Tag: tur

Prosjekt rogn

Nå greide jeg ikke vente lenger, det er så mye flott rogn i år. Jeg har plukket litt på hundelufteturene, og nå er geleen i boks – eller på glass. Kanskje jeg skal lage enda en omgang, for det er snadder å ha sammen kjøttmat (gjerne i stedet for tyttebær) eller som smakstilsetning i en god hjemmelaget saus. Rognebærene ser nesten ut som miniatyrepler, eller tomater, har du sett det?

Et perfekt rødt eple, en tomat eller et rognebær?
Råvarene
Kokeprosess
To glass med rosa-orange gelé

Oppskriften er veldig enkel, på grunn av stort innhold av pektin i rognebærene trenger du ikke baske med gelatin for at det skal bli til gelé.

Bruk ca 2 dl vann per kilo bær. Plukk bort alle mørke og stygge bær og kok dem under lokk til de faller sammen, gir fra seg farge og saft. Saften siles fra bærene gjennom et silnett eller en fin sil. Mål opp mengden saft og gi den et nytt oppkok. Rør inn ca ¾ kg sukker per liter saft. Kok uten lokk i noen minutter. For å sjekke om geleen er ferdig kan du helle litt på en skål og la den stå til det har blitt hinne på den. Hvis den ikke trekker seg sammen med det samme når du trekker en skje gjennom, så er den ferdig. Hvis den flyter sammen så kokes geleen enda et par minutter. Geleen kan oppbevares på vanlige syltetøyglass, de kan skrus til med det samme og stivner i kjøleskap over natta.

Lukas bustebart

Vi koser oss med skogen i disse dager, både hjemme og på hytta. Været har vært skikkelig jojo, alt fra tropevarme til høststormlignende tilstander. Mer enn noen gang stemmer det at det finnes ikke dårlig vær, for det er nemlig deilig å komme seg ut uansett!

Lukas har avslørende spor i barten etter en snuse- og krafserunde

Hverdagene er her for fullt. Eller sånn halvfullt, i alle fall. Jeg jobber stort sett hver dag, men er avhengig av å ha tid og mulighet til både hvile og trening. Og så må Lukas ha turene sine hver dag. Dem er det godt å ha tid og overskudd til, det blir mest den treningen jeg får. Ennå er det grønt og frodig, men lufta begynner å bære preg av høst. Lukas blir aldri ferdig å utforske og snuse, og det er uendelig mange stier igjen å gå.

Vi går tur hver dag – kom da muttern, ikke vær så treg!

I morgen er det MR, omsider. Det blir spennende å se om det fører til fortgang i ting.

Ungdomskilden

På den lille, faste runden vår i marka bruker Lukas å stoppe for å drikke i kulpen foran bekken. Det er kjekt å hente nye krefter etter å ha løpt sikksakk opp og ned alle bakkene – rene ungdomskilden. På de varmeste dagene i sommer har det vært nesten tørt der, bare litt sildring. Denne uka var det rene fossen, og det bassenget! Det var nesten for mye av det gode, han ville jo ikke akkurat bade heller.

Oj, så mye vann da gitt....!

Matauk

Det er ikke så alt for ille å holde ut høstfornemmelsene når det er sopptid. Vi rakk en ganske bra tur i skogen før regnet kom, det er ganske kjekt at ikke all soppen er søkkvåt når den plukkes. Vi fylte kurven med kantareller, rødskrubb og steinsopp – de sistnevnte ble spist med én gang i en av våre sedvanlige spikersuppe-middager (som egentlig bare er en skikkelig gryte/lapskaus med alt vi måtte finne i skapene eller alt vi har lyst på). Det ble veldig godt! All kantarellen skal vi forvelle og fryse. Forrige kantarellfangst har vi tørket, det blir en ny erfaring for oss – spennende å se hva som er best å finne igjen utover vinteren.

Sondre med en finfin rødskrubb
Kantareller gjemt under en stubbe
Tid for finpuss av skogens gull!

Men så kom altså regnet – så til de grader! Vi valgte derfor å pakke oss hjemover, like greit å utnytte de grå dagene til litt praktiske gjøremål i heimen før skolestart.

Frøknan te’n Per

Her på Vikan går det kyr på beite. Det er frøknan te’n Per, det – han kaller dem det selv 🙂 Lukas syntes de var kjempeskumle, og jeg må innrømme at jeg syns de er uhorvelig digre jeg også…

Svært skeptisk liten hund – som la på sprang et øyeblikk etterpå

En solskinnsdag i ferien

Vi har gått en tur på fjellet, opp til Svanavatnet. Det var som alltid en trivelig tur, artig gjensyn med gamle minner.

Alle gutta mine på vei over myra mot Styggdalen

For tvillingene var det første tur helt frem til vannet, og da måtte det selvsagt bades.

Plask og lek – det var SÅÅ varmt…

Lukas storkoste seg på turen, han var til og med uti et myrhull (ufrivillig, tror jeg) der han måtte svømme i land. Det ser ut til at han blir mer og mer badehund i godt vær. Nå er ikke værmeldingene fremover veldig lyse, så vi får ta med det vi får!

Naturligvis

Det er mye fint å se ute i skauen, jeg skulle gjerne hatt evner og utstyr til å fange mye mer av dette på vakre naturbilder. For eksempel den lille mauren som hadde kapret et fraflyttet larveskinn:

En arbeider på vei hjem med dagens fangst

En blivende sommerfugl kom vandrende over verandaen, den leter kanskje etter et passende sted å foreta forvandlingen sin? Hadde vært artig å se hva denne skapningen blir til.

En åme på vei til sin neste tilværelse

Det er sopptid, tenk at jeg ikke fotograferte soppen ute i skogen – og at jeg ikke hadde med kurv til å legge soppen i. Det ble allikevel med hjem noen nydelige piggsopper – namnam!

Blek piggsopp, en av de aller beste spisesoppene

Og så er multene kommet. Jeg er så absolutt ikke noen bærplukker, men kanskje jeg hiver meg utpå for å ha multer til enda en likør?

... men jeg sier ikke hvor!

Skogtur med Alfred

Endelig – endelig! – kom Alfred på besøk til Lukas igjen. Etter en grundig snuse og bli kjent-runde var de to gutta svært så vel forlikte og storkoste seg på en fin tur i skogen. Litt konkurranse må man selvsagt regne med – det skulle helst være samme pinne eller samme kongle, og begge var svært så raskt på pletten når godbitene var innen rekkevidde. To nydelige hunder, ikke sant? Håper vi ser dere snart igjen; Karin, Jon og Alfred!

Lukas og Alfred vil helst ha den samme pinnen

 

Trivelig gjensyn

Jeg tror det må være omtrent tretti år siden jeg sist var på Estenstadhytta. Men det blir sikkert mange flere turer dit, nå som jeg igjen bor like i nærheten. Det var en fin sommerettermiddagstur, artig å gjenoppdage terreng, stier og snarveier fra den gang da. Det er herlig å ha marka rett utenfor døra, ingen tvil om det! Hytta er sommerstengt i hele juli, men vi kommer tilbake for å kjøpe deilige, digre boller og en kaffesup senere.

Lukas og Olav tar en pust i bakkene opp mot Estenstadhytta
Ganske rett opp og rett ned på denne turen
Slik ser turen vår ut på kartet
Meningsfylt skilting for de som ikke er godt kjent...?
Estenstadhytta er slik den alltid har vært – bare sommerstengt

Kulpen

Lukas ved drikkekilden sin oppi marka – her er det fast stopp på hver eneste tur. Bakken er ganske bratt opp hit, så jeg setter som regel pris på en liten pust i bakken jeg også (selv om jeg ikke drikker av samme vann).

Har vel ikke noe å si om man står i vannet man drikker, vel?
... eller legger seg ned litt på en varm dag