Tag: stokkhaugen

Trær meg her og trær meg der

Det vil liksom ingen ende ta, dette med trær som vokser nesten til himmels. Nå har vi tatt bort noen trær som stod langs veien, for de grodde i grunnen litt mye over naboens parkeringsplass. Men jeg kan ikke akkurat si at jeg synes det monnet så veldig.

Fortsatt ruvende trær langs veien, nesten ikke synlig at noen er borte

Men vi er nødt å ta litt i gangen, ikke minst fordi vi må bli kvitt kvisten etter hvert. Det ble mye bæring og sleping etter bare disse få trærne. Vi må tenke ut noe lurt.

Dette ble liggende igjen etter at vi ikke orket å bære vekk mer

Litt slitsomt er det med sånt arbeid, men det hadde vært enklere om vi hadde noe sted å gjøre av hageavfallet. Nå ender vi sikkert opp med å kjøre tur etter tur etter tur til mottaket på Heimdal. Uff…

Jonsok på haugen

På Sankthansaften tennes det bål på Stokkhaugen. Folk legger fra seg kvist og kvast og annet passende brennbart materiale i svære dunger i løpet av året, og så blir det skikkelig Jonsokbål av det. I år var været ganske fint med mye sol, men det blåste en del. Det ble tent bål likevel – litt risky etter vår smak – men vi får tro noen hadde full kontroll. På kveldsturen med Lukas passerte vi det lille bålet, det er nemlig to. Ved det store var folk samlet til grilling og is-spising.

Det lille bålet – Universitetet i bakgrunnen og Tyholttårnet i bakgrunnen av det igjen

Og så skal det vel gå mot mørkere tider igjen…

Bretting av ved

Har du bretta ved noen gang? Det heter visstnok det noen steder her i verden, i alle fall i Olav sin familie. Uttrykket var nytt for meg, men er nå behørig adoptert av denne siden av familien. Så når veden skal lagres – ja da bretter vi den. 🙂

Sist helg på hytta stod i vedens tegn. Vi har hatt storopprydding og fjernet alle gamle vedlager. Det var vel egentlig på tide, ettersom vi har breia oss på pappa sine områder i flere år. Nå skal det snart bygges nytt uthus, og det var et akkurat passe påtrykk for å flytte veden hjem. Nå har vi bretta full enda et par paller utenfor hytta, vedboden er velfylt og flere tilhengerlass er kjørt hjem til garasjen. Vi trenger nok ikke kjøpe ved på en stund…

Utendørs vedlager på hytta – og enda er det bra mengder inne i boden
Gammelgarasjen hjemme har nok ved for minst et par vintre

Man blir sliten av å brette så mye ved på en helg, men så heter det jo også “Mange ganger varm blir den som lager ved”. Synes det er koselig arbeid jeg. Vel verdt slitet er det også, når kalde kvelder belønnes med et gnistrende peisbål.

Drivhus-status

Jeg er ikke overveldende imponert over fremdriften i drivhuset, jeg tror jeg må skylde både på manglende grønne fingre og det faktum at det snødde for bare en uke siden. Men noe spirer da i det minste. Jeg har nok en passe mengde reddik i vente, persille til å strø på nykokte poteter skal det også bli ei råd med.

Masse reddik og noen spede rødløk
Ruccola og bladpersille

Noen bittesmå spirer som skal bli til blomster er nesten bare mulig å se hvis man vet om dem. Og rødløken er også ganske småvokst foreløpig.

Lejongap, stod det på frøposen

Tomatene bør vel snart settte blomster hvis det skal bli noe å høste? Jammen godt at jeg er optimist, for jeg har ikke tenkt å gi opp riktig ennå.

Ganske frodig tomatplante, men ingen spor etter blomster foreløpig

Druene ser ut til å komme seg fint, det er litt morsomt. Nå er ikke akkurat fruktemnene så veldig store ennå, men de er der i alle fall.

Det er håp – så vidt!

Ute i hagen har det endelig blitt fart i jordbæråkeren, nå får vi håpe på god modningsvarme!

Sommervarmen lar sannelig vente på seg. Vi får være glad så lenge vi har vær, hørte jeg noen si her om dagen 🙂

I dag har jeg tatt på sommertopp på bloggen. Selvdyrket og selvfotografert timian.

Kammerset

Jeg ønsker farmor/svigermor hjertelig velkommen til å bo hos oss mens hun venter på at den nye leiligheten skal bli innflytningsklar utpå høsten en gang. Hun har nemlig allerede solgt huset sitt og vi har kjørt flyttelass både hit og dit. Her på haugen venter nå både husrom og hjerterom frem til den store dagen da en splitter ny bolig står ferdig. Jeg håper mitt gamle pikerom har blitt et trivelig kammers å trekke seg tilbake på når det blir sengetid – eller kanskje bare litt for mye leven på gjengen i huset her…

Helside fra Adresseavisen, sportsseksjonen – nå i glass og ramme
Rommet har fått ny dør og nymalt garderobe med nye håndtak
Luftige gardiner – i alle fall midlertidig

Nå mangler bare resten av møblene før det blir innflytting. Jeg håper det blir et godt mellomlandingsrom!