Treg start …

Det kan nesten se ut som jeg helt har glemt bloggen i 2016, men neida! Jeg er her jeg sjø, har bare hatt en ekstremt treg start på året. Siden romjula har jeg vært forkjøla, og jeg har syntes skikkelig synd på meg selv – kan faktisk ikke huske å ha vært langvarig nedsnørra noen gang. Og så er det dette kneet da; det funker ikke helt som det skal ennå, og etter en ganske mislykket tur med Lukas i romjula der jeg ramla så lang (kort) jeg er, så har jeg igrunnen ikke vært noe særlig på tur heller. Men i dag klinka vi til, i stive minusgrader. Det ble ikke så lang tur, men en liten tripp i Kubakkan var fin trim for oss begge. Og årets første selfie ble tatt med skjelvende og iskalde fingre – vi får skylde på det …
forste-tur

Det høstes

… både ute og inne. Det er så fint å gå i marka nå, og hvis det ikke regner så synes Lukas det også.
lukas-i-kubakkan
I går plukket jeg ned alle basilikumplantene fra drivhuset og vinduspostene. Det ble en deilig dose pesto som jeg (for første gang) har puttet i fryseren. Så får vi se om det blir sånt som varer lenge eller om det forsvinner ved første lørdagsmåltid.
pesto-2015

Neste kapittel i drivhus-føljetongen skal skrives når druene høstes. Jeg er skikkelig overrasket over både mengde og smak, må virkelig finne på noe vettugt å bruke dem til!

Hjemme igjen!

Det har grøntes voldsomt de siste par ukene her hjemme. Lukas var ikke sen om å bestille tur, så da ble det selvsagt en full runde i skogen og Kubakkan. Overgangen fra Arktis ble til å leve med ettersom det var bare rundt ti grader – altså ikke så alt for varmt 🙂

hjemme-igjen-turVi er og blir best på selfies som du ser. I alle fall smiler vi begge to i skogen vårres. Deilig med litt farger igjen, må jeg innrømme.

Sommerlørdag

Hele uken har jeg drømt om denne sommerlørdagen. Jeg ønsket meg en lørdag der jeg kunne sove lenge, men ikke så lenge at jeg gikk glipp av godværet. Jeg håpet på en dag da jeg kunne gjøre bare det jeg hadde lyst til; rusle barbeint i gresset og pusle med blomster og grønt i drivhus og hage, leke med hunden og gå late turer i Kubakkan, hekle enda noen ruter til bestemorruteteppet, lese noen linjer i den boka som egentlig er veldig spennende men som det sjelden er tid til å lese i, fylle en mugge med deilig hjemmelaget fruktsmoothie blandet med juice og isbiter. Og tenk – jeg fikk en sånn lørdag. Selv om vi utpå ettermiddagen måtte innse at værmelderne fikk rett igjen og temperaturen sank omtrent ti grader, så fikk jeg kjenne og nyte den deilige sommerfølelsen på en fridag. Tusen takk.

Morgensola på trappa sett gjennom sommerblomster og trær
Morgensola på trappa sett gjennom sommerblomster og trær
Morgenturen i Kubakkan
Morgenturen i Kubakkan

Å gå barlegget på tur om sommeren er kjempedeilig. Når Lukas og jeg går på trange stier er det alltid fantastisk koselig når han stryker seg forbi meg på denne måten. Merkelig bilde egentlig – han er vel ikke fullt så diger, vel?

Jeg burde nok husket hva disse blomstene heter, men det har jeg klart å glemme etter barneskolens lærdom. Jeg husker bare ryllik og geitrams, og det er det ikke 🙂 Men fine er de, sammen med smørblomstene og en del annet er det allerede frodig blomstereng i Kubakkan.

Tid til hekling i solkroken sammen med Lukas
Tid til hekling i solkroken sammen med Lukas

Det er faktisk bare 1. juni i dag, men det kjennes som vi har hatt en lang sommer allerede. Er det ikke utrolig deilig å tenke på at dette bare er begynnelsen? God lørdag alle sammen!

Utsikt fra regnjakka

Det har vært regn her også da, selv om vi gjerne husker best at sola skinner hele tiden. Jeg er den lykkelige eier av en ny og fin regnjakke, en herlig hund slash turkompis og setter stor pris på friskheten som regnet gir når det har vært varmt og tørt og støvete en stund.

utsikt-fra-regnjakka
Lukas snuser i veikanten mens jeg er langt inni hetta
marikape-med-regn
Regnfylte marikåper i Kubakkan
Fænsi-regnjakka mi – veldig fornøyd med den!

Kårstubukta

Jeg har en (u)vane – jeg lager mine egne stedsnavn rundt omkring. Kubakkan, for eksempel. Det heter jo egentlig ikke det oppi bakken her. Men inni hodet mitt er det veldig riktig navn på bakkene der det beitet kyr i gamle dager. Og etter hvert så skjønner i alle fall mine nærmeste hvor jeg har vært når jeg bruker navnet omatt og omatt.

På Vikan står den gamle kårstua som tilhørte gården fortsatt. Nedenfor den er det en fin liten bukt med en fin liten badestrand. Og hva er vel mer naturlig enn å kalle den for Kårstubukta? Det er en veldig passe liten spasertur fra hytta og morgenturen med Lukas går ofte dit. Han synes det er morsomt å vasse i sjøkanten, og nesten like morsomt å gjemme seg i det høye gresset der blomsterenga skråner ned mot sjøen.

En glad liten hund på søndagsmorgentur – både blomstereng og sandstrand

Vintersmak

Det er utrolig fint ute nå om dagen. Etter at frosten meldte seg ser verden ut som den forbereder seg på å gå i dvale. Det er et privilegium å ha tid til å rusle ute og se seg rundt midt på dagen, når nesten alle andre er på jobb. Lukas synes det er glimrende med løping i Kubakkan. Der holder naturen pusten, akkurat som jeg selv gjør – når våren kommer skal vi blomstre igjen!

Kom igjen da, mamsen, vi kan jo ikke stå her og se på gresset hele dagen – det må løpes og snuses!

Lukas er ikke helt fornøyd med tempoet på turene, han synes nok jeg er ganske treg. Men bare vent – vi skal nok ta det igjen!