Siste september

Lukas og jeg storkoser oss på Solfang. Ennå har ferien bare så vidt begynt. Her er litt av det vi har puslet med og sett denne helgen:

En løpetur i irrgrønt gress
Vakkert høstvær, nydelig nedenfor hyttene
Nattens regn henger igjen i busker og trær
Glitrende sjø
Fiskeren har kommet på land, Lukas følger spent med
Her blir det ny forsyning med tørrfisk!
Solfang i høstskrud

Høst og hundeliv

Det høres ut som en variant av “Sex og singelliv” og det er vel det, på en måte. Lukas vet i alle fall å utnytte alle goder som måtte komme hans vei, enten det er godteri eller spennende opplevelser. I noen perioder er han så til de grader heldig – farmor er hjemme, eller bestemor og bestefar er her for en stund. Da slipper nemlig en stakkars hund å sløve alene i buret sitt hele dagen. Det blir gjerne både én og to turer og flust med hemmelige småsnacks. Og snart – veldig snart – skal vi ha vår årlige alene-uke på hytta. Høst og hundeliv er herlige greier!

Sånn kan for eksempel hundeliv hos bestemor være …
En liten skattejakt under et overhengende berg
… og oppdagelsesferd i trollskogen

Klar for kaldere vær

Nok et genserprosjekt er i mål, denne gangen en nokså varm og ordinær ullgenser. Nå kan bare høsten vise seg, for jeg er klar. Bildet er tatt rett etter en tur med hunden, jeg kan skrive unde på at den holder meg varm (ja, både genseren og hunden, altså!).

Nokså varm etter en spasertur i ny genser

Dett var dett

Første høstdag er et faktum. De siste dagene har vi hatt noen uvante glimt av både sol og varme. Det har vært kjærkomment, men nesten litt vanskelig å utnytte fordi glimtene har vært litt i korteste laget eller konsentrert midt i arbeidstiden. Nå er vel sommeren over for i år?

Allikevel har det blitt en del bonusturer i tidlig kveldssol med Lukas, og det er jo alltid koselig. Og så smiler han litt, til og med 🙂

Den siste sommersolstrålen i år?

Sommerfugl og sommerdag

Dette må vel kunne kalles sommerlig turfølge? Den vakre lille sommerfuglen satte seg ned på hundebåndet et lite øyeblikk. Kameraet lå i lomma – noen ganger skal man ha litt flaks for å få fanget varme øyeblikk.

Takk for følget, lille skjønnhet!

La grande finale

Siste feriedag og nydelig vær!

Ka’ du trur, Lukas, ska’ vi dra på sjøen?

Vi var superheldige og fikk være med på båttur til Fortet – Utvorda Festning – en tur som gutta har ønsket seg hele sommeren. Det var litt småruskete (les: vind) der ute, men vi fant en fin liten vik der vi grillet og koste oss.

Bestemor og bestefar på utkikk etter den fineste rasteplassen
Tre gode gutter på svabergklatring

Tobias og Lukas var nærmest bading, men det var nok en smule kaldt i sjøen der også.

Lukas og Tobias tester badetemperaturen
Luftig sprang på svaberget

Vi ruslet en liten tur opp i festningsverket og kikket på kanoner, bunkerser og ruiner, og ikke minst den flotte utsikten.

Vakker havutsikt fra fortet – SanMar langt der nede

På hjemvei fikk vi enda litt mer rufsete sjø, Lukas har virkelig satt sjøbein nå. Olav dorget litt etter blankfisken, men den glimret (haha) med sitt fravær – som vanlig.

Får du noe, pappa…?

Det var en flott heldagstur og en super utnyttelse av sommerferiens siste soldag. Vi må vel bare si at vi har ladet opp til arbeidslivet for en stund nå. Og glede oss til neste ferie og hyttetur!

Lukas er turist

Vi hadde et par timer å slå ihjel mens gutta badet i Oasen, dermed gikk turen til Klompen. Man burde ta slike turer oftere. Der oppe var det i alle fall blitt veldig fint siden sist jeg var der, med nye benker og grill og greier.

Lukas studerer Namsos fra en ny vinkel

Ganske utrolig å tenke på hvordan det så ut her i krigsårene. På minnetavla oppe på Klompen er det bilder fra ulike tidsperioder, men det regnet sånn da vi var der at det var vanskelig å få noe fornuftig ut av bildene…

Namsos slik byen så ut etter bombing i 1940

Kårstubukta

Jeg har en (u)vane – jeg lager mine egne stedsnavn rundt omkring. Kubakkan, for eksempel. Det heter jo egentlig ikke det oppi bakken her. Men inni hodet mitt er det veldig riktig navn på bakkene der det beitet kyr i gamle dager. Og etter hvert så skjønner i alle fall mine nærmeste hvor jeg har vært når jeg bruker navnet omatt og omatt.

På Vikan står den gamle kårstua som tilhørte gården fortsatt. Nedenfor den er det en fin liten bukt med en fin liten badestrand. Og hva er vel mer naturlig enn å kalle den for Kårstubukta? Det er en veldig passe liten spasertur fra hytta og morgenturen med Lukas går ofte dit. Han synes det er morsomt å vasse i sjøkanten, og nesten like morsomt å gjemme seg i det høye gresset der blomsterenga skråner ned mot sjøen.

En glad liten hund på søndagsmorgentur – både blomstereng og sandstrand