… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Ettersom den første puta ble tilegnet bilen min, så måtte det en til på pinnene. Denne gangen brukte jeg litt større pinner og strikket med dobbelt garn. Og så fikk jeg brukt opp to nøster med vakkert silke-tweed-garn som ikke var nok til så mye annet. Det sorte er også denne gangen Karisma.
Den siste puta ble naturlig nok litt større enn den første, og så er den lyseblå i stedet for hvit.
Lukas hadde tenkt å prøveligge, men måtte slukkøret konstatere at det ikke var redd opp til ham …
Renate slår til igjen, denne gangen med oppskrift på nye sokker – ankelsokker eller lange sokker. Jeg har teststrikket en mellomting, og er ganske fornøyd med resultatet:
Små prosjekter gjør også innhugg i lageret, denne gangen forsvant 76 gram Karisma.
Snille Renate har gitt bort oppskrift på dette vakre sjalet, og da måtte det jo enda et lagergarnprosjekt på pinnene. Jeg syns det ble litt lite, det skyldes selvfølgelig at jeg brukte tynt garn og tynne pinner. Men heftig blokking gjorde det likevel brukandes, så det skal bli gave til noen jeg er glad i 💜
Blokking er fantastisk effektivt!
Og kvalitetssikring er det som vanlig Lukas som sørger for 😂
Kjappstrikka og morsom vinterpute ♡ Denne skal få fast plass i bilen min.
Så snart jeg blir kjørbar igjen skal det bli både sjaining av bil og pute til glede og nytte. Jeg har nemlig savnet ei pute å ha i korsryggen når jeg kjører.
Puta er strikket med lager- og restegarn av Karisma. Link til Ravelry. 
Jeg trengte et mellomstrikketøy mens jeg tenkte ut et nytt prosjekt, og valget falt på babyselbuvotter – så jeg har noe å legge ved babyteppe til kommende småtasser.
Jeg fant ikke noen oppskrift i farta, bare dikta litt her og der. Mulig de ble litt rare, men så små babyer klager ikke, tenker jeg.
Jeg valgte å lage en bitteliten tommel, selv om det strengt tatt ikke trengs for de minste.
Vottene ble da ganske søte 🤎
Ettersom de er strikket i Shetland Soft på pinne to, så er de både tynne, lette og samtidig varme. Håper de en gang faller i smak!
Min nyeste kofte heter Gammel Sandvik, men for meg er den jo Ny 🙂 Jeg er veldig fornøyd med å ha komplettert den med bare lagergarn! Fortsatt er det litt å ta av der ute i hjerterommet, så jeg må bare pønske ut passende prosjekter.
Kofta veier 424 gram. Garnet er (selvfølgelig) Finullgarn. Knappene har jeg også plukket fra lageret, Litt imponert over match i farge på disse ultralette perlemorsknappene.
Noen dager rekonvalesens gir mange timer strikketid. Nå har jeg strikket enda et Prinseteppe, og denne gangen skal det brukes som dåpsgave. Veldig fornøyd med garnvalget – Shetland Soft fra Malsen og Mor – og syns det ble skikkelig delikat og lekkert i hvitt.
Teppet veier 154 gram. Etter ferdigstrikk ble det vasket, og deretter blokket. Nå gleder jeg meg til å gi det bort! ♡
En ny verdensborger må få en liten presang, tenkte jeg. Så jeg har strikket bittesmå selbusokker. De er riktignok alt for store til en nyfødt, men kan sikkert holde småføttene varme etter hvert.
Strikket i sort og hvit finull, bare noen gram rester som trengs til sånne.
Dette herme etter-prosjektet startet jeg på 1. juli 2015! Jeg hermet etter Gry Hege, kjøpte til og med nøyaktig samme garn. Hvorfor jeg aldri gjorde det ferdig skjønner jeg ikke, for det er jo et fantastisk flott sjal og et artig, annerledes strikkeprosjekt. Men nå altså – tadaaa – ferdig!
Så langt det lar seg gjøre bruker jeg bare ren ull når jeg strikker. Ren, norsk ull aller helst. Superwash-garn har jeg helt sluttet å kjøpe, men jeg må innrømme at det ramler inn noen gode ullkvaliteter som ikke nødvendigvis er fra gamlelandet innimellom. (Ikke i år da, i hele 2020 skal jeg bare bruke opp lagergarn, det har jeg jo lovet!)
Superwash er en kjemisk behandling, hvor en tynn plasthinne blir lagt utenpå ullfiberen, sånn at skjellstrukturen glattes ut og fiberen ikke filter eller toves. Dette høres jo tilforlatelig positivt ut, men er det egentlig det?
Gjennom omfattende kjemiske prosesser brytes fibrene i garnet ned og får en tynn plastaktig overflate. Dermed avgir sånt garn mikroplast, det minner om microfleece. Det er så lite av den at produsentene fortsatt får lov til å kalle garnet 100 prosent ull, men superwash reduserer flere av ullfiberens naturlige egenskaper, som jo er det aller beste med naturlig ull.
Visste du at ull fra naturens side har lukthemmende egenskaper? En akrylgenser vil ta til seg lukt mye raskere enn en ullgenser. Ull behøver derfor ikke vaskes så ofte, og du sparer miljøet for den belastningen hyppig vask gir. Jeg bruker å si at ull kan vaskes dersom den har fått flekker. Brukslukt kan du lett lufte vekk, heng plagget ute en dag eller så, så skal du se!
Superwash gjør at ullfiberen ikke renser seg selv i like stor grad. Fordi fiberen blir glattere vil plaggene raskere miste fasongen, blir større, eller siger. Krusen i naturlig ullfiber gjør at plaggene holder fasongen godt, og kan vare i generasjoner. Se bare på dette bildet der (minst) tre generasjoner i familien min bruker den samme genseren:
Superwash dukket opp i en tid da vaskemaskinene ikke hadde ullprogram, og håndvask var eneste alternativ. Nå har de aller fleste vaskemaskiner gode ullprogram, som til og med er mer skånsomme mot plaggene enn håndvask. Dermed skulle superwash være ganske så unødvendig.
Fortsatt spinnes norsk ull til kardegarn slik det tradisjonelt ble gjort i Norge. Superwashbehandlet garn lages av kamgarn der fibrene blir kjemmet, slik at de ligger i samme retning. Det er også lange tradisjoner for bruk av kamgarnstekstiler i Norge, men da primært i vevde stoffer, mens strikketradisjonen har vært dominert av kardegarn av ull.
I garnmarkedet er det en kjent sak at merking kan være misvisende eller villedende. Dette gjelder også merkingen av superwashgarn. Ting du bruker lang tid på å lage fortjener å vare lenge. Hvis du bruker norsk ullgarn vet du at garnet ditt ikke er superwashbehandlet.
Mange tror at ull ikke kan kokes, fordi plaggene angivelig krymper. I følge forskere stemmer ikke dette. For å krympe eller tove ull må ullen utsettes for bevegelse i en eller annen form. Så lenge ullplagg ligger stille vil ikke temperatur ha noen effekt. Dette er testet med forsøk, så disse forskerne vet nok hva de snakker om.
Men; hvis du hadde økt temperaturen utover ullprogram, og kombinert med hurtig sentrifuge, ville krymping, eller eventuelt toving, lett vært rett rundt hjørnet… Nå er det ikke sånn at ull ikke tåler sentrifuge. Dette ble også undersøkt ved forsøk med tre hastigheter, 400, 900 og 1400 omdreininger i minuttet. Resultatene viste at verken superwash-behandlet ullundertøy eller spesiallagde testlapper av ubehandlet ull, krympet mer når antall omdreininger økte. Ull tåler altså vaskemaskinens sentrifuge helt fint. Og; høyere fart på sentrifugen vil gjøre at klærne tørker raskere, og det er jo fint nå i vinterhalvåret.