… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det har vært en typisk høsthelg, dette. Ingenting på programmet, regntungt og halvmørkt ute, mye sofa, mye strikking, mye te, mye fyr i peisen. Sånt er deilig og noe jeg virkelig setter pris på å nyte – fordi det er så sjeldent.
Det nærmeste jeg kom arbeid denne helgen var turene med Lukas – ja, og så har jeg stappet bær, sukker og sprit i glass som skal bli til årets julelikører. Namnam! 🙂
Den siste genseren i samlingen ble kjempegod, jeg er så fornøyd med den! Rowan-garnet jeg brukte (softknit cotton) var helt supert å strikke med. Skulle jeg sette fingeren på noe, så måtte det bli at det var litt kranglete å feste ender hvis nåla deler tråden, men det er jo details. Jeg blir stadig mer og mer begeistret for garnutvalget til Rowan og akter å avlegge Quiltegården et nytt besøk om ikke lenge. De har fått inn masse nytt også, nesten så jeg må kjøpe hele farge/kvalitetskartet deres.
Men altså; genseren er ferdig og jeg har brukt den én dag. Måtte liksom slite den av meg for å få tatt noen bilder. Mønsteret er gratis fra Drops design, det gikk altså helt fint å strikke med litt kraftig bomullsgarn og større pinner enn oppskriften anbefaler. Jeg benyttet likevel maskeantall som oppgitt og fulgte ellers målene for min størrelse. Det er det deilige med de mørke høstkveldene – god tid til å bare strikke og kose seg!
Nå skal jeg fullføre et påbegynt sommerprosjekt før jeg kaster meg uti nye strikkerier. Og hvis du lurte på hvordan det går med heklekjolen så kan jeg informere om at den ligger trygt på kistebunnen og er nesten ferdig. Jeg møtte visst hekleveggen da jeg fant ut at oppskriften var bare sånn omtrentelig …
Fredag den 13. er en lykkedag, altså! I dag kom nemlig Ida Sofie og Fredrik kjørende hele veien til Stokkhaugen for helgevisitt. Når kveldsfreden etter hvert har senket seg syns jeg det er greit å oppsummere dagen med et digert smil. Og jeg storgleder meg til et par kosedager med mange generasjoner her hjemme.
Man kan like det eller ikke; høsten nærmer seg. Normalt er jeg mye lettere til sinns når sommeren er i anmarsj enn når den forlater oss. Allikevel har jeg med årene blitt litt mer tilpasningsdyktig, tror jeg. Selv om vi nå avslutter det ene og andre for sommeren, så gråter jeg ikke (så mye i alle fall). Vår hjemlige supergartner har kastet seg over et nytt prosjekt, nå skal jordbæråkeren fornyes. Pappa har berget unna stiklinger og forbereder jordstykket for neste års avling i hagen. Dette har vi tenkt på lenge, kjempebra at det blir gjort nå!
Jeg har byttet ut sommerblomstene med lyng i et par krukker. Jeg håper at jeg i løpet av noen år har greid å etablere flerårige lyngplanter i hagen. Enn så lenge er det jo trivelig med disse pottevariantene også da.
Værmelderne fikk rett da de sa at gårsdagen var den siste med sommervarme (så langt?), selv om det kan bli mange dager med gode temperaturer fortsatt. Litt regn og ganske tungt skydekke preger morgenen i dag. Men det ha’kke noe å si, vi har så mye å kose oss med også uten solvarmen 🙂
Det ble litt trearbeid igjen (tar det noen gang slutt…?), med fint vær passet det å rydde litt i alle de høye trærne langs veien så de ikke henger utover veien når vinterens snøplog kommer – den gjør nok ubønnhørlig det…
Pappa er en propell til å jobbe, han både felte, kappet, kvistet og stablet det som skal bli til ved. Og jammen har han samlet sammen alle greiner og kvister også og kjørt det på hageavfallsmottaket. Ræser!
Det er et par blomster og planter jeg gjerne skulle hatt mye av i hagen, både hjemme og på hytta. Jeg vet jo at solsikker er forholdsvis enkelt å få til, men jeg skulle gjerne hatt litt kortvokste solsikker og i en sånn mengde at jeg kan klippe buketter og ta med inn i vaser. Da trenger jeg jo ikke disse konkurranse-høye blomstene på tre-fire-fem meter, liksom. Jeg får vel lete opp frø til dverg-solsikker og finne en egnet krok til min lille åker.
Og så ønsker jeg meg lyngplanter. Nærmere bestemt helt ordinær røsslyng. Jeg har uten hell prøvd flere ganger å ta med røtter fra skogen, men de er så innmarie disse røttene, lange og krokete og innviklete, og de liker slett ikke å bli revet over. Dermed må jeg forsøke å plante dem der jeg vil ha dem, tenker jeg. Oppskriften er trolig tålmodighet …
Gode råd om planting og dyrking av disse – og andre vakre planter – tas i mot med stor takk!
Jeg tenker av en eller annen grunn alltid på Dukken i gresset når jeg går tur med Lukas gjennom gressletter eller åkerland. Kanskje jeg har lest for mye folkeeventyr i min barndom? Men det er uansett utrolig fint å gå i sånt landskap. Det er ikke så lett å se, men det er faktisk en sti gjennom åkeren der Lukas og jeg går tur – vi tråkker ikke ned kornet altså. Jeg er fortsatt så fornøyd med at kornet er grønt, at høsten ikke helt har fått taket på oss ennå.
I det knallfine været i helgen fikk jeg endelig gjort ferdig oppussing av den store kista. Den andre av de kistene som svigerfar i gamle dager brukte til å lagre og transportere verktøy i, som har stått bortgjemt og lagret i mange år. Den forrige kista jeg pusset opp skal få bli med på hytta – jeg har vel bruk for litt mer garnlager her hjemme.
Kista var temmelig medtatt og jeg har ikke prøvd å gjøre den ny. Men alle jernbeslag har fått en omgang med svart Hammerite og de groveste hullene er sparklet. En skvett maling av ukjent opprinnelse ble brukt til slutt.
Innsiden kledde jeg med sterkt lerretsstoff, så slipper jeg at garnnøster hekter seg fast i grovt og flisete treverk. Lukas var som vanlig veldig hjelpsom når det dukker opp noe man kan legge seg på …
Nå mangler bare filtknotter under kista sånn at den ikke skraper opp parketten hjemme, så blir det innflytting! Og tenk så festlig at dette sammenfaller med kjempesalg på garn på Obs og oppstarten av julegaveproduksjonen 🙂
Jeg elsker nærområdet vårt! Det er så mange små og store muligheter for turer her, helt perfekt for Lukas og meg. Denne helgen får vi endelig smake på sol og varme igjen. I går kveld gikk vi rundt Dragvoll og haugen og bare kjente på hvor godt det var!
Lukas er som alltid opptatt med å snuse. Akkurat nå er det ikke vanskelig å forstå ham – til og med jeg kjenner at det lukter mye rundt omkring, selv om han ganske sikkert er interessert i litt andre dufter enn meg.
Dette edderkoppnettet var utrolig vakkert der det spredte seg ut mellom buskene. Jeg vil gjette at Petter Edderkopp egentlig ikke er så glad for alt fjonet fra geitramsen – nettet blir ikke akkurat usynlig av sånt. Men han (eller hun?) ventet tålmodig i sentrum av fella si. Og fikk være i fred for oss.
Noen har kanskje klargjort en plass i solen for kommende godværshelg? Sikkert fint å sitte der og se alle turgåerne, kanskje ha med håndarbeid og litt drikke …
Det er merket noen gamle stier rundt på haugen her. Jeg skulle ønske noen tok seg bryet med å rydde dem litt, nå er det helt umulig å gå der for det er bare tett kratt og brennesle der veiene en gang var. Jeg forventer ikke noen brøyting eller golfbanegress – en kjapp slåtterunde årlig ville trolig gjort disse stiene helt okei. Det hadde jo gitt gode alternativer for hundeturer på annet underlag enn asfalt og kortere ruter enn de i marka.
.. er det høst, vel. Selv om skolen har startet og selv om sommervarmen ser ut til å ha forlatt oss, så klamrer jeg meg til at august er en sommermåned. Kornet er ikke gult ennå, og dermed er det ikke høst. Riktig ennå.
Værmeldingen sier sommertemperaturer til helgen. Det tror jeg mer enn gjerne på 🙂