… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg strikker jevnt og trutt skjærgårdsgensere jeg. Det er herlig pausefyll mellom andre strikkerier, og jeg tror ganske sikkert alle skal få sine gensere før sommeren kommer for alvor.
Tro om alle mottakerne husker hvilken fargekombinasjon de valgte? 😉
Dette er Sita. Hun er en nydelig samojed-dame som bor i Tydal. Er hun ikke vakker?
Matmor Anita er både oppfinnsom, dyktig og driftig. Hun har samlet den herlige hvite pelsen fra Sita og spunnet det herligste garn av den. Og tenk, heldige meg fikk garn fra henne! Nå har jeg strikket et par vidunderlig hvite og fantastisk myke votter.
Jeg vurderer å gjøre noen småting med vottene før jeg tar dem i bruk, vet ikke helt hva ennå … Og så må jeg finne på noe å bruke resten av garnet til. Lue, kanskje?
Vet du hvordan en sau skal utnyttes? Denne tegningen gir en god pekepinn 🙂
Huhei, nå blir det strikking av venne-skjærgårds-gensere! Jeg har fått nesten fire og et halvt kilo (!) garn inn døra og gleder meg som bare rakker’n til å sette i gang hespetreet, nøstemaskina og strikkepinnene 🙂
Janicke fylte hele femten år denne uka og er jammen snart voksen!Jeg tenkte kanskje denne jakka kunne falle i smak, så jeg har tatt meg sammen og gjort den helt ferdig nå, med perlemorsknapper og det hele.
Gratulerer med dagen fra Gullmo og Goffa ♥
Etter at jeg strikket skjærgårdsgenseren til meg selv fikk jeg en skikkelig boost i strikkerefleksen min. Jeg var rett og slett så fornøyd med både design, garn, produksjonskomfort og det ferdige plagget at jeg bestemte meg for å lage en liten kolleksjon av slike. Dermed inviterte jeg utvalgte nære jenter til å velge farger til sin egen versjon av denne genseren – som jeg naturligvis strikker til dem. Jeg blir glad for at jeg får strikke, og forhåpentligvis blir de glade for en nesten selvvalgt genser. Vinn/vinn, ikke sant?
Hillesvåg sitt ullgarn Ask hifa2 er vidunderlig å strikke med og har så utrolig mange fine farger å velge i! Hmmm… jeg tror jammen jeg må lage enda en til meg selv også, mens jeg venter på at jentene skal bestemme seg 🙂
Joa, den ble påbegynt i fjor – det må jeg tilstå. Men jeg gikk tom for garn og måtte etterbestille. Og så kom jula og stakk kjepper i post-hjulene. Men lille nyttårsaften kom endelig pakken min og jeg kunne fullføre prosjektet. Genseren er rask å strikke uten noen større krav til hjerneaktivitet og det passet ypperlig til fridager med masse film-kliss på tv.
Den er i sin helhet selvkomponert og jeg har gitt den navnet Skjærgård – fordi den har farger som passer til sjøen og fordi jeg tror den kan være god å ha på en kveld i sjøkanten på hytta.
Skjærgårdsgenseren er strikket i Ask HiFa2, med sorte striper av restegarn, som denne gangen tilfeldigvis var Sandnes minialpakka. Oppskriften finnes i hodet mitt, jeg deler selvfølgelig om noen skulle være interessert.
I hele år har jeg hatt ambisjoner om å bruke opp restegarn og rydde litt i garnlageret. Samtidig laget jeg meg en sparekampanje der jeg samlet hver eneste banderol fra nøstene jeg brukte og puttet ti kroner i en sparekasse per stykk. Og hvordan har det så gått?
Jeg har strikket opp 312 nøster i år. De aller fleste er på 50 gram, en del hespegarn på 100 gram hver. Totalt har jeg strikket klær, gaver og utstyr med mer enn 15 kilo garn! Sparekassen inneholdt altså 3.120 kroner, og det ble jo en brukbar slant til …nettopp! … nytt garn 😀
Det er på ingen måte tomt i garnhylla. Jeg har riktignok brukt mye restegarn, men selv om mønster er ypperlig til sånt så må jeg innrømme at jeg har nykjøpt garn til bunnfarge i de fleste tilfellene. Mamma fikk adventsmysterieskjerfet i bursdagsgave, det ble ganske så fint synes jeg. Det er fortsatt rester igjen, så jeg skal lage ett til tror jeg.
Jula har gått med til UFO-strikk (altså å gjøre ferdig uferdige objekter), og endelig er genseren med inspirasjon fra Surry Hills-jakka ferdig:
Og ettersom vi har vært barnevakt for vesle Bjørn ble det mang en tur ut i vinterværet!
… dette burde vært video så alle kunne få se hvor utrolig spretten minstemann er, må huske å filme neste gang!
Nå er nettene lange, og folk flest rundt meg stresser med innkjøp, vasking, pynting, baking og matlaging. Men ikke jeg. Jeg bruker en mengde fridager på å bli frisk etter å ha vært syk. Og så skal jeg bruke noen dager etterpå til å lage jul i heimen – uten stress.
… dette ser ut som en glimrende anvendelse av kjøttkverna!
Nå har jeg plutselig strikket enda en ishavsgenser. Denne gangen med litt lengre og videre ermer og uten tilleggsmønster på bærestykket. Det ble mye renere og finere synes jeg.
Halsen er litt videre enn på den forrige og de fleste småfeilene er borte. Hele genseren veier 230 gram. NÅ er jeg fornøyd.
Genseren skal hete Lagune – fordi lagunen på Brandalpynten i Ny-Ålesund er det mest spesielle stedet jeg noen gang har besøkt. Hvis jeg noen gang kommer til Galápagos eller lander på månen, så skal jeg garantert lage egne gensere også for det!