Nå også på hjemmebane

Etter at vi tok ned noen trær i sommer har det omsider blitt mulighet for ved-kose-arbeid også her hjemme. Foreløpig har vi lånt med oss både kappsag og vedkløyver fra Vikan. Skulle behovet vise seg å bli stort, så kan vi alltids investere i et sett utstyr for å bruke her også.  Det blir ikke så lange økter på ettermiddagene etter jobb, men helg og flott høstvær har gjort ganske bra vei i vellinga så langt.

Olav bretter ved – han smiler ennå!
Det er fortsatt en del igjen å ta av
Kan vi gjøre noe morsommere snart, litt lei av ved jeg …

Juhu, det blir tomater!

Jeg var sannelig ikke sikker i år (heller) på denne tomathøsten i drivhuset. Men jeg har jammen vært iherdig bie – hver eneste blomst er ristet, befølt og kryssparet med naboplantens blomster, for jeg skjønte jo etter hvert at det er noe med …eh… blomster og bier. Det kan være forklaringen på at det i fjor ikke var en eneste mikro-tomat i det nesten hermetisk lukkede drivhuset – bare planter med blomster som etter hvert visnet.

Men i år blir det, altså. Se bare her:

MASSE grønne tomater

Hver eneste plante har kommende godsaker. Og hvis det ikke skulle bli sol og varme nok til at de blir røde, ja da får jeg spise uhorvelige mengder grønne tomater!

Storbesøk og storarbeid

Bernhard og Maria er kommet på besøk fra Tyskland. Her ramlet de rett oppi en kjempesjau – pappa tok nemlig sagen i egne hender og startet på den store trefellingsjobben i hagen. Dermed ble det skikkelig storjobbing hele kvelden, med kapping og stabling, oppsamling av kvist og raking av løv og kvistkvast. Veldig kjekt med så mange arbeidshender og godt vær!

Den store balsampoppelen har falt
Pappa er sjefs-sagfører
Olav sleper på masse kvist
Stubber kjøres bort for videre behandling
Skikkelig dugnadsgjeng

Jeg er imponert over innsatsen, på bare én kveld ble det felt flere trær og ryddet opp så hele nordvesthjørnet av hagen ble atskillig lysere. Nå er det bortkjøring av kvist på programmet, før den triveligste delen – å lage ved!

Blåklokkevikua

Vi må være i a nå! Jeg tror aldri jeg har sett så mye blåklokker på én gang. Fine. De ringer ikke akkurat, men de risler. Koselig det også.

Vakre blålokker, sensommerbelønning i blomsterenga

Nå ligg steinrøysa solvarm med fingerstrå,
Blåklokkevikua – je er heme nå,
Blåklokkevikua – den var lykka for meg.

Den vi fekk som ei gave da vi var små
Blåklokkevikua – midt i æillt det grå,
Blåklokkevikua – som je lengte mot deg.

Natta bære skumre,
dagen var blå,
og vegen var lett å gå.

Flyge berrføtt i dogg-gras og blåbærlyng.
Blåklokkevikua – Ja, den ler og syng
Blåklokkevikua – milla steinrøys og strå,
sit je i a nå,
je er i a nå.

Alf Prøysen

Sommer på verandaen

Nå går det an å ha blomster på verandaen – ettersom jeg er hjemme jevnt og ofte nok til å holde liv i dem med en vannskvett i ny og ne. Deilig sommerfølelse med fargerike blomsterkasser, jeg tror jammen hunden syntes det ble koselig også 🙂

Glade farger i nye verandakasser
Solsikker er bare så utrolig flotte!
Lukas trives på verandaen han også