  Området ble ryddet og vi hadde det største pinsebålet så langt. Men uff, det er strevsomt å få alle greiner og kvister og alt rotet ned til strandkanten.

raskbrenning
Kvistbrenning er varmt og slitsomt

Været ble riktig fint etter hvert. Vi grillet og hadde masse å gjøre. Vi måtte ta hensyn til tidevannet, flo passet med middagstid, og asken ble vasket pent og pyntelig bort innen morgenen kom. Jeg måtte tenne et nytt bål neste morgen for å bli kvitt de lengste greinene, men nå er alt borte. Og vi har fått nydelig utsikt fra hytta.

Pinsa er siste ekstra fridag før jul. Det kommer selvsagt sommerferie, men våren med korte arbeidsuker er nå over for i år. Tiden flyr alt for fort for meg. Jeg elsker denne tiden av året og skulle ønske den varte lenger. Heldigvis er det noen måneder igjen.

Værmeldingen bommet ikke så mye til slutt. Ungene hoppet faktisk i sjøen, med våtdrakter riktignok, men likevel. Det var fortsatt mai. Jeg har en rød brystkasse. Og skrapemerker og skrubbsår på armer og bein. Jeg kan kjenne nye muskler. Jeg har gjort unna mye arbeid som vises. Livet er jammen ikke ille. Jeg skal ikke gi opp ennå 🙂

Ved og ved og ved og…

Jeg tror ikke vi noensinne kommer til å gå tom for ved. Det er helt hemningsløst hvor mye ved vi har produsert siden i fjor sommer.

Stokker og trær fra skogfellingen i fjor
Masse ferdig kløyvd ved som må stables
Vedklyver er kjekt verktøy! Antrekket er tilpasset temperaturen
En liten del av vedlageret

Jeg fikk has på den digre dungen til slutt. Vi har tatt med flere hengerlass med ved hjem. Nå gleder jeg meg til å få peis på hytta!

Rydding av tomt

Hele denne sommeren har stort sett gått med til rydding av hyttetomt på Solfang. Hele området var skikkelig godt gjengrodd med urskog, og det er alvorlig mye som skal bort før vi kan begynne bygging.

Ikke akkurat flatt som et stuegulv riktig ennå

Vi får ved for mange år fremover. Det er trivelig å jobbe med ved, men det er mye arbeid å kvitte seg med kvist. Foreløpig brenner vi alt som ikke kan brukes til ved, men det produseres kvist raskere enn vi rekker å få unna.

Det aller første treet er felt!
Mamma rydder kvist i øs-pøs-regnet

Det vises i alle fall godt at vi har ryddet i ukevis!

De fleste trærne er borte, nå ser vi hvor hytta skal stå

Skolestart på mandag, da er vel sommeren straks slutt da…

Sankthans på Vikan

Som så mange ganger før feiret vi sankthansaften på Vikan. Denne gangen ble bålet tent i fjæra nedenfor de nye hyttetomtene. Veldig fint å sitte der, i grunnen.

I dag felte vi det første treet på tomta vår. Det var ei svær furu som antagelig er 98 år gammel – det var antallet årringer vi greide å telle. Jeg har tatt vare på et par skiver av den. Kanskje det kan bli et skilt på hytta i fremtiden?