Den dagen alle lå på gulvet

I dag kom endelig dagen. Vi skulle omsider hente Lukas hjem til oss! De siste timene og minuttene før vi skulle kjøre den korte veien til Ranheim var virkelig lange. Vi var kjempeutålmodige, men det gikk da på et vis.

En av valpene reiste allerede i går, det var lillesøster i flokken som har flyttet til Namsos. Vi håper selvfølgelig at vi skal treffes når vi kommer oss avgårde til hytta om ikke alt for lenge.

Besøket hos Tanja ble ganske kort denne gangen. Jeg skjønner veldig godt at det er litt trist når valpene reiser, og at det var like greit å få unna formalitetene og avreisen så enkelt som mulig. Vi skal selvfølgelig besøke hverandre igjen! Og en stor takk til Revehiet for en nydelig hund og en start i livet for Lukas som ingen andre kunne gjort bedre!

Kjøreturen hjem gikk veldig fint. Det var bare så vidt lyd fra buret, og jeg tror både vi og Lukas synes det gikk smertefritt. Vel hjemme var nok ikke halen like munter med det samme, men det tok jammen ikke mange minuttene før Lukas skjønte at vi var de samme som han har rukket å bli litt kjent med. Jeg tror også det hjalp at skjerfet han har slåss med på de siste visittene var med. Det ble i alle fall raskt annektert og plassert i kroken hans. Og halen reiste seg, derfra og til nå har det vært munter logring.

Alle har hatt sin tørn på gulvet. Det er i grunnen der Lukas er, og det er der vi får mest kontakt med ham. Det er mye å bli kjent med og mange krinkelkroker å utforske. Enn så lenge er stua og kjøkkenet blitt kjente områder, og allerede etter et par timer slo Lukas seg til ro inne i buret sitt med teppet, skjerfet og de innkjøpte lekene. I tillegg har han plukket med seg et par andre gjenstander som helt klart blir hans – en liten bamse etter Fredrik og en sprellemann som Olav laget på skolen for 40 år siden.

Jeg syns de første timene har gått veldig fint, og det er herlig å omsider ha fått den lille sjarmøren hjem. Nå gleder vi oss til en god helg med både dagslys og god tid til å kose, leke og bli bedre kjent.

Real arbeidsøkt

Nå har vi gjort ferdig den store flyttejobben med telematikkrommet som en god topping. Rommet var ganske kaotisk før vi begynte.

Tor smiler – ennå

Denne gangen var vi 4 1/2 person i 12 timer – eller fire i seks timer og fem i seks – sånn omtrent. Det meste gikk bra, noen skjær dukket opp i sjøen sånn omtrent klokka tre om natta, men vi vurderte det til ikke-kritisk og tidsnok å rette siden. Her er en mini-video av jobben fra vi tømte rommet og til siste kabel var på plass.

Definisjoner

Hva er forskjellen – eller likheten – mellom et teppe, en matte og et pledd? Mange jeg kjenner bruker disse om hverandre på andre måter enn jeg ville gjort, så nysgjerrigheten min endte opp i en liten leteaksjon.

teppe n2 (norr tapit, gj lty tappet el. teppet, fra lat. tapetum, jf tapet)
1 vevd el. knyttet stoff til å legge på golvet el. over senga, el. til å henge på veggen golvt-, senget- / banke t-r banke teppene for å fjerne støv, smuler o l / legge t- i stua særlig legge vegg-til-vegg-teppe / t-t går opp for første akt sceneteppet / feie problemene under t-t skyve problemene foran seg, fortie problemene og håpe at ingen andre oppdager dem
2 dekke som minner om et *teppe (1) snøen la sitt hvite t- over åkeren

matte f1 el. m1 (gj lty fra lat.)
1 (flettet el. vevd) golvteppe (til å tørke av føttene på); fillerye dørm-, golvm-, kokosm- / holde seg på matta overf: (eg ‘bli stående på dørmatta’) te seg rimelig og sømmelig, holde seg i skinnet

2 madrasslignende underlag for turn, bryting o l
3 dekke, lag gressm-

pledd n1 (skotsk-gælisk plaide) tykt (rutet) ullteppe, reiseteppe

Så man skal altså holde seg på matta så man ikke blir kalt inn på teppet. Om så skulle skje, kan man alltids varme seg under et pledd etterpå… Jeg tror ikke jeg fant noen entydig definisjon på verken materialbruk, anvendelse eller andre regler.  Men hva er egentlig forskjellen på et golvteppe og en golvmatte? Eller et ullpledd og et ullteppe? Er det noen forskjell? Jeg kjenner at det er feil å snakke om pleddet på golvet eller matta på senga. Men ellers er det kanskje bare greit?

Å gå på med krum hals

Nå er det onsdag, og jeg må si at jeg sjelden har sett mer frem til helg! Det kommer nok til å smake ekstra godt med avspasering fredag, særlig siden jeg også venter på den store begivenheten; Lukas kommer hjem på ettermiddagen.

Men først er det mye som skal på plass på jobb. Vi nærmer oss toppen av kaoskurven i forbindelse med flytting av en drøss med folk og kontorer. I morgen skal det hele toppes med ommøblering, omkonfigurering og ompatching av 13 svitsjer med 551 porter og nettpunkter. Det er sikkert forståelig at dette er en ekte tunga beint i munnen-jobb!

Rommet vi skal kable opp på nytt lider under samme (mangel på) omsorg som maskinrommet i kjelleren som vi tok hånd om i desember. I løpet av årene har vi overtatt mer av kontorarealene enn det vi planla for da vi flyttet inn. Vi har anskaffet mer utstyr, og er nå i den heldige situasjonen at vi kan kable opp så å si alle potensielle nettpunkter – ikke bare prioritere etter bruk og behov. Den største utfordringen ligger nok en gang i å oppnå strukturert kabling i første omgang. Deretter å greie å beholde systemet med fornuftig styring av kontrollert adgang. Forløpig ser datarommet i kjelleren fint ut, håpet er at telematikkrommet skal bli nok et rom vi kan vise frem som eksempel på hvordan det kan gjøres.

Planen er å rekke alt mellom arbeidstidens slutt torsdag og arbeidstidens start fredag. Jeg er redd det betyr en real mengde nattarbeid, men vi er fire effektive personer (skrytepaver!) som gyver løs på oppgaven og jeg har tro på at det skal gå! Rapport følger, selvsagt – når jeg våkner en gang etter bortimot et døgns jobb. Wish us luck !

Her er noen eksempler på hvordan vi kunne endt opp… Sjekk videoen nederst på siden, den er ikke så verst illustrerende for hva vi har gjort og det vi skal gjøre nå. 🙂

15 år på samme arbeidsplass

Det er kanskje ikke så vanlig nå for tiden? Noen sier til og med at det er taktikk i å skifte jobb ofte, gjerne hvert tredje-femte år. Jeg syns egentlig det er ganske greit å slippe å skifte, jeg. Jeg kjenner stedet, folket, innholdet. At det har gått 15 år siden 1. februar 1995 er ganske rart. Det virker som det var nettopp. Men jeg trives med jobben min og ikke minst kollegaene. Jeg tror sannelig de skal få slite med meg enda en stund i UNINETT.

Her er en liten bildekavalkade fra ulike jobboppdrag og noen sosiale aktiviteter. Det har vært mye moro. Gratulerer til meg 🙂