Janicke fylte hele femten år denne uka og er jammen snart voksen!Jeg tenkte kanskje denne jakka kunne falle i smak, så jeg har tatt meg sammen og gjort den helt ferdig nå, med perlemorsknapper og det hele.
Gratulerer med dagen fra Gullmo og Goffa ♥
… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Etter at jeg strikket skjærgårdsgenseren til meg selv fikk jeg en skikkelig boost i strikkerefleksen min. Jeg var rett og slett så fornøyd med både design, garn, produksjonskomfort og det ferdige plagget at jeg bestemte meg for å lage en liten kolleksjon av slike. Dermed inviterte jeg utvalgte nære jenter til å velge farger til sin egen versjon av denne genseren – som jeg naturligvis strikker til dem. Jeg blir glad for at jeg får strikke, og forhåpentligvis blir de glade for en nesten selvvalgt genser. Vinn/vinn, ikke sant?
Hillesvåg sitt ullgarn Ask hifa2 er vidunderlig å strikke med og har så utrolig mange fine farger å velge i! Hmmm… jeg tror jammen jeg må lage enda en til meg selv også, mens jeg venter på at jentene skal bestemme seg 🙂
Jippi, sa jeg. Da jeg oppdaget at Broadchurch igjen skal sendes på sta(t)skanalen, en rykende fersk sesong 2 starter opp i morgen 🙂 Den serien var midt i blinken for meg altså. Opptakeren er ladet og tv-stolen står klar. Jeg tror sannelig det kan bli strikke-høytid samtidig også.
Enkel mandagskrim har startet opp med Mordene i Sandhamn og Criminal Minds er tilbake på torsdager. Nå kan jeg sannelig gå tørrskodd noen uker fremover!
Joa, den ble påbegynt i fjor – det må jeg tilstå. Men jeg gikk tom for garn og måtte etterbestille. Og så kom jula og stakk kjepper i post-hjulene. Men lille nyttårsaften kom endelig pakken min og jeg kunne fullføre prosjektet. Genseren er rask å strikke uten noen større krav til hjerneaktivitet og det passet ypperlig til fridager med masse film-kliss på tv.
Den er i sin helhet selvkomponert og jeg har gitt den navnet Skjærgård – fordi den har farger som passer til sjøen og fordi jeg tror den kan være god å ha på en kveld i sjøkanten på hytta.
Skjærgårdsgenseren er strikket i Ask HiFa2, med sorte striper av restegarn, som denne gangen tilfeldigvis var Sandnes minialpakka. Oppskriften finnes i hodet mitt, jeg deler selvfølgelig om noen skulle være interessert.
I hele år har jeg hatt ambisjoner om å bruke opp restegarn og rydde litt i garnlageret. Samtidig laget jeg meg en sparekampanje der jeg samlet hver eneste banderol fra nøstene jeg brukte og puttet ti kroner i en sparekasse per stykk. Og hvordan har det så gått?
Jeg har strikket opp 312 nøster i år. De aller fleste er på 50 gram, en del hespegarn på 100 gram hver. Totalt har jeg strikket klær, gaver og utstyr med mer enn 15 kilo garn! Sparekassen inneholdt altså 3.120 kroner, og det ble jo en brukbar slant til …nettopp! … nytt garn 😀
Det er på ingen måte tomt i garnhylla. Jeg har riktignok brukt mye restegarn, men selv om mønster er ypperlig til sånt så må jeg innrømme at jeg har nykjøpt garn til bunnfarge i de fleste tilfellene. Mamma fikk adventsmysterieskjerfet i bursdagsgave, det ble ganske så fint synes jeg. Det er fortsatt rester igjen, så jeg skal lage ett til tror jeg.
Jula har gått med til UFO-strikk (altså å gjøre ferdig uferdige objekter), og endelig er genseren med inspirasjon fra Surry Hills-jakka ferdig:
Og ettersom vi har vært barnevakt for vesle Bjørn ble det mang en tur ut i vinterværet!
… dette burde vært video så alle kunne få se hvor utrolig spretten minstemann er, må huske å filme neste gang!
Nå har jeg plutselig strikket enda en ishavsgenser. Denne gangen med litt lengre og videre ermer og uten tilleggsmønster på bærestykket. Det ble mye renere og finere synes jeg.
Halsen er litt videre enn på den forrige og de fleste småfeilene er borte. Hele genseren veier 230 gram. NÅ er jeg fornøyd.
Genseren skal hete Lagune – fordi lagunen på Brandalpynten i Ny-Ålesund er det mest spesielle stedet jeg noen gang har besøkt. Hvis jeg noen gang kommer til Galápagos eller lander på månen, så skal jeg garantert lage egne gensere også for det!
Mens jeg var sjømann begynte jeg å strikke på en genser med riktige farger til omgivelsene. Dette skulle bli en fantasigenser med ishavstema, tenkte jeg. Så kom altså strikketørken og tok meg, og den ble liggende på is (haha!) en stund. Etter fornyet inspirasjon gjorde jeg den ferdig her om dagen, og er sånn måtelig fornøyd ser jeg. Det er faktisk mulig den blir tatt opp og gjort om litt – halsen, litt av mønsteret og generell størrelse trenger en puss før jeg sier stopp. Min evige utålmodighet med ermestrikking er også synlig; jeg bør strikke på ermene litt både i lengde og vidde.
Ellers er genseren utrolig deilig, blåfargen er vasket Shetland Soft fra Malsen og Mor og den hvite er New Zealand Lammeull Råhvit kjøpt hos God Som Ull. Genseren veier under 200 gram! Lett og tynn, så den bør kunne brukes hele året. Og fargen er bare vidunderlig.
Mønsteret har jeg stjælt litt her og litt der og re-tegna selv, med vanvittig mye utregning for rundfelling. Jeg ser også her at jeg har gjort et par bommerter, men de er til å leve med. Egentlig burde jeg nok strikke en til, og gjøre alt perfekt neste gang …
Mens det fortsatt kan kalles høst, så kan jeg endelig ta på meg den nystrikka høstjakka mi. Det er ei Loppa-jakke, men uten lus (lopper) og jeg har strikket den i finull. Veldig fornøyd med fargene altså 😀
Og så er jeg særdeles fornøyd med knappene – ettøringer fra 50-tallet som pappa har pusset og loddet og fikset for meg. Sååå artig, altså.
Tenkte jeg skulle vise frem hullene i pekefingeren min, men det er kanskje bare pingle-snakk å nevne dem … Men altså; de sprekkene i fingeravtrykket som er synlig er liksom åpningen til DET krateret! Det er faktisk ganske vondt når strikkepinnen bare smetter inn i sprekken der sånn i strikke-farta …
Flytende plaster hjelper litt, en stund. Vanlig plaster er bare i veien. Her er det antagelig en periode avholdenhet som skal til – og det har jeg jo ikke tid til!